En rekke franske politifolk sperrer av området der et avkappet hode med arabisk påskrift ble sett etter terroraksjonen i Saint-Quentin-Fallavier i går. FOTO: AFP/NTB SCANPIX

– Frankrike ekstremt utsatt

Halshogging er et typisk varemerke for terrorgruppa IS. I går kom terroren til Frankrike igjen, bare seks måneder etter massakren i Paris.

 

Av Heidi Taksdal Skjeseth og Stian Fyen

Et avhugget hode dekket av arabisk skrift sto spiddet på porten ved inngangen til fabrikkområdet sørøst i Frankrike. En mann med et islamistflagg kjørte inn i gassfabrikken for å forsøke å sprenge bygningen.

Det brutale terrorangrepet kommer bare et snaut halvt år etter at 16 personer ble drept i og rundt Paris.

Mye tyder på en forbindelse med den brutale ekstremistgruppa som kaller seg Den islamske stat (IS).

LES OGSÅ: – Grunn til å ta truslene på alvor

– Skaper frykt

– Halshogging skaper frykt. Halshogging er en henrettelsesmetode brukt av jihadister i mange år. Det er for å skape frykt, samtidig som de begrunner det ideologisk, sier Petter Nesser, som forsker på terror i Europa ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han påpeker at dette siste angrepet er ett av en lang rekke gjennomførte og planlagte angrep i Europa, også med halshogging som metode.

– Det er et utviklingstrekk som har foregått over lang tid. Det er lite som tyder på at trusselen vil avta, sier Nesser til Dagsavisen.

Fabrikken som ble angrepet er eid av amerikanske selskaper. Det var sent i går kveld fortsatt uklart hvem som sto bak det brutale angrepet, men mye tyder på at gjerningspersonene enten sympatiserer med terrorgruppa IS eller er i direkte kontakt med dem.

– Halshogging er varemerket til IS, sier Nesser.

Det er ikke første gang noen forsøker halshogging som terrormetode i Europa. I Nederland ble filmskaperen Teo Van Gogh forsøkt halshugget. I Storbritannia i 2013 ble en muslimsk britisk soldat påkjørt og drept, og siden forsøkt halshugget med øks. Dette er imidlertid første gang forsøkene har lykkes.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Økende terrortrussel

Antall terrorplot i Europa har fortsatt å øke de siste årene. Dette er det 24. IS-inspirerte angrepet i vesten siden høsten 2014, ifølge en studie av Petter Nesser og Thomas Hegghammer, også han fra FFI.

Ifølge Nesser er det tre hovedfaktorer som påvirker antallet jihadistiske terrorplot og angrep:

  • Det har en sammenheng med europeisk krigføring i muslimske land, som for eksempel når europeiske land deltok i invasjonen av Irak.
  • Forhold som betraktes som en fornærmelse mot profeten Mohammed, som karikaturtegningene i 2005.
  • Arrestasjoner av islamister i Vesten.
  • Radikalisering av folk i fengsler har vært et stort problem over hele Europa, og spesielt i Frankrike.

LES OGSÅ: Terrorister går mot mykere mål

Flere IS-angrep

Det var i fjor høst at IS-talsmann Abu Mohamed al-Adnani gikk ut med en klar oppfordring til islamister i Vesten om å angripe mål her. Siden har planlagte og utførte angrep inspirert av terrorgruppa skutt i været. Det har så langt ikke vært noen angrep vi vet er direkte styrt og beordret fra IS-lederne i Midtøsten.

Frankrike er spesielt utsatt, sier Nesser.

– Frankrike har vært en erkefiende av jihadistene i en årrekke, og er en av de mest utsatte landene når det gjelder jihadistangrep, sier Nesser til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Paris i sorg etter terrorangrep

Til åstedet

Et av de første store jiahdistangrepene i Europa var nettopp i Frankrike i 1995, åtte mennesker ble drept og over 100 ble skadd av tre ulike bomber i Paris og Lyon. Det var i forbindelse med Frankrikes engasjement i borgerkrigen i Algerie at en algerisk terrorgruppe. At Frankrike også har engasjert seg i kampen mot islamister i Mali, har også bidratt til å gjøre landet til et mål for voldelige islamister.

Frankrikes president François Hollande var i går ettermiddag på vei til åstedet.

– Det er et terrorangrep, det er det ingen tvil om, sa Hollande på en pressekonferanse i Brussel.

Kort tid etter terrorangrepet pågrep politiet en mann i 30-årene, som var blitt overmannet av folk på åstedet. Den pågrepne var kjent for fransk etterretningstjeneste. Han skal ha sagt at han tilhørte en salafistbevegelse. Den andre gjerningsmannen skal ha blitt drept av en brannmann, skriver avisa The Guardian.

LES OGSÅ: Over 100.000 markerer støtte for Charlie Hebdo