KAN FRIGIS: Disse politimennene er blant de ti som har sittet fanget i inntil 14 år, og som snart kan bli frigitt av FARC. FOTO: SCANPIX

Fredshåp i Colombia

I snart 50 år har Colombia vært herjet av en av verdens verste borgerkriger. Nå kan det gå mot slutten.

Hvem: 
Jan Egeland

Hva: FNs spesial-utsending 
til Colombia 1999-2002

 

I helgen kom meldingen som gir håp om fred. Geriljagruppen FARC skrev på sin hjemmeside at den vil løslate alle politifolk og soldater den holder fanget, og slutte å kidnappe nye. Jan Egeland var fra 1999 til 2002 FNs spesialutsending til Colombia, og forhandlet direkte med FARCs ledere. Han er forsiktig optimist:

- Jeg tror det nok først når jeg ser det. Kidnappingsindustrien har vært en viktig del av finansieringsgrunnlaget for FARC siden 1960-tallet, i over én generasjon. Så det er ikke lett for dem å slutte med det hvis de ikke får alternative inntektskilder, eller får en fredsprosess som kan bety at de faktisk legger ned våpnene og reintegreres i det colombianske samfunn.

Hvorfor skjer dette nå?

- Jeg hadde en lang serie møter med FARC-ledelsen i årene jeg var FNs utsending. Den ledelsen jeg møtte på den tida, er stort sett døde i dag, enten drepte eller i fengsel. FARC er meget hardt presset, og jeg tror flere og flere innser at de enten må få en forhandlingsløsning, eller så vil dette ende med forferdelse for dem alle sammen til slutt.

Så derfor gir de opp kidnappinger?

- De gjør det fordi de er blitt mye svakere, de mister støtte og kraft hele tida. De ser også at sympatien de har hatt i deler av det colombianske folk stort sett har forsvunnet. Colombia har vært et tvers gjennom urettferdig samfunn sosialt med gjennomgående elitestyring. Så det var sektorer som støttet dem. Men ikke minst på grunn av kidnappingsindustrien og drapene av sivile, har disse vendt seg mot geriljaen.

 

Vil det bli fredsforhandlinger nå?

- Jeg møtte president Juan Manuel Santos i Bogota i oktober, da sa han at han ikke ville forhandle så lenge FARC drev med terror mot sivile, kidnapping var en del av begrunnelsen. Hvis FARC faktisk gjennomfører dette, og over tid ikke kidnapper nye sivile, så kan det kanskje gå mot forhandlinger. Men da vil det ikke være forhandlinger om brede samfunnsreformer, slik vi så i Guatemala. Det vil handle om hvordan FARC kan gi fra seg våpnene og bli trygt innlemmet i det sivile samfunnet.

 

FARC må altså gi opp det politiske prosjektet de en gang hadde?

- Ja. Det de kan ha som en slags ærerik utgang, er å danne et nytt venstreparti slik tidligere geriljagrupper har gjort andre steder. Problemet er at geriljaen med rette kan si at kameratene de har hatt som har gitt opp våpnene, i stor grad har blitt massakrert av høyreekstreme uten å bli beskyttet.

Vil regjeringen ha noen interesse av å forhandle nå som FARC er så svekket. Er det ikke fare for at de gjør som i Sri Lanka, og går inn for å knekke fienden fullstendig militært?

- Det er en fare for at strategien til den forrige presidenten Uribe forfølges, det betyr en militær løsning. Men det ville være en stor strategisk bommert. FARC har fortsatt 7.000-8.000 mann under våpen. Dette kan bli til mange små terrorgrupper, som kan drive ekstremt mye politisk vold lokalt i Colombia. Dette er langt ifra noen utslettet organisasjon.

Likevel tror du dette kan være begynnelsen på slutten for denne lange krigen?

- Det kan være det. Santos er etter mitt skjønn en mye mer vestligorientert og moderne politiker enn sin forgjenger. Han forstår hva han vil vinne på å få en framforhandlet slutt på det hele. Det vanskeligste er rett og slett å garantere sikkerheten for geriljakrigerne hvis FARC legger ned våpnene. Det andre er at FARC har stått for så mange overgrep at man kan ikke gi dem amnesti uten videre, som man meget kontroversielt gjorde med paramilitære soldater og ledere. Dette er folk som har levd av å ødelegge livene til andre colombianere. Kan en bare si at de nå kan bli bønder og få jord, jobb og hjem på statens regning? Det blir vanskelig.