Verden

Fra koronaen i USA til krig i Midtøsten

En surrealistisk kobling begynner å bli klar: Spørsmål om krig og fred i Midtøsten de neste årene vil i en ikke ubetydelig grad være avhengig av den amerikanske regjeringens kamp mot koronaen.

Bilde 1 av 2

Om fire måneder går amerikanerne til valg, i et av de mest skjebnesvangre presidentvalgene i moderne tid. Få steder i verden vil utfallet i USA få så direkte følger som i det eksplosive Midtøsten. 

Mye tyder som kjent på at det vil bli koronaviruset, en pandemi ikke direkte knyttet til utviklingen i Midtøsten, som vil avgjøre Donald Trumps politiske skjebne i USA. For lederne i Midtøsten, spesielt i Israel, De palestinske territoriene, Syria og Iran, vil dette få direkte følger, og de begynner å legge sine planer.

– Alle ser at president Donald Trump kollapser, sier professor Karim Makdisi, som forsker på internasjonal politikk, og understreker at flere land i regionen nå er dypt bekymret.

– Saudi-Arabia vil være mest i fare, for de kan miste støtten de har under Trump. Men også land som Egypt, som siden Anwar Sadat har jobben å forsvare Israel og fremme USAs interesser, vil få det vanskelig, sier Makdisi, som underviser ved Det amerikanske universitet i Beirut, til Dagsavisen.

Anwar Sadat var president i Egypt fra 1970 til han ble drept i et attentat i 1981.

Les også: Vet ikke hvilket land de bor i i neste uke (+)

– Ødelegge Midtøsten

Maha al-Sarraj, en journalist i Saudi-Arabia, er heller ikke i tvil.

– Vi ønsker at Trump vinner valget, for han har tatt sterke tak mot Iran. Joe Biden vil bare fortsette Hillary Clinton og Barack Obamas plan om å ødelegge Midtøsten, sier hun bastant til Dagsavisen.

Mange andre følger også utviklingen. Kurdere flest, for eksempel, ønsker Trump vekk fordi de mener at han har gitt Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan frie hender i krigen mot dem. Iran ønsker ham også bort – av andre grunner – og forsøker å holde pusten i bare fire måneder til i håp om at Joe Biden vil redde atomavtalen og skrote de nye sanksjonene. Også palestinerne følger en strategi basert på å holde pusten.

Selv om en rekke arabiske regimer, spesielt i Gulf-regionen, ønsker en Trump-seier, reflekterer ikke dette nødvendigvis grasrota, sier Abeer Najjar, en medieforsker basert i De forente arabiske emirater.

– De fleste panarabiske nyhetsformidlere er jo eid av akkurat disse landene; av Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater, forklarer hun.

Folk i Midtøsten følger uansett utviklingen i USA nøye. En spøk en hører gjentatte ganger etter nesten fire år med Trump, er at tida kanskje er inne for at «vi arabere skal lære amerikanere litt om demokratisering og regimeendring». At nettopp noe ikke-relatert som koronaen i USA skal kunne felle Trump og dermed også endre utviklingen i Midtøsten, er et fenomen man ikke er fremmed for i regionen. Tilsynelatende ikke-relaterte faktorer har lenge snudd Midtøsten opp ned.

Les også: Donald Trumps plan: – Et dødskyss for freden i regionen (+)

Historiens uvanlige gang

Studier i historie fokuserer vanligvis på nært relaterte anliggender, ikke på saker som knapt har forbindelser. Men en ville for eksempel ikke fått Oslo-prosessen mellom israelerne og palestinerne hvis ikke Saddam Hussein hadde invadert Kuwait i 1990. Yasser Arafat støttet da Irak, endte på tapernes side, og trengte Oslo-prosessen i 1992 for å rehabilitere seg selv og få palestinernes sak på banen igjen. Historien har utallige eksempler.

Den i Midtøsten som i dag kanskje best vet å utnytte ikke-relaterte utviklinger til egen fordel, er Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Lenge har han luktet at hans venn Trump vil kunne tape i november, og det er derfor han nå søker å annektere Jordan-dalen på Vestbredden mens det ennå er «politisk mulig».

Han tror vinduet vil lukke seg hvis Trump taper.

TOPSHOT - WASHINGTON, DC - JANUARY 28: U.S. President Donald Trump and�Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu�participate in a joint statement in the East Room of the White House on January 28, 2020 in Washington, DC. The news conference was held to announce the Trump administration's plan to resolve the Israeli-Palestinian conflict.   Sarah Silbiger/Getty Images/AFP (Photo by Sarah Silbiger / GETTY IMAGES NORTH AMERICA / AFP)

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Donald Trump holdt i januar pressekonferanse om USAs Midtøsten-plan. Foto: Sarah Silbiger/NTB scanpix

Les mer: Dette var osloavtalen

Israel og USA

Det spekuleres også på om det var Israel som i forrige uke angrep Irans atomanlegg i Natanz. Iran har de siste månedene innrømmet at de anriker uran på et nivå høyere enn det atomavtalen med Vesten tillater, men skrittet var et resultat av at Trump og USA trakk seg fra avtalen i 2018 – oppmuntret av nettopp Netanyahu.

Valget i USA klusser til tingene for Netanyahu også på andre felt. Etter at han i april splittet opposisjonen i hjemlandet ved å inngå en koalisjon med rivalen Benny Gantz, leder han i dag sterkt på meningsmålingene rett og slett fordi regjeringsalternativet er knust. Israels nest største parti nå er den såkalte Felleslisten, en stort sett palestinsk liste av nasjonalister, islamister og kommunister.

FILE PHOTO: A view of a damaged building after a fire broke out at Iran's Natanz Nuclear Facility, in Isfahan, Iran, July 2, 2020. Atomic Energy Organization of Iran/WANA (West Asia News Agency) via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS PICTURE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY./File Photo

Anlegget i Natanz i Iran etter en brann forrige uke. Foto: WANA/NTB scanpix

Det er ingen hemmelighet at Netanyahu de siste ukene har forsøkt å finne politiske unnskyldninger for å holde nok et parlamentsvalg, det fjerde på litt over et år – for å kunne befeste denne makten. Nå har det plutselig gått så lang tid at Israel ikke rekker å avholde valg før amerikanerne den 3. november.

Dermed kan Trump – uten en gang å ville det – ødelegge for Netanyahu. For skulle Biden vinne, frykter Netanyahu at for mange israelere vil foretrekke en ny statsminister ettersom han selv i over ti år nå har ligger nærmest på kollisjonskurs med demokratene i USA.

Les også: Analyse: Fra drøm til mareritt for palestinerne

Mer fra Dagsavisen