Frykt dominerer svensk valgkamp

Tre av fire svensker tror kriminaliteten i landet går opp, ifølge den nasjonale trygghetsundersøkelsen fra 2017, og temaet dominerer den pågående svenske valgkampen. Men sannheten er en helt annen: Kriminaliteten har gått nedover jevnt og trutt siden 2000-tallet, sier forsker Hanna Sahlin-Lilja ved Lund Universitet.

– Idag er det historisk lav risiko for å dø eller skades av vold i Skandinavia, sier Sahlin-Lilja til Sveriges Radio.

Hun får støtte av Ragnhild Bjørnebekk, forsker emeritus ved Politihøgskolen i Norge.

– Vi ser en positiv utvikling, med veldig lav frekvens av både kriminalitet og drap. Det har gått riktig vei i 30 år, sier Bjørnebekk til Dagsavisen.

Mørkt bilde

Mennesket husker følelsen av frykt langt bedre enn tall i en statistikk. Samtidig fokuserer mediene på alt det vonde som skjer. Vold, drap og ulykker får overskrifter. At kvinne gikk fredelig hjem fra fest, får ingen oppmerksomhet.

I Sverige har det i tillegg vært flere skyteepisoder og drap med våpen, noe som skiller seg ut i et ellers fredelig samfunn. Det kan bidra til at så mange føler redsel, selv om pilene altså peker riktig vei i Skandinavia, i likhet med store deler av Europa og USA.

Hvorfor frykter så mange kriminalitet når tallene viser fredelige tider? Det er flere grunner til det, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Noe av skylden ligger hos mediene, og særlig dagens mediebilde, der kriminalitet får bred dekning og der nyheter blir spredt i mange kanaler, og sosiale medier øker inntrykket av at verden er et farlig sted.

– Når det skrives detaljert om vold i så mange medier, får en inntrykk av at det er mye mer vold enn det egentlig er, sier Bjørnebekk.

Også hendelser i lokalmiljøet har mye å si for folks oppfatning av trygghet.

Det er slett ikke nytt at mennesket overvurderer voldsnivået og trusselen mot egen sikkerhet. Det ser en også på enkeltgrupper: Det er eldre kvinner som er mest redde, og unge menn som er minst redde for kriminalitet – mens det nettopp er unge menn som er mest utsatte for vold og kriminalitet.

Ali Esbati fra Vänsterpartiet i Sverige forsøker å snu debatten til velferd og helse. Foto: NTB scanpix

– Følger et mønster

Representant for Vänsterpartiet i den svenske Riksdagen, Ali Esbati, er i full valgkampmodus foran valget i september. Han sier kriminalitet er et hett tema i valgkampen.

– Det er høyresiden som gjerne vil prate om dette, og det er de som gjør det. Så må man også anerkjenne at det har vært noen år med uvanlig mange drap med skytevåpen og oppgjør i kriminelle miljøer, og at det får mye oppmerksomhet, sier Esbati til Dagsavisen.

Han mener likevel ikke disse episodene er hovedforklaringen på at så stor del av debatten handler om kriminalitet i Sverige i sommer. Det er høykonjunktur i Sverige, med lav arbeidsledighet og relativ sterk økonomisk vekst. Dermed er det vanskelig å treffe med noen bitende kritikk av økonomien, sier Esbati.

– Den sterkeste forklaringen er at så mange på høyresiden vil diskutere dette, sier han.

Han mener det er en implisitt kobling til innvandring i debatten om kriminalitet.

– Det å snakke om vold og kriminalitet og begrunne det med en trussel utenfra, er et klassisk narrativ. Det er slik høyresiden høres ut i mange land, sier Esbati til Dagsavisen.

Integrering viktig

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har forsket på kriminalitet og kriminalitetsutvikling i en årrekke, og sier alle de skandinaviske landene har vært svært fredelige siden 1700-tallet. I Norge nådde vi voldstoppen på 1500-tallet, da æresdrap og voldelige oppgjør i de høyere sosiale samfunnslag var vanlig. Særlig i Bergen var det mye vold, sier Bjørnebekk.

Reformasjonen, da Norge brøt med den katolske kirken i 1536-37, bidro til lavere voldsnivå, sammen med innføringen av skrive- og leseopplæring, og bortfall av æreskultur. Å få kunnskap og eget språk er sentralt for å få ned voldsnivået, sier Bjørnebekk.

– Skandinavia har en lang historie med ikkevoldelig kultur. Vi har vært involvert i få voldelige kriger og utviklet tidlig tanken om et velferdssamfunn, sier Bjørnebekk. Lave økonomiske forskjeller bidrar også til lite kriminalitet, sier voldsforskeren. Hun mener integrering har mer å si for voldsnivået enn innvandring, og at særlig boligpolitikk er viktig. Det er slik de skandinaviske samfunnene har fått bukt med volden: Ved å ha gode institusjoner som går inn tidlig, peker ut familier i risiko og bygge gode skoler og lokalsamfunn.

Bjørnebekk understreker at det slett ikke er dumt å føle litt frykt: Det er helt menneskelig, og gjør at vi tar forholdsregler som nettopp kan skåne oss for voldelige opplevelser. Men det gjelder å finne balansen.

– Det er ikke sunt hvis alt tipper over, og en er redd hele tida.