Verden

Frykter barn blir tvunget ut av skolen

Barn over hele verden risikerer å bli permanent utestengt fra skolen som følge av korona, frykter Redd Barna.

«For første gang i historien har en hel generasjon barn over hele verden mistet tilgang på utdanning», slår en fersk rapport fra Redd Barna fast.

– Grunnen til at vi slår alarm er at dette kommer på toppen av en eksisterende utdanningskrise. Allerede før koronaepidemien konstaterte UNESCO at med «business as usual» så ligger vi an til å ikke oppnå et eneste delmål under FNs bærekraftsmål nummer 4, som omhandler utdanning.

Dette forteller Ragnhild Therese Nordvik, som er leder for utdanningsseksjonen i Redd Barna.

– Over tid har det manglet finansiering og fokus på utdanning, sier hun til Dagsavisen.

Tolv land særlig utsatt

I rapporten uttrykker organisasjonen bekymring for tilbakeslag i særlig tolv land: Niger, Mali, Tsjad, Liberia, Afghanistan, Guinea, Mauritania, Jemen, Nigeria, Pakistan, Senegal og Elfensbenskysten. 

– Vi har sett på 73 lav- og mellominntekstsland, og kommet fram til at det i disse tolv landene er ekstremt høy risiko for frafall i utdanning. Mye av analysen i rapporten baserer seg på hvor barn er mest sårbare fra før, sier Nordvik.

Ifølge rapporten er skolen nå stengt for nærmere 1 milliard skoleelever på verdensbasis. På grunn av covid-19 har mange familier opplevd en dramatisk nedgang i inntekt.

For å bøte på den økonomiske situasjonen kan dette føre til at barn blir tvunget ut av skolen og inn i arbeidsmarkedet på permanent basis, frykter organisasjonen.

Afrikanske land dominerer listen

Niger topper listen av land som har «ekstrem risiko» for økt frafall i skolen. Allerede før epidemien var 63 prosent av barna i landet ikke innskrevet i skolen. Samtidig er landet et av verdens minst utviklede, ifølge FN, og det har en særs ung befolkning: Halvparten er under 15 år. Dette gjør befolkningen særlig sårbar for en utdanningskrise.

Også Mali blir trukket fram som et av landene som står særlig i fare for tilbakeslag. Fra før av er landet et av verdens fattigste, ifølge FN-sambandet. Siden 2012 har lokale myndigheter, separatister og islamister vært i voldelig konflikt. Det har ført til en enorm flyktningkrise internt i landet, der over 200.000 mennesker var internt fordrevne ved utgangen av 2019.

Både Mali og Niger er på Flyktninghjelpens liste over verdens mest forsømte kriser. Begge landene har vært herjet av jihadisme og etnisk krigføring over flere år, og har opplevd en forverret sikkerhetssituasjon den senere tiden. Trusselen fra væpnede konflikter og terrorisme tvinger stadig flere skoler til å stenge.

Les også: Flukt er eneste mulighet

Frykter for jentene

Redd Barna trekker også fram at jenter er særlig utsatt for opphold i utdanningen sin. Ved å være utenfor skolen vil jenter i økende grad oppleve risiko for kjønnsbasert vold.

– I tillegg vet vi at når familier blir fattigere så vil døtre i større grad bli giftet bort, bli gravide og få barn tidlig. Dermed returnerer de ikke til skolen, sier Nordvik.

Et land der mange jenter allerede før koronautbruddet sto utenfor skolen - og som også er på listen til Redd Barna - er Afghanistan. Selv om det internasjonale samfunnet gjennom bistand har forsøkt å demme opp for Talibans kamp mot jenters skolegang, er det fortsatt mange jenter i landet som ikke har tilgang på utdanning.

Av 3,7 millioner afghanske barn som ikke går på skolen, er 60 prosent jenter. 

En av utfordringene er mangelen på kvinnelige lærere, som fører til at familier vegrer seg for å sende jentebarn på skolen. Seksuell trakassering er også ofte et problem for afghanske skolejenter. Konflikten mellom Taliban, føderale myndigheter og internasjonale styrker har dessuten preget landet i tiår, og voldelige angrep fra opprørsgrupper har ofte rettet seg mot nettopp afghanske skoler.

Les også: Millioner av afghanske barn nektes skolegang

Skolegang i verdens verste krise

Jemen er i dag verdens verste humanitære katastrofe, ifølge flere nødhjelpsorganisasjoner som har folk på bakken i landet. Etter over fem år med krigsherjinger har 80 prosent av befolkningen behov for nødhjelp, samtidig som tallet på underernærte barn har nådd 2,1 millioner. På toppen av dette har korona blitt en faktor som vil påvirke tilgangen til utdanning framover, ifølge Redd Barna. Under den pågående epidemien blir skolene blant annet benyttet som karantene- og isolasjonssentre i hele landet, noe som følgelig vil ha konsekvenser for utdanningstilbudet i uoverskuelig framtid.

Nordvik trekker fram den pågående spenningen mellom et kortsiktig og et langsiktig økonomisk perspektiv. 

– Men det finnes gode utregninger på den faktiske kostnaden for land med en lavt utdannet befolkning. Det ene er at utdanning for enkeltmennesket er nøkkelen ut av fattigdom, men vi ser jo hvor viktig utdanning er for samfunnene forøvrig.

Les også: Jemen må få en pott på statsbudsjettet (+)

Vil ha en global utdanningsplan 

Nordvik forteller at Redd Barna ønsker en global utdanningsplan som må kartlegge hvor de største behovene finnes i kjølvannet av koronaepidemien. Hun håper Norge vil gå i bresjen.

– Norge har tatt en global lederrolle på utdanning, og vi håper at den trenden vil fortsette.

En kommer heller ikke utenom økt pengestøtte, mener hun.

– Det er ikke nok å formane land om at de selv må prioritere utdanning i sine budsjetter, da det for en del av de fattigste landene faktisk ikke er mulig. Når økonomien krymper som følge av korona vil disse landene være avhengig av mer hjelp, som gjeldsslette og økt bistand.

Les også: Hamskifterne

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen