Imam Abdelali Mamoun (i midten) advarer mot splittelse. FOTO: ESPEN LØKELAND STAI

Frykter et mer splittet Frankrike

Det advares mot et mer splittet Frankrike etter terroren i Paris. – Vi kan bare ikke la det skje, sier imamen Abdelali Mamoun.

 

PARIS (Dagsavisen): – Ser vi starten på en krig?

Abdelali Mamoun lar spørsmålet henge i lufta. Det er mandag ettermiddag i Paris. Byen er fortsatt preget av sorg etter at minst 132 mennesker ble drept under en serie terrorangrep i den franske hovedstaden. Ved konserthallen Bataclan, der det blodigste angrepet fant sted, fortsetter folk å strømme til. For å legge ned blomster. Tenne lys. Minnes ofrene for terroren.

LES OGSÅ: Hva er IS og hva vil de?

Hva nå?

Mindre enn tre dager etter de brutale angrepene er det ett spørsmål som går igjen hos de vi snakker med: Hva nå? Skal Frankrike makte å stå samlet? De fleste svarer ja. De tror landet skal komme seg samlet gjennom dette. Samtidig uttrykker mange frykt for at samfunnet skal bli mer splittet. Mer polarisert.

Mamoun er blant dem som advarer mot en slik utvikling. Han er et kjent ansikt i fransk offentlighet. Født og oppvokst i Mantes-la-Jolie, fem mil nordvest for Paris. I et av mange boligområder som ble reist på 1960- og 1970-tallet, og ble hjem for mange av arbeidsinnvandrerne som kom til landet fra tidligere franske kolonier i «Les trente glorieuses». De ble billig arbeidskraft for landet i en periode med økonomisk ekspansjon, men ble hardt rammet da industridøden og massearbeidsløsheten slo inn.

I dag er Mamoun imam ved en moské i forstaden Alfortville, i Val-de-Marne, i det som har vært kjent som «det røde beltet» nord for den franske hovedstaden. De siste dagene har han gjennom franske tv-skjermer oppfordret imamer til å ikke bare fordømme, men å ta en aktiv rolle i kampen mot terror, og arbeidet mot radikalisering.

I går ledet han an da imamer samlet seg ved sperringene for å synge La Marseillaise, den franske nasjonalsangen, og legge ned roser i havet av blomster som har vokst seg større for hver time.

LES OGSÅ: Tilbake fra terroren

Frykter hatretorikk

Mamouns svar på eget spørsmål er nei. Og landets felles oppgave er å sikre at det ikke skjer, sier han:

– Hele Frankrike må være der for å sikre at det ikke skjer, at vi ikke får en situasjon ute av kontroll. Vi kan ikke ende der, vi kan rett og slett ikke la det skje.

Det er ord han får støtte for fra Sylvie Delanne. Hun forteller at hun har flyttet ut av byen, men at hun nå er tilbake i sin gamle bydel, et «område der folk har kjempet for friheten gjennom generasjoner», et område hun er stolt over å ha bodd i, slik hun selv uttrykker det.

Delanne sier hun er redd for at folk skal la seg lokke av hatretorikk, enten det er fra den ene eller andre siden.

Unge franske muslimer har i franske og utenlandske medier uttrykt frykt for økt hat mot muslimer i kjølvannet terrorangrepene. Delanne mener det er grunn til å frykte dette.

– Du skal vite at det er mange franskmenn som er sånn, som ikke kjenner muslimer, og ser på dem som djevelen selv, sier hun og fortsetter:

– Vi kan gå mot et mindre samlet samfunn. Dessverre. Men vi skal gjøre alt for at det ikke skal skje. Vi skal ha tro på dem som vokser opp nå, og jobbe for at de skal bære med seg andre verdier enn hat.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil rydde opp

Mens flere detaljer om gjerningsmennene bak terroren ble kjent, varslet statsminister Manuel Valls at vil stenge moskeer der muslimer blir radikalisert. I et intervju med RTL sa han at landet må «stenge moskeer og andre steder som angriper republikkens verdier». Utenlandske statsborgere som bidrar til radikalisering bør sendes ut av landet, mener han.

Abdelali Mamoun sier han støtter den harde linjen regjeringen tar til orde for.

– Vi må jage disse slangene som sprer kaos i samfunnet vårt ut av hulene sine, sier han og legger til at det må ryddes opp i moskeene:

– Vi skal ikke stenge moskeene våre, men vi skal renske dem for alle elementer som bidrar til å spre hat og kaos i samfunnet vårt.

Imamen er overbevist om at han har flertallet av landets fem-seks millioner muslimer med seg.

– Det store flertallet av muslimer franske er republikanske muslimer, moderate, som ønsker å forene troen og det republikanske. Jeg aksepterer ikke en splittende diskurs som sier at enten er du muslimsk, eller du er fransk. Vi er franske og muslimer. Vi er muslimer og franske. Det ene står ikke foran det andre. Min religion tilhører det private, sier han.

SVERRE LODGAARD: I terrorens tid

Møter motstand

Mens Mamoun sier han støtter en hard linje fra regjeringen, møter president François Hollande motstand fra landets tidligere konservative statsminister Dominique de Villepin, etter at franske kampfly søndag kveld bombet en rekke mål rundt Raqqa i Syria.

– Av erfaringen vet vi at slike angrep ikke gir de resultatene vi ønsker oss for å bli kvitt terroristene, slo Villepin fast i en debatt på fransk TV. Villepin mener Hollande har «gått i fella» til «en bande av fanatiske drapsmenn» som ønsker å splitte landet.

LES OGSÅ:

– Frankrike ekstremt utsatt

Politiet frykter radikalisering

– Alltid forbindelse til Molenbeek

KOMMENTAR: «Lørdag kveld kom jeg hjem. Det var til å grine av

– Kun militærangrep virker ikke

KOMMENTAR: Keep on rockin’ in the free world

Terrorister går mot mykere mål

Frankrike advarer om nye terrorangrep

Frankrike angriper i Syria – Storbritannia rasler med sablene