Verden

Forskjellene øker i hele verden

Fra Brasil til Storbritannia til Kina skjer nå den samme utviklingen, forskjellene mellom rik og fattig øker. Den økonomiske krisen gjør gapet enda større.

Flere rapporter den siste uka bekrefter det urovekkende bildet - ulikhetene i verden blir stadig større:

* I Latin-Amerika, verdens mest ulike region, tjener de 20 prosent rikeste nå i snitt 20 ganger så mye som de 20 prosent fattigste, ifølge en ny FN-rapport.

* I Kina uroer forskerne seg over de økende inntektsforskjellene på den kinesiske landsbygda og frykter at det kan bidra til mer sosial uro, ifølge en studie fra et kinesisk forskningssenter.

* I USA har middelklassen krympet kraftig de siste ti årene, ifølge forskningssenteret Pew. De rikeste sitter nå på nær halvparten av USAs formue, mot 29 prosent i 1970.

*

* Les også: Taperne i et Brasil i vekst

Globalisering

Det voksende gapet mellom fattig og rik har vært på radaren for både forskere og politikere en stund. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) slo fast i desember i fjor at ulikhetene mellom dem som har mest og dem som har minst ikke har vært så store som nå på 30 år. I OECD som helhet er inntektene til de 10 prosent rikeste husholdningene gjennomsnittlig ni ganger større enn blant de fattigste 10 prosentene.

- Ulikhetene er et resultat av globaliseringen og vårt økonomiske system. Det er en kamp om å ha den billigste arbeidskraften, sier økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.

Nå frykter flere at den økonomiske krisen kan forverre den ujevne fordelingen av inntekt og verdier. Mens forskjellene krympet den første tida etter finanskrisen i 2008, er de på vei opp igjen nå.

I en rekke land var den første reaksjonen på finanskrisen motkonjunkturpolitikk. Sosiale ordninger som arbeidsledighetstrygd ble styrket og det var aksje- og bedriftseiere som tapte mest på at finansmarkedene brøt sammen, dermed ble ulikhetene mindre.

- Men det var bare en kortsiktig effekt. Nå bidrar i stedet myndighetenes sparetiltak til at arbeidsledigheten stiger, sosiale ordninger kuttes og den beskjedne veksten i land som USA havner hos de aller rikeste, sier senioranalytiker Michael F. Förster hos OECD til Dagsavisen.

Leder til krise?

Forklaringen på hvorfor forskjellene øker er usikker, men flere faktorer anses å ha bidratt til utviklingen: Globaliseringen og økt handel over landegrensene flytter produksjonen til landene der arbeidskraften er billigst. Teknologisk utvikling har bidratt til å presse lavere utdannede arbeidere ut av arbeidsmarkedet. I tillegg har politiske virkemidler som for eksempel skattefordeler innvirkning på fordelingen.

OECDs rapport «Divided we stand» fra desember i fjor viser at effekten av politiske tiltak for å utjevne forskjellene, avtok fra midten av 1990-tallet.

I årene fram til at finanskrisen kastet store deler av verden ut i en økonomisk nedtur som fortsatt rammer bredt, viser statistikkene at ulikhetene økte kraftig.

Det har fått forskere til å studere om de økende forskjellene i seg selv kan ha bidratt til den økonomiske krisen. Er det slik at et større gap mellom fattig og rik kan utløse økonomisk ustabilitet?

Professor i økonomi Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo mener ubalanse mellom landene i Europa er en del av forklaringen på den pågående krisen i Europa.

Erfaringene fra Europa viser at landene som har holdt lønnsveksten nede (Tyskland) er bedre rustet til å takle den økonomiske krisen, mens landene som har hatt høy inntektsvekst (Spania, Hellas) også er de landene som nå er hardest rammet av krisen.

- For å være konkurransedyktig på det globale markedet ser det ut til at lønningene må holdes nede, sier Mehlum.

Kan føre til mer uro

Inntektsforskjeller må ikke alltid være et onde, understreker Mehlum. Om den rike klassen bruker sitt overskudd til å investere i bedrifter og arbeidsplasser er det bra for økonomien som helhet. Samtidig finnes det stadig mer forskning som peker på sammenhengen mellom økonomisk ulikhet og sosiale problemer. Den internasjonale bestselgeren «Ulikhetens pris» («The Spirit Level») av Richard Wilkinson og Kate Pickett, som kom på norsk i fjor, påpeker blant annet dette. Store forskjeller kan føre til mindre tillit og mindre empati mellom grupper i et samfunn, oppslutningen om fellesskapsløsninger som helse og skole kan svekkes og det kan også føre til politisk uro.

- Når innbyggerne i et land som Spania ser at banksektoren og eierne reddes, mens de selv mister jobben kan det føre til motstand og splid og en tøff situasjon å manøvrere i for politikerne, sier Mehlum.

Senioranalytiker Michael F. Förster hos OECD mener myndighetene i de kriserammede landene bør rette mer oppmerksomhet mot skattetiltak enn kutt i sosiale ordninger for å bidra til mindre forskjeller. Men nøkkelen er først og fremst utdanning til flere og tiltak som sørger for at særlig arbeidsledige unge kommer seg inn på arbeidsmarkedet, mener han.

Over hele verden har ungdomsarbeidsledigheten steget kraftig de siste årene.

- Hele generasjoner står i fare for å aldri komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er en betydelig risiko for framtida myndighetene må ta på alvor, sier Förster.

iselin.moller@dagsavisen.no

Norge

Norge og Norden er fortsatt blant landene med minst forskjeller mellom rike og fattige, men siden midten av 80-tallet har forskjellene her økt langt kraftigere enn gjennomsnittet i OECD. Den rikeste tidelen har årlig økt inntekten med 2,7 prosent (mot 2,0 i OECD som helhet) siden midten av 80-tallet, samtidig økte inntekten med 1,4 prosent årlig for den fattigste tidelen av norske husholdninger, det samme som OECD-gjennomsnittet.

USA

USAs middelklasse er kraftig redusert i de siste ti årene. Både inntekter og formue har sunket for gjennomsnittsamerikaneren, ifølge en fersk rapport fra forskningssenteret Pew, mye på grunn av fallende priser på bolig og aksjer. I 2011 ble 51 prosent av amerikanerne regnet til middelklassen, i 1971 var tallet 61 prosent. De rikeste har også en stadig større andel av USAs formue. I 2010 var det 46 prosent, mot 29 prosent i 1970. Middelklassens andel har sunket fra 62 prosent til 45 prosent i samme periode. De 1 prosent rikeste tjente nesten 20 prosent av den totale inntekten i 2008, før finanskrisen brøt ut.

Brasil

Latin-Amerika har allerede verdens største ulikheter, en ferk FN-rapport viser at gapet blir større. De 20 prosent rikeste tjener nå i snitt 20 ganger så mye som de 20 prosent fattigste. Fem av seks byer med størst ulikhet ligger i Brasil. Størst ulikhet er det i Guatemala, Honduras og Colombia. De store forskjellene knyttes til høy urbanisering, hele 80 prosent av den latinamerikanske befolkningen bor i dag i byer.

Storbritannia

Blant verdens rike land har forskjellene mellom fattig og rik økt mest i Storbritannia. De 10 prosent rikeste tjener nå 12 ganger så mye som de fattigste, en økning fra åtte ganger så mye på 1980-tallet. De ti prosent rikeste tjener nå i snitt 55.000 pund (510.000 kroner) i året, mot 4.700 pund (43.600 kroner) for de ti prosent fattigste. De 1 prosent rikeste har doblet sin andel av de totale inntektene fra 7 til 14 prosent fra 1970. En del av forklaringen på økende forskjeller er at flere lever alene og at folk i større grad gifter seg med andre innenfor sin sosiale gruppe og samme økonomiske sjikt. Men britiske myndigheter har også redusert toppskatten for de rikeste og kuttet i sosiale goder. OECD forslår at myndighetene innfører et mer rettferdig skattesystem.

Kina

Inntektsgapet mellom bønder og migrantarbeidere øker. Samtidig som inntektene i en del husholdninger har økt kraftig, øker presset på levekostnadene på landet, ifølge en rapport fra Central China Normal University. Den fastslår at forskjellene er i ferd med å nå et farlig nivå. Migrantarbeidere tjener dobbelt så mye som de som fortsetter med landbruk.

India

Den imponerende økonomiske veksten ser ut til å forsterke klasseskillene. Gapet mellom fattig og rik øker i superfart, i følge OECD. De ti prosentene med høyest inntekt tjente i 1990 seks ganger mer enn de ti prosentene med lavest inntekt. I 2010 tjente de tolv ganger mer.

Ghana

Verdens raskest voksende land i fjor, men den kraftige veksten truer med å stenge mange mennesker utenfor velstandsøkningen. Syv av verdens raskest voksende land ligger nå i Afrika, men veksten kan hindres om ikke landene også greier å gjøre noe med de voksende forskjellene. Det er stadig større ulikheter mellom den relativt lille middelklassen og den fortsatt store gruppen som er rammet av dyp fattigdom og nød, sier en rapport fra Africa Progress Panel tidligere i vår.

Mer fra Dagsavisen