Forskere: – Sverige kan ligge langt foran Norge i flokkimmunitet

Mens svenskene håper på delvis flokkimmunitet mot koronaviruset i mai, kan lave smittetall i Norge begrense muligheten, mener forskere.

I Sverige ser statsepidemiolog Anders Tegnell allerede de første tegnene på flokkimmunitet, først og fremst i Stockholmsområdet. En av grunnen er at smittekurvene har flatet ut etter påske.

– Våre matematiske modeller indikerer at det kan bli flokkimmunitet i Stockholm i løpet av mai, sa Tegnell på NRKs Debatten torsdag kveld.

Flokkimmunitet oppstår når mange nok har blitt smittet og er blitt friske igjen. Dermed antas de å være immune mot viruset, noe som vil bidra til å begrense smittespredningen.

Sverige har langt høyere dødstall enn Norge, og fredag var 2.156 svensker innlagt på sykehus, ifølge Aftonbladet , mot 165 i Norge. Det er over 13 ganger så mange, noe som tyder på at koronasmitten er langt mer utbredt i Sverige. Dermed kan en eventuell flokkimmunitet bygges raskere.

Les også: Tegnell mener Sverige nærmer seg flokkimmunitet

Ikke udelt gode

En rekke svenske forskere raser imidlertid mot den svenske strategien, der Tegnell er hovedarkitekten, og mener det kan gå mot en tragedie i Stockholm.

Norge har som kjent valgt en annen vei og satset på å bremse smittespredningen så mye som mulig med inngripende tiltak som stengte grenser, skoler og barnehager, yrkesforbud og hytteforbud. Så langt ser det ut til at dette har bremset smitteutbredelsen.

Men færre smittede er ikke bare et udelt gode, påpeker seniorforsker Gunnveig Grødeland ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. For samtidig betyr det at færre blir immune.

– Vi må ta høyde for at det er en del smitte i befolkningen som ikke er registrert. Men dersom det stemmer at de nå får flokkimmunitet i Sverige, så vil jo det bety at de har en befolkning som er langt mer beskyttet enn i Norge, sier Grødeland til NTB.

Kortvarig

– Det store spørsmålet er hvor god immuniteten faktisk viser seg å være. Dette kan vi ikke være sikre på før vi får massetesting av antistoffer i befolkningen, eller hvis det kommer nytt virusutbrudd, sier hun.

Overlege og virolog Susanne Dudman ved Oslo universitetssykehus peker på at mange koronavirus gir kortvarig immunitet.

– Dermed vet vi ikke hvordan immuniteten vil være på sikt, eller om flokkimmunitet kan bidra til å stoppe pandemien, sier hun.

Forskerne har imidlertid begynt spørre seg om immunitet for andre typer koronavirus, som befolkningen allerede har vært eksponert for, også kan beskytte mot viruset som forårsaker covid-19. Dette forskes det nå iherdig på, forteller Grødeland.

– Hvis dette viser seg å stemme, kan det bety at deler av befolkningen allerede er nokså beskyttet, sier hun.

Konsekvenser

Hvor mye koronapandemien vil koste i form av blant annet tapte leveår, økte utgifter og fallende inntekter, er foreløpig et vidåpent spørsmål.

– Verken Norge eller Sverige har fasit på hva som er den rette strategien, sier Grødeland, som mener man må være ydmyk overfor de mange ukjente variablene i regnestykket. Hun minner også om at hensikten med den norske strategien hele tiden har vært å sikre at helsevesenet fungerer.

– Det vi ikke vet, er hvilke omkostninger nedstengningen av samfunnet har medført av andre sykdommer og dødsfall i befolkningen. Vi har ikke det totale bildet av situasjonen. Men det har hatt og vil ha konsekvenser, slår Grødeland fast.