Fra hola til hello for spanjolene

MALAGA (Dagsavisen): Mens tapasbarene fylles opp i gatene like ved, er det full aktivitet i klasserommene i et lokale nord for sentrum av Malaga. En liten gruppe spanjoler bruker denne kvelden på å lære engelsk for viderekomne. Voksne menn og kvinner, og en ung gutt – felles for dem er at de vil lære mer engelsk enn de har gjort i den spanske skolen. For mange av dem er det en nødvendighet.

Viktig i jobb

– Med bedre engelsk vil det være lettere å få jobb, sier Antonio Miguel Lopez Blanca, gruppens yngste.

Engelskundervisningen på skolen er ikke nok. Han har fått kveldsundervisning her på New English Centre i mange år allerede, i tillegg til skolen. Han ønsker å studere i utlandet når han er ferdig på skolen.

Med en arbeidsledighet på 24 prosent, opp mot 35 blant ungdom, gjelder det å ruste seg som best man kan.

De fleste andre i gruppen lærer også engelsk på grunn av jobbsituasjonen, selv om de har jobb her i Spania. Én jobber i IT-bransjen i et selskap som jobber internasjonalt. Én er mattelærer og vil bli bedre egnet til å bruke engelsk i undervisningen, noe som blir stadig mer påkrevd. En annen jobber på museum og trenger bedre engelskkunnskaper.

– Et exit-kort

Pågangen av folk som ønsker å lære mer fremmedspråk har økt betraktelig de siste årene, forteller direktør Adrian Allen ved skolen. Engelskmannen har bodd i Spania helt siden 1990, og etablerte New English Centre i 1994.

Men det betyr ikke utelukkende et rush av nye studenter til hans skole. Tilbudet av skoler har nemlig økt i takt med etterspørselen.

– Etter at krisen kom har det poppet opp med språkskoler. For fem år siden vil jeg anta vi var omtrent 15 veletablerte akademier i Malaga. I dag er det nok rundt 100, forteller Allen.

Emigrerer

I 2013 dro langt over 500.000 mennesker fra Spania. De fleste av disse var personer som tidligere hadde flyttet til Spania, men nesten 80.000 spanske statsborgere forlot landet.

Men for mange skorter det på fremmedspråkkunnskapene. Den økonomiske situasjonen har tvunget fram endringer.

– Å lære seg et fremmedspråk er et potensielt exit-kort. Det er en vei ut av stagnasjonen. De fleste gjør dette fordi de ser seg nødt til det, sier Allen.

Også tysk er populært. Svært mange spanjoler søker seg til Tyskland fordi det er et av landene med de beste jobbmulighetene.

Lederne stotrer

Engelskkunnskapene blant spanjoler er svært varierende. Blant studenter på universitetsnivå er det en del som snakker relativt godt. Spanske barn lærer engelsk på skolen fra de er små. Men undervisningen er basert på lite kommunikasjon, mener Adrian Allen, som selv har barn i skolen i Spania.

Men spanjolene har ikke vokst opp med å høre engelsk, verken på TV eller kino, der fremmedspråk blir dubbet.

Stotrende statsministere

Men manglende fremmedspråk har ikke vært noen hindring for å nå til topps blant politikere: Statsminister Mariano Rajoy snakker selv svært lite engelsk, det samme gjelder alle forgjengerne hans. Rajoy får engelskopplæring, men har innrømmet at flere generasjoner av politikere har vært uinteressert i språkopplæring i skoleverket.

– Jeg er selv et produkt av denne perioden, har Rajoy sagt.

Også i andre kriserammede land i sør er språkopplæring blitt et tema. Italias statsminister Matteo Renzi tok selvkritikk for dårlige engelskkunnskaper da han nettopp presenterte landets nye skolereformer tidligere denne måneden.

– Jeg er et perfekt eksempel på at engelsk må læres i ung alder. Vi har en utdanningsminister som er engelskprofessor og en statsminister som mildt sagt trenger en engelsklærer, sa Renzi.

En undersøkelse fra Eurobarometer fra 2012 viste at 62 prosent av italienerne ikke snakker et fremmedspråk.

Endring

Myndighetene i Spania har sett at det trengs et løft, og har gjort en rekke skoler til såkalte «tospråklige skoler», noe som blant annet innebærer flere lærebøker på engelsk. Men lærerne har ofte ikke kompetanse nok, mener Adrian Allen.

– Vi har studenter som selv er lærere i skolen og som trenger å forbedre engelsken sin for å gjøre jobben sin godt nok, sier Allen.

Allen tror at språk vil bli viktigere for spanjoler uansett om krisen går over.

– Da vil nok mange komme tilbake til Spania – jeg tror hjerneflukten er reversibel. Men det er likevel blitt en større sosioøkonomisk bevissthet rundt dette som gjør at flere ser verdien av fremmedspråk, sier han.