Frykter dødeligere andre koronabølge i Europa

Smittetallene stiger igjen i Europa, og flere land har nok en gang innført strenge restriksjoner i kampen mot viruset.

– Noen land, som Spania, Irland og Nederland, innførte tidligere strengere restriksjoner enn oss. Likevel er vi er alle på samme punkt nå: Overveldet av en andre bølge som vi nå vet vil være vanskeligere og mer dødelig enn den første, skrev Frankrikes president Emmanuel Macron på Twitter tidligere i uka.

Siden koronapandemien brøt ut har det vært snakk om smittebølger, og flere omtaler situasjoner nå som den andre bølgen. 

Bare den siste uka har en rekke land, som Frankrike, Belgia, Kroatia, Tsjekkia, Tyskland, Polen, Portugal, Storbritannia og Ungarn satt nye rekorder i antall bekreftede smittede, skriver Time Magazine.

– Det kan ikke være noen tvil om at den andre bølgen er her nå. Det gjenstår å se hvor ille det blir, skrev BBCs helsekorrespondent Nick Triggle i starten av oktober.

Les også: Ny smittebølge tvinger Europa til å stenge ned på nytt

100 år tilbake 

Bølger av en infeksjon er en beskrivelse på kurven i et utbrudd, med økning og fall i nye bekreftede tilfeller, forklarer nyhetsbyrået Reuters.

Da forskere i vår snakket om sannsynligheten for en andre bølge av covid-19, baserte de det blant annet på utviklingen i spanskesyken som herjet for 100 år siden. Mellom 1918 og 1919 tok influensaepidemien livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker. Viruset dukket først opp i en forholdsvis mild variant våren 1918, før det ser ut til å ha mutert da smittetallene igjen økte om høsten, ifølge Reuters.

Den andre bølgen, høstepidemien, var den hardeste. 

I tillegg kom spanskesyken i en tredje bølge, vinterepidemien 1918-1919.

Spytting sprer spanskesyken, advarer denne plakaten i Philadelphia fra oktober 1918. Foto: AP/NTB

I tillegg til spanskesyken så forskerne på svineinfluensaen i 2009 for å forutsi utviklingen av koronapandemien.

– Begge disse startet med en mild smittebølge på våren, fulgt av en ny oppblomstring på høsten, skriver forsker Lisa Lockerd Maragakis i en tekst fra Johns Hopkins Medicine.

Les også: – Vi kan ikke stole på tallene, verken da eller nå (+)

– Ganske tydelig

For å kunne si at en bølge har tatt slutt, må viruset ha vært under kontroll og antall tilfeller ha falt betydelig, skriver BBC.

– Det er ofte ganske tydelig. Du ser en økning som involverer en annen gruppe mennesker etter at infeksjonene i den første gruppa har blitt færre, sier epidemiolog Jessica Justman ved Columbia Universitys Mailman School of Public Health til Reuters.

I Norge og mange andre europeiske land har det siden i sommer vært størst smitteøkning blant yngre, før smitten nå utover høsten har begynt å spre seg til også andre aldersgrupper. 

Spredning om vinteren

En andre bølge, eller nye smittetopper, kan komme hvis land åpner opp for mye, for tidlig, advarte flere før den siste tidas oppblomstring av smitte.

Konsekvensene av gjenåpning kan ta en måned eller mer før de blir tydelige, skriver Maragakis hos Johns Hopkins Medicine. Utviklingen kommer også an på hvordan folk oppfører seg, og om de begynner å bevege seg mer rundt.

Koronavirus, som er en gruppe virus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse til luftveisinfeksjon, er ofte mer utbredt om høsten og vinteren. Eksperter venter at også tallet på koronasmittede vil øke i vinter, ifølge CNN. Det er blant annet fordi vi tilbringer mer tid inne, hvor ventilasjonen er dårligere.

Henger igjen fra spanskesyken

Pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund sa i april at han trodde dagens pandemi kunne vare lenge.

– Vi vet ikke hvor mange bølger som kommer. Det er ikke overraskende hvis det varer ut året, og kanskje neste år også. Så lenge det finnes steder hvor viruset ikke har vært, vil det fortsatt sirkulere, sa Mamelund til Dagsavisen.

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i sin rapport denne uka at det er en betydelig økning i antall rapporterte tilfeller, og at planen nå er å unngå en ny bølge.

Ikke alle snakker om utviklingen i form av bølger. Det er bare én bølge for koronaen, sa Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU, til Dagbladet i august.

– Dette med en bølge nummer to, er bare noe som henger igjen fra erfaringer med spanskesyken, sa han da.

Ifølge ham er det én voksende global bølge, og det vi har sett i høst er en  «forutsigbar konsekvens» av for rask åpning av samfunnet. Både innad og for turister og nordmenn på utenlandsferie, skriver avisa.

Les også: Frykter ny smittetopp i USA – kort tid før valget

Hva gjøres i Europa

Storbritannia, Frankrike og Tyskland er blant landene som tar nye grep etter at smittetallene den siste tida har nådd nye høyder.

Neste torsdag stenger England ned samfunnet for å forhindre spredning av koronasmitte, sa Storbritannias statsminister Boris Johnson lørdag kveld. Blant annet stenges restauranter og barer.

Natt til sist fredag trådte nye restriksjoner i kraft i Frankrike, med strenge regler for hvem som får forlate hjemmet. Barer, restauranter og andre virksomheter må holde stengt. Skoler og universiteter skal imidlertid fortsatt holde åpent.

En politimann kontrollerer en kvinne på gata i Paris samme dag som landets strengere koronaresitriksjoner trådte i kraft. Foto: Charles Platiau/Reuters/NTB

Intensivavdelingene ved franske sykehus er i ferd med å fylles opp, og dødstallene har ikke vært høyere siden april, skrev BBC tidligere denne uka.

Tyskland stenger ned mandag 2. november. Restriksjonene vil ikke være like strenge som i nabolandet, men barer, restauranter, teatre og treningsstudioer er blant dem som må stenge dørene.

Ellers i Europa må barer og restauranter i Italia stenge klokka 18, med unntak for søndager. Spania innførte tidligere i oktober et nasjonalt portforbud.

Mange land tester flere nå enn i første fase av pandemien, men det alene kan ikke forklare økningen. I Belgia og Tsjekkia er det nå flere av dem som testes, som tester positivt, sammenlignet med tidligere, ifølge Time.

Les også: Før valget i 2016 sa han at Trump ville vinne. Her er hva forskeren sier i år (+)