Landet har gjennomført demokratiske valg, fått ny grunnlov og har unngått storkonflikt. Samtidig sliter landet med sikkerhet og økonomi. Her fra en gate i hovedstaden Tunis i november, der spesialstyrker er til stede. FOTO: FETHI BELAID/NTB SCANPIX

– Frykten må ikke ta oss tilbake

Terrortrusselen fører til harde mottiltak i det nyfødte demokratiet. – Vi må passe oss for å gå tilbake til det samfunnet vi ville vekk fra, advarer ekspert.

Når Den tunisiske dialogkvartetten i dag mottar Nobels fredspris, er det snart fem år siden den arabiske våren startet nettopp i Tunisia. 17. desember 2010 tente gateselgeren Mohamed Boazizi på seg selv. Det ble en hendelse som skulle utløse protester som bare økte i omfang og styrke, og som raskt spredte seg til andre land i regionen.

LES OGSÅ: – Fredsprisen et viktig signal og bra timing

Hårfin balanse

Fem år senere har Tunisia avholdt flere demokratiske valg, fått en ny grunnlov og samtidig klart å hindre stridigheter i å utvikle seg til voldelig konflikt.

Men landet sliter alvorlig både med dårlig økonomi og en økende terrortrussel: landet har sett tre store angrep fra Den islamske staten (IS) bare i år, to av dem mot turister. Det har ført til en ny terrorlov, og ikke minst et sterkt ønske om en tøff respons.

Balansegangen mellom behovet for å sikre trygghet med harde tiltak og å sikre at menneskerettigheter blir ivaretatt er hårfin, påpeker flere samfunnsaktører i Tunisia, som har en historie som en politistat.

Amine Ghali, programdirektør i den regionale organisasjonen al Kawakibi Democracy Transition Center, mener nettopp Tunisia er svært sårbar i denne fasen.

– Denne balansen er en utfordring også for land med en historie med respekt for menneskerettigheter. Det blir en enda større utfordring for et land i overgangsfasen, uten en slik tradisjon. Vi har ennå ikke sterke institusjoner eller noen sterk praksis for å beskytte, fremme og bevare menneskerettigheter, sier Ghali i et intervju med Dagsavisen.

– Dessverre ser man også en stemning blant mange i folket der tanken er at «vi trenger sikkerhet, og om sikkerhet går på bekostning av menneskerettigheter, så må vi kanskje gi opp noen av dem», sier Ghali.

Han mener land som har oppgitt sivile rettigheter for sikkerhet, mister begge deler.

– Det trenger ikke være noen motsetning mellom disse målene. Den mest konstruktive tilnærmingen er å insistere på at man må bygge opp institusjoner og lover som ivaretar menneskerettigheter, selv i perioder med frykt og utrygghet der man har tendens til å ville akseptere unntak, sier Ghali.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vant til brutalitet

Al-Kawakibi Democracy Transition Center arbeider nettopp med den demokratiske overgangen i Tunisia og med de samme temaer i regionen for øvrig.

Ghali sier sikkerhetsstyrker og politi i Tunisia er vant til brutale metoder, og at politiet langt fra er reformert. Med den overhengende terrortrusselen i Tunisia er arbeidet for sivile rettigheter truet.

– Det er en enorm fare for å gå tilbake. Om vi ikke reformerer politiet vil det kanskje innen fire-fem år fort ty til de gamle vanene med brutalitet og vold. Og mer viktig: politiet nyter fortsatt full straffrihet, og vil veldig gjerne beholde denne privilegerte statusen, sier Ghali.

Ghali er i Oslo i forbindelse med arrangementene rundt fredsprisutdelingen, og deltok på et Tunisia-seminar i Oslo tirsdag. Der var også blant andre parlamentsmedlemmet Souhail Alouini, som representerer Nidaa Tounes, et av partiene i regjeringskoalisjonen.

Også han peker på økonomien og manglende sikkerhet som Tunisias to store utfordringer.

– Den største fienden av demokratiet er terrorisme. Terroristene som truer oss gjør det nettopp fordi de ikke vil ha demokrati. En av våre største kamper er den mot terrorisme, men vi må ikke glemme menneskerettighetene. Jeg vil ikke akseptere å gå tilbake til det Tunisia vi hadde, sa Alouini under konferansen.

Fortsatt er arbeidsledigheten svært høy, særlig blant de unge.

– Kampen mot ekstremisme handler også om økonomi. Får vi ikke økonomisk vekst, vil vi få enda større problemer, mener Alouini.

KOMMENTAR: Et lite håp fra Tunisia (Roger Hercz)

Pris for dialog

Kvartetten for nasjonal dialog får i dag Nobels fredspris for bidraget til å bygge demokrati i Tunisia i etterkant av den arabiske revolusjonen (se sidesak om vinnerne).

For utviklingen var langt fra lovende et par år etter opprøret hadde startet: sommeren 2013 sto demokratiseringsprosessen i fare for å bryte sammen som følge av politiske drap og omfattende sosial uro.

Kvartetten la da til rette for fredelig dialog mellom folket, de politiske partiene og myndighetene og bidro til å finne samlende løsninger på en rekke utfordringer på tvers av politiske og religiøse skillelinjer, ifølge Nobelkomiteen.

LES OGSÅ: Terrorister går mot mykere mål

Riktig vei

Men selv om mye har skjedd politisk, er det mange som ikke har det bedre materielt.

– Økonomien har inntil videre forandret seg til det verre, og noen har mistet håpet, sier Amine Ghali.

– Folk gikk ikke i gatene for valg og en bedre grunnlov, de gikk i gatene for jobber og bedre økonomi. Og de hadde høye forventninger. Dessverre begynner noen å si at de hadde det bedre før revolusjonen. Det tar selvsagt tid å endre økonomien. Jeg håper vi i mellomtiden vil holde håpet oppe hos folk, sier Ghali.

Til tross for problemene: Både Souhail Alouni og Amine Ghali sier de «ser glasset som halvfullt, ikke halvtomt».

– Tunisia er fortsatt et eksperiment, sier Ghali.

– Vi er fortsatt ingen suksess, men heller ingen fiasko. Hvis man sammenligner med overgangen til demokrati i Øst-Europa på 90-tallet, har Tunisia mislykkes. Hvis man sammenligner med andre land i regionen kan man kalle Tunisia en suksess, mener han.

Han påpeker at så store overganger som det Tunisia går gjennom, alltid vil ta tid, og aldri er rettlinjet.

– Det går opp og ned, og det er aldri en rett utvikling. Vi må se på den generelle utviklingen, og den er fortsatt positiv.

LES OGSÅ: – Tunisia kan lære mye av Norge

 

– Vi skal ikke skuffe dere

– Vi lover at vi ikke skal skuffe dere, sier den tunisiske fag­foreningslederen Houcine Abassi.

Av Nina Haabeth

Tydelig preget av høytid takket Den tunisiske dialogkvartetten i går for Nobelkomiteens tillit. De fire representantene for Den tunisiske dialogkvartetten møtte til pressekonferanse i Oslo, dagen før tildelingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus.

– Nå trenger Tunisia støtte fra det internasjonale samfunnet på veien videre, understreker Ouided Bouchamaoui i arbeidsgiverorganisasjonen UTICA.

– Dette er en internasjonal anerkjennelse. Nå har alle hørt om Tunisia. Nå må det internasjonale samfunnet hjelpe oss. Tunisia har gått en hard og vanskelig vei for å komme fram til en løsning, sa Bouchamaoui.

– Vi må finne en god måte å si nei til terrorisme, si nei til våpen, og si nei til krig, understreker hun.

Mislyktes nesten

Abassi beskrev at Tunisia har vært gjennom en svært vanskelig periode.

– Faktum er at vårt land har vært gjennom en rekke vanskelige politiske prøvelser. Landet har vært utsatt for flere risikoer, og derfor har vi sett det som ytterst nødvendig å unngå feller og farer. Det fikk oss til å starte en dialog, sier generalsekretær Houcine Abassi i fagbevegelsen Union Générale Tunisienne du Travail (UGTT).

Han forteller at dialogen nesten mislyktes på flere tidspunkt, men at folkets tillit til sivilsamfunnets organisasjoner gjorde at kvartetten lykkes. Da kvartetten fikk vite at den får Nobels fredspris, var det vanskelig å holde tårene tilbake, forklarer han.

– På den andre siden er ansvaret vårt nå enda større. Vi ser på oss selv som fredsambassadører, og vi vil ikke skuffe Nobelkomiteen for å ha gitt oss denne veldig prestisjetunge prisen, fortalte Abassi.

Kan overvinnes

Mohamed Fadhel Mahfoudh i den nasjonale tunisiske advokatforeningen ONAT mente at alle kan lære av det tunisiske eksempel.

– Er det en beskjed jeg vil gi verdens folk, så er det at uansett hvilken natur forskjeller har, så kan de overvinnes med dialog, sa Mahfoudh.

– Dette er en pris for alle tunisiere, alle martyrene, alle som har jobbet for å opprettholde demokrati, frihet og menneskerettigheter. Denne perioden har skapt et sterkt sivilsamfunn som har ført til den nasjonale dialogen som igjen har banet vei for frie og transparente valg, sa han.

Abdessattar Ben Moussa fra menneskerettsorganisasjonen (LTDH) takket Nobelkomiteen som valgte å gi kvartetten Nobelprisen.

– Denne prisen sender et budskap til oss alle om at konflikter aldri kan løses med våpen. Våpen skaper ødeleggelser, mens dialog og diskusjon skaper enighet, sa Moussa.

– Våpen kan aldri være løsningen. Ikke i Syria, ikke i Tunisia. Dialog, ikke våpen og ild, var Moussas budskap.

Ja, dialog er den eneste måten å løse problemer på, fastslo Bouchamaoui, og ber alle følge nobelprisvinnerens eksempel. (NTB)