Først kom brannen. Så kom strikkeplaggflommen. «Please! – Ikke send flere votter!» ber Australia nå

Fly fulle av håndarbeid er ikke det Australia ønsker seg mest akkurat nå.

«TAKK for støtten, solidariteten, gode ord og tanker, og det vi har fått av håndarbeidede ting så langt. Vi ber dere, VÆR SÅ SNILL å ikke sende flere ting til Australia!»

Slik ordla the Animal Rescue Cooperative i Australia seg nylig. Bakgrunnen er ifølge BBC at landet «oversvømmes» av hjemmelagde strikkede, heklede og sydde tepper, poser og klær produserte av hjelpevillige mennesker i andre land. 

Les også: At samene i «Frost» ikke hadde mørk hud ble for mye for amerikanerne

Tanken var god: Da de voldsomme brannene herjet Australia, ble mange dyr skadet, og mange dyreunger foreldreløse. Med svidd pels og uten foreldre trenger de hjelp til å holde seg varme, og i koalaenes tilfeller ofte votter på svidde poter. Klær og tepper fungerer. Bildene av søte små koalaer, kenguruer og baby-flaggermus svøpt i strikkeplagg var raskt «overalt» på internett.

Artikkelen fortsetter under bildet av disse sårede koalaene som venter på hjelp ved et veterinærsenter på Kangaroo Island i Australia. Det bla tatt da brannen pågikk for fullt for et par uker siden. Foto: NTB Scanpix

Koalaer venter på hjelp.
Foto: NTB Scanpix  

Folk lot seg inspirere. 

BBC forteller om kanadiske Brianna MacDonald, som sammen med søstera Carol MacDonald har laget en Facebook-gruppe der 11.000 håndarbeidglade mennesker til sammen laget 5000 strikke-, hekle- og syplagg eller -tepper, pluss  medisinsk utstyr. Til sammen veier hjelpesendingen deres rundt 500 kilo. Den ble fraktet gratis av med fly donert av Air Canada. 

Problemet er bare at kvinnene i Canada på ingen måte er alene. Håndarbeidsgrupper verden over har gjort akkurat det samme. 

Ifølge Janita Rilling, som er direktør for Senteret for Internasjonal Kriseinformasjon (Center for International Disaster Information) i USA, er det er tilbakevendende problem at folk sender for mange ting til kriseområder. 

– De siste femti åra verden over, har hjelpearbeidet i nesten alle store kriser blitt påvirket av en flom av gaver ingen har bedt om, donasjoner som kommer i veien, sier hun til BBC

Les også: «Le blob» er et av naturens store mysterier

I mange tilfeller må gaver fra utlandet konkurrere med lokalt forankret hjelpearbeid om knappe ressurser som landingsplass ved flyplasser, hjelpemannskap og drivstoff. Tingene som blir sendt, konkurrerer om plassen på lager med ting som faktisk trengs. Og flyfrakt av gavene fører til forurensning og klimagassutslipp som kunne vært unngått.

Løsningen er enkel, sier Janita Riling i kriseinformasjonssenteret: 

– Gi penger! Velg organisasjoner som har godt omdømme, og som jobber lokalt. De vet hva som trengs. Også små summer hjelper, sier hun. 

– Det er nydelig at folk vil bidra. Men det fins et gammelt ordtak som sier at vilje uten kunnskap ikke er bra, og dette er et tilfelle av vilje uten kunnskap. 

Les også: – Australia står i første rekke blant rike, hvite land som opplever klimaendringer

Her er det «gråhodete flyvende reve-flaggermus» (grey-headed flying fox bats) som ligger klar for mating i Uralla i Australia, svøpt i tepper håndarbeidsglade mennesker har donert. Men nå er det altså nok. Send penger, ber hjelpeorganisasjonene. Foto: NTB Scanpix

«Flyvende reve-flaggermus» (flying fox bats) ligger klar for mating i Uralla i Australia, svøpt i nysydde tepper donert av glade givere i inn- og utland.
Foto: NTB Scanpix