Fortviler over bortføring av jenter

Hva har skjedd med 190 tenåringsjenter som ble bortført i Nigeria for over ti dager siden? Spørsmålene er mange etter en av de største kidnappingene i moderne tid.

Foreldrenes fortvilelse og sorg er blitt til frustrasjon og raseri mot myndighetene, som har funnet få spor etter de unge jentene, som ble bortført mandag 14. april nord i Nigeria.

- Myndighetene har ikke vist oss at de har gjort noen ting ennå, sier faren til en av de bortførte jentene til BBC.

Anti-vestlig

Ifølge nigeriansk presse og myndigheter er det den voldelige islamistiske gruppen Boko Haram som står bak bortføringen av skoleklassen, som var samlet for å ta en av årets siste eksamener i delstaten Borno nordøst i landet, da de ble angrepet. Det er nigerianske myndigheter som har gitt gruppen navnet Boko Haram, som på det lokale hausa-språket betyr noe slikt som «Vestlig utdanning er forbudt».

Boko Haram har så langt ikke tatt på seg ansvaret for bortføringen. En slik massebortføring er noe helt nytt, sier John Campbell, forsker ved tenketanken Council of Foreign Relations.

- Dette har aldri skjedd før i Nigeria. Det er svært uoversiktlig og lite informasjon å hente, sier Campbell til Dagsavisen.

Campbell var USAs ambassadør i Nigeria fra 2004 til 2007 og ga nylig ut boka «Nigeria: Dancing on the Brink». Han beskriver situasjonen i Nigeria som svært ustabil.

- Nigeria er et av verdens mest religiøse land og også blant verdens voldeligste, sier Campbell.

Tar til Twitter

Ifølge organisasjonen Human Rights Watch har Boko Haram utført over 40 angrep og drept rundt 700 mennesker så langt i år.

Tidligere i år drepte gruppa 59 studenter på en kostskole i nabostaten Yobe.

Myndighetene i Nigeria sier de har satt i gang en omfattende jakt etter jentene, men stadig flere frustrerte nigerianere klager over det de oppfatter som mangel på handling.

Mange tusen har tatt til det sosiale nettstedet Twitter for å presse myndighetene til å gjøre mer for å få jentene hjem, med emneknaggen «GetOurGirlsBack».

- Få jentene våre hjem for å gjenoppbygge tilliten. Det er tvil om myndighetenes evne til å beskytte oss hvis de ikke gjør det, skriver økonomen Kayodeojutaiye fra Abuja.

Religiøst delt

Rundt halvparten av Nigerias 177 millioner store befolkning er muslimer, mens nesten like mange er kristne. At ingen av de store religionene dominerer, er noe av grunnen til den ustabile situasjonen, sier Campbell. Voldsepisoder i Boko Harams regi blusset opp i 2009, da myndighetene fanget og henrettet lederen, uten rettergang.

Campbell mener noe av grunnen til den ekstremistiske gruppens fotfeste i nord, er kombinasjonen av utstrakt fattigdom og dårlig styresett.

- Det er liten tvil om at mange av Boko Harams medlemmer er motivert av groteske og utstrakte menneskerettighetsbrudd utført av Nigerias sikkerhetsstyrker. Det internasjonale samfunnet kan og bør legge mer press på Nigerias myndigheter for å få dem til å slutte med denne praksisen, sier Campbell.

Uklart

Det er vanskelig å få bekreftet opplysningene rundt bortføringene. Chibok, der jentene gikk på skole, er helt nordøst i landet, og langt unna store byer. De første rapportene meldte om rundt 100 studenter som ingen kunne gjøre rede for. Men ifølge Asabe Kwanbura, rektor ved Government Girls Secondary School i byen Chibok, har 234 foreldre meldt om savnede barn. 43 av jentene har klart å rømme fra sine kidnappere.

Nigeria er en av verdens store oljeproduserende stater, men fattigdom og ulikhet er utstrakt. At det er duket for presidentvalg neste år, bidrar til den ustabile situasjonen, sier Campbell.

- Det er alltid vold i forkant av valg. Valg er polariserende, sier Campbell, som minner om at selv om alles øyne nå er rettet mot nord og de bortførte jentene, er det også problemer midt i landet og i det oljerike sør.

Han sier den sittende regjeringen er viden kjent for å være inkompetent, men at president Goodluck Jonathan nok vil vinne igjen, hvis han stiller.

- Goodluck har et solid grep om oljeindustrien, og valget handler om penger, sier Campbell.

Den tidligere ambassadøren vil ikke spekulere i hvor de mange jentene kan være, til det er spørsmålene for mange.

- Vi vet ikke hvor mange de er, hvem som har tatt dem eller hvor de holdes. Men en kan jo lure - hvordan gjemmer man 200 skolebarn?

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no