Verden

Frykt for trusler og bråk i presidentvalget i USA

Det er all grunn til å frykte at ivrige Trump-tilhengere vil skape bråk ved valglokalene i november, mener amerikansk professor.

– Jeg oppfordrer støttespillerne mine om å dra til valglokalene og følge nøye med, for det er det som må skje, sa Donald Trump mot slutten av debatten mot Joe Biden forrige uke.

Under 30 dager før det amerikanske presidentvalget frykter mange for hvordan gjennomføringen av selve valget vil kunne gå for seg. «Trumps oppfordring til valgobservatører øker frykt for truende atferd mot velgere» skriver NPR. «Trump fornyer frykt for truende atferd overfor velgere mens GOPs valgobservatører mobiliserer» skriver The New York Times (GOP er et kallenavn på Det republikanske partiet).

Begge mediene trekker fram Trumps uttalelser i debatten, men også tidligere, der han ber tilhengerne sine om å overvåke og passe på hvordan valget går for seg i valglokaler landet rundt. 

Det ble opplevd som et gufs fra fortida for mange svarte amerikanere, skriver NTB.

Blant dem 51 år gamle Portia Roberson i Detroit, som husker godt hvordan hvite «vakter» tidligere møtte opp og framsto som truende utenfor valglokaler i svarte områder, noe som skremte mange svarte fra å møte opp.

Les også: Da The Rolling Stones kastet ut Donald Trump (+)

Ropte slagord

Trumps utspill føyer seg inn i rekken av påstander og anklager om gjennomføringen av årets valg. Han har flere ganger hevdet at poststemmer vil føre til utbredt valgfusk, og har også skapt usikkerhet om han vil akseptere et valgresultat hvor han taper.

Poststemmer har blitt mer og mer utbredt i USA, og det er ventet at rundt én av tre amerikanere vil stemme via post i år. Flere delstater har endret reglene på grunn av koronapandemien.

Samtidig jobber republikanerne for å mobilisere rundt 50.000 frivillige som skal overvære valget. Over flere uker har partiet sendt ut opplæringsvideoer til mulige valgobservatører, med beskjed om hva de har lov til underveis.

Stemmerettsgrupper frykter det kan ende med truende atferd overfor velgere eller forsøk på å påvirke dem. 

ALEXANDRIA, VA - OCTOBER 01: A woman casts her ballot for the 2020 presidential election at an early voting location on October 1, 2020 in Alexandria, Virginia. Virginia's early voting program for the November 3 national election began September 18 and continues through October 31.   Sarah Silbiger/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY ==

En kvinne fyller ut stemmeseddelen sin i et lokale for forhåndsstemming i Virginia. Foto: Sarah Silbiger/NTB

Nylige hendelser får også oppmerksomhet. Utenfor et valglokale for forhåndsstemming i Virginia møtte flere Trump-supportere opp og ropte slagord. Velgere ble ikke forhindret fra å avlegge sin stemme, men noen av dem skal ha sagt at de følte seg truet av de oppmøtte, skriver NPR.

Det er ikke sikkert noen lover ble brutt, blant annet fordi Trump-tilhengerne holdt den pålagte avstanden fra valglokalet. Republikanere har sagt at de mener folk overreagerte, og at ingen burde føle seg truet.

Det er all grunn til å frykte at ivrige Trump-tilhengere vil skape bråk ved valglokalene i november, mener professor Vincent Hutchings ved University of Michigan. Særlig i områder med mange svarte velgere. 

– Hva er det egentlig som vil bli ansett for å være valgfusk? Det er høyst uklart, og konsekvensen av dette er at det blir opp til den enkelte å vurdere. Det vil garantert skape farlige situasjoner, sier han, ifølge NTB.

Les også: USA-kjenner om at høyesterett kan måtte avgjøre valget: – Tror de vil gripe inn

Påvirkning 

Trumps gjentagelser om mulig valgfusk falt i samme debatt der han har fått krass kritikk for å ikke ta avstand fra høyreekstreme og hvit makt-grupper. Partifeller frykter han kan ha støtt fra seg nøkkelvelgere, og Trump har i ettertid gått ut og fordømt den høyreekstreme gruppa Proud Boys og hvit makt.

Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen (UiB) har vært til stede som valgobservatør i flere land, som Bulgaria, Georgia og Aserbajdsjan. 

– Jeg tror ikke vi skal være så kritiske til sympatisører utenfor valglokaler, hvis det er vanlig i USA. Det som eventuelt er spesielt der, er hvis Proud Boys, som er en voldelig, rasistisk gruppering med våpen, møter opp. Hvis dette hindrer for eksempel afroamerikanske velgere fra å møte opp, så er det veldig uheldig, sier Holmøyvik.

Ulike land har forskjellige regler for hva som er tillatt underveis i et valg. Holmøyvik mener det ikke er noe galt i at partier eller kandidater forsøker å påvirke velgerne, heller tvert imot. Det samme gjelder venner, kjente og interessegrupper.

– Påvirkning er en del av spillet. Spørsmålet er når den går over til manipulasjon, sier han, og forklarer når det skjer:

– Med en gang du snakker om trusler, der velgere rett og slett blir skremt fra å stemme eller skremt til å stemme på bestemte partier. Et valg skal gjenspeile velgernes frie vilje. Jeg har vært i en del mindre demokratiske land, og sett det luske menn rundt i gangene i valglokalet. Jeg kan ikke se om de er truende, for de truer ikke meg, men spørsmålet er hvordan de lokale vil reagere når de ser det.

– Det er statens ansvar å legge til rette for at alle kan bruke stemmeretten, fortsetter Holmøyvik. 

Les også kommentar: Hva kan gå galt 3. november?

– Ikke akkurat Norge-standard

Han er medlem av Veneziakommisjonen, som er en ekspertgruppe som gir juridisk bistand til kommisjonens 61 medlemsland, og er et organ under Europarådet. De samarbeider ofte med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om valgobservasjon. OSSE sender i år kun 30 valgobservatører til USA.

Holmøyvik viser til at OSSEs rapport etter mellomvalget i 2018 var nokså kritisk.

– Det var ikke akkurat Norge-nivå på gjennomføringen. USA er et kjempeland, så kvaliteten på valggjennomføringen er litt avhengig av delstaten, sier han.

– Det blir spennende å se hvordan dette går med amerikanerne. Det vi ser utspille seg er ikke tillitsvekkende. Det er ekstrem polarisering.

Les også: Koronautbruddet kan ramme høringen om høyesterettsdommer

Stenger lokaler

USA har en lang historie med tilfeller der bestemte velgergrupper har blitt forsøkt undertrykt eller hindret fra å bruke stemmeretten sin.

Også de siste åra har det vært flere forsøk på å påvirke utfallet av et valg, blant annet ved å stenge eller flytte valglokaler. The Guardian skrev i mars at Texas «leder» an sør i USA i antall nedstenginger av valglokaler, noe som har gjort det vanskeligere for minoriteter å stemme. Texas har lenge vært en republikansk bastion, men flere nyinnflyttede har fått enkelte demokrater til å se muligheter for stemmesanking.

Texas-guvernør Greg Abbott bestemte forrige uke at det kun skal være ett sted per fylke der velgere kan levere poststemmer, ifølge Buzzfeed. Han har hevdet at det er for å unngå ulovlig stemming, mens kritikere har anklaget ham for velgerundertrykkelse. Flere søksmål er allerede levert for å få det omgjort, ifølge CNN.

I tillegg til å sende stemmesedlene sine via postvesenet, kan velgere i Texas (og andre steder) levere ferdigutfylte sedler ved flere midlertidige lokaler.

Les også: Derfor er posten stridstema foran valget i USA

Hør Dagsavisens podkast i samarbeid med AmerikanskPolitikk.no: Trump med korona og blikket mot VP-debatten. 

Fakta om valg i USA

* I noen delstater kan såkalte valgobservatører utfordre enkeltvelgeres rett til å avlegge stemme, men det er regler knyttet til hvordan det skal gjøres. De har ikke lov til å stanse eller prøve å blande seg inn når noen skal stemme.

* Det stilles også flere krav til hvem som kan få status som valgobservatører. Noen delstater krever for eksempel at kandidater eller representanter for et parti utpeker hvem som får observere.

* Det er flere mulig framgangsmåter for å avlegge stemme, blant annet tradisjonell forhåndsstemming. Over en million amerikanere har så langt forhåndsstemt.

* Det er også mulig å stemme via post. Det er det ulike regler for hva de enkelte delstatene krever, og ikke alle tillater poststemming for absolutt alle velgere.

* Det er ulike regler for når poststemmer må være poststemplet for å telle.

* I USA må folk også forhåndsregistrere seg for å stemme (med unntak av North Dakota). Mange steder har frist 5. oktober, andre seinere.

(Kilder: CNNUSA.gov, The New York Times, FiveThirtyEight).

Mer fra Dagsavisen