Verden

Frykt, undertrykking og det frie ord

Sivilkledde sikkerhetsstyrker stormet inn i redaksjonen til en egyptisk nettavis og tok med seg sjefredaktøren. Slik ble ytringsfrihetens grenser ytterligere begrenset.

Det var ikke som om journalistene i Mada Masr, kanskje den eneste regimekritiske publikasjonen igjen i Egypt, ikke skjønte det kunne skje. Lokale journalister jobber i frykt, og regimet har slått til før.

– Det eneste overraskende med dette er hvorfor det tok dem så lang tid å slå til, sier Amr Adly, en uavhengig politisk kommentator, om arrestasjonene forrige uke.

– En skal ikke si mye i Egypt før man kommer i trøbbel. Journalister blir kastet i fengsel for den minste ytring. Så kan de måtte vente tre år i fengsel før rettssaken i det hele tatt begynner, sier Adly til Dagsavisen.

Sjefredaktør Lina Attallah ble bortført, og sikkerhetsstyrkene tok med seg det de fant av datamaskiner og mobiltelefoner fra Mada Masrs kontorer.

Nepotisme

Trolig slo sikkerhetsstyrkene til fordi nettavisen akkurat hadde skrevet en sak om nepotisme. Der framsto presidentens sønn, Mahmoud al-Sisi, som relativt udugelig, selv om han var blitt gitt toppjobber av sin far.

De siste dagene har ikke nye artikler blitt lastet opp på nettsiden.

Shady Zalat er en av redaktørene i Mada Masr. Ifølge nettavisen ble han pågrepet i sitt hjem forrige uke. Foto: NTB scanpix

Shady Zalat er en av redaktørene i Mada Masr. Ifølge nettavisen ble han pågrepet i sitt hjem forrige uke. Foto: Mada Masr/NTB scanpix

For ordens skyld må det sies at undertegnede i sin tid skrev for en annen egyptisk publikasjon som Lina Attallah ledet, en publikasjon som også omsider ble kneblet av regimet.

Regimet til president Abdel-Fatah al-Sisi har stengt over 400 nettsteder. Mada Masr greide å overleve overraskende lenge, trolig fordi publikasjonen var blitt kjent langt utenfor Egypts grenser.

Les også: Al-Sisi: Presidenten som ikke vil gi seg

Andre bekymringer

Mange i Egypt sier ytringsfrihet ikke på noen måte er deres største bekymring. For mange er det langt viktigere med politisk stabilitet og økonomisk vekst.

Professor Abeer al-Najar, en ekspert på mediestudier i Midtøsten, sier det er argumenter hun kjenner igjen fra andre land i regionen.

– Jeg kan forstå dette argumentet. Hvis vi for eksempel ikke vil bli beskyttet av den mektige hæren, vil vi bli angrepet av terrorister. Det er et argument som får folk til å akseptere så ufattelig mye, sier al-Najar, som selv er basert i De forente arabiske emirater.

– I mellomtiden blir situasjonen bare verre og verre, fortsetter hun.

Egyptiske Adly avviser også dette argumentet på det sterkeste.

– Det er kun regimepropaganda som vil ha oss til å tro at vi ikke trenger frihet. Det er den samme tankegangen som hevder at menneskerettighetene ikke er universelle, og ikke er noe for oss arabere. Dette er en slags høyreorientert arabisk orientalisme, sier han.

Les også: Kommentar: «Relle demokratier, de bygges nedenfra»

Tilgang til informasjon

Alle som reiser rundt i arabiske land, også i politistaten Syria, vil umiddelbart legge merke til de mange satellittantennene på alle hustak. Folk har tilgang til informasjon. Det regimene i større grad i dag forsøker, er å hindre folk i å kunne samle seg,å kunne demonstrere.

Også her er bildet komplisert, sier al-Najar.

– Problemet er ikke tilgang til informasjon. Problemet er tilgang til høykvalitetsinformasjon, sier hun.

– Det er så mye der ute en ikke kan stole. Det Syria gjør, for eksempel, er å undergrave nyhetskanalen Al Jazeera. De prøver å få folk til ikke å stole på informasjonen de har tilgjengelig, fortsetter al-Najar.

Syria prøver å undergrave kanalen Al Jazeera, sier professor Abeer al-Najar. Et bilde av Al Jazeera-journalist Mahmoud Hussein henger utenfor kanalens lokaler i Doha. Han ble pågrepet i Egypt i 2016, anklaget for å ha spredt falske nyheter. Foto: NTB scanpix

Syria prøver å undergrave kanalen Al Jazeera, sier professor Abeer al-Najar. Et bilde av Al Jazeera-journalist Mahmoud Hussein henger utenfor kanalens lokaler i Doha. Han ble pågrepet i Egypt i 2016, anklaget for å ha spredt falske nyheter. Foto: Karim Jaffar/NTB scanpix

I tillegg kommer internett. I en tid med sosiale medier, er spørsmålet hvor effektiv statlig sensur egentlig kan være. Ifølge al-Najar har sosiale medier sant nok vært viktige til å mobilisere folk, men regimene greier å gjøre seg gjeldende også der.

– Regimene prøver å skape en atmosfære av usikkerhet, av frykt. Det igjen skaper selvsensur, sier hun til oss, og legger til at regimene ofte har klart å forvandle sosiale medier til verktøy for undertrykking.

Likevel var det nettopp i Egypt at YouTube nylig ble brukt til å skape omfattende protester: En tidligere regimemann lastet opp avsløringer om omfattende korrupsjon, noe som brakte titusener ut i gatene.

Les også: Den nye protestbølgen: – Dette er del to av den arabiske våren

Grunnleggende spørsmål

Daoud Kuttab er kanskje Midtøstens mest kjente nestor i spørsmål om journalistikk og pressefrihet.

Han sier pressefrihet egentlig har å gjøre med hele samfunnets evne til å gå framover.

– Og i øyeblikket du ikke har ytringsfrihet, kommer bruddene på menneskerettighetene, undertrykkingen og korrupsjonen. Alt blir bare verre, sier Amman-baserte Kuttab til oss.

– Derfor trenger den arabiske verdenen ytringsfriheten sårt. Se på Mada Masr, de ble raidet fordi de skrev en sak om akkurat nepotisme, fortsetter han.

Kuttab tror ikke på noen måte at modellene fra land som Singapore og Taiwan, der økonomisk velstand ble skapt under strenge regimer, i det hele tatt kan være relevante for den arabiske verdenen.

– De fikk i det minste økonomisk vekst. Hos oss har vi bare fått det verste av begge sider, ingen ytringsfrihet og heller ingen vekst. I Egypt er det skapt et samfunn der regimet lever i frykt for folket og folket ikke lenger stoler på regimet, sier Kuttab.

– Regimet i Egypt snakket om politiske reformer, men å monopolisere makten er virkelig ikke en god oppskrift for landets framtid, avslutter han.

Les også: Flere arabiske ledere er drept eller avsatt siden 2011

Advarte journalister

I slutten av september sendte egyptiske myndigheter en advarsel til journalister som dekket demonstrasjoner mot presidenten.

Demonstranter i Kairo krevde i september at presidenten måtte trekke seg. Foto: NTB scanpix

Demonstranter i Kairo krevde i september at presidenten måtte trekke seg. Foto: STR/NTB scanpix

All dekning av demonstrasjonene ble overvåket, het det i advarselen fra egyptiske mediemyndigheter, ifølge NTB. Det het også at overvåkingen skulle sikre at mediene forholdt seg til «profesjonelle koder» i dekningen. De måtte også sørge for at synspunkter fra begge sider ble likt presentert, inkludert statens synspunkter.

Demonstranter i Kairo holdt først en sjelden demonstrasjon mot regimet. Hundrevis av mennesker deltok i en ny protest dagen etter, da i havnebyen Suez.

Regjeringen forbød offentlige demonstrasjoner i 2013, kort tid etter at al-Sisi i et militærkupp fjernet den folkevalgte presidenten Mohamad Mursi.

Les også: Opptøyer i Kairo: – Den arabiske våren er ikke over

Mer fra Dagsavisen