Forsker: – En lite klok avgjørelse

Av Sofie Prestegård og Stian Fyen

Saken ble behandlet i et lukket møte i den utvidede forsvars- og utenrikskomiteen allerede onsdag, til tross for at planen var at Stortinget ikke skulle diskutere saken før til høsten, melder VG.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) viser til at de lokale styrkene som kjemper mot IS har mer fremgang enn forventet.

– Det er derfor mer aktuelt at koalisjonens styrker også må kunne trene, rådgi og gi operativ støtte på syrisk territorium i deres kamp mot ISIL. Regjeringen har derfor konsultert Stortinget, og informert om utviklingen, sier forsvarsministeren i en skriftlig uttalelse.

Den norske styrken skal ha hovedbase i Jordan. Etter planen skal den reise til Jordan i løpet av sommeren.

Les også: Stortinget gir grønt lys for norsk nærvær i Syria

– Ikke ren trening

– Dette er risikabelt. Norge har ikke klar folkerettslig dekning for å være på syrisk jord med soldater på bakken. Da må vi ha et mandat fra FNs sikkerhetsråd eller en invitasjon fra syriske myndigheter, sier Cecilie Hellestveit, seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI), til Dagsavisen.

Sikkerhetsresolusjonen fra FNs sikkerhetsråd i november sier at IS er en global trussel. Det åpner for at land kan forsvare seg selv, selv om IS er en ikke-statlig gruppe.

– Spørsmålet blir om Norge er i Syria på bakgrunn av selvforsvar. Er vi der for å forsvare Norge? Er vi der for å forsvare Jordan? Eller er vi der for å forsvare syriske grupper. Vi kan neppe være der for å forsvare Irak, mener Hellestveit og legger til:

– Dette betyr at Assads styrker i Syria og Russland har folkerettslig hjemmel til å angripe norske soldater.

Russland bombet nylig syriske grupper som er blitt trent i Jordan, og amerikanske soldater var sammen med dem.

– At Norge har vedtatt dette er lite klokt. I praksis handler det om i hvor stor grad det foregår koordinering med Russland, og hvor skjørt dette forholdet er, mener Hellestveit.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Russisk reaksjon

Russlands reaksjon på at norske styrker nå kan gå inn i Syria avhenger helt av hvorvidt disse soldatene havner i krigshandlinger mot russiske krigsmål, sier Russland-forsker ved Forsvarets forsvarsinstitutt, Tor Bukkvoll.

– Problemet er jo at Russland støtter Assad, mens vesten støtter styrker som kjemper mot både IS og Assad. Når det gjelder det norske bidraget er det et lite bidrag i en stor innsats. Russerne ser nok på det som en naturlig del av den vestlige krigsinnsatsen, sier han til Dagsavisen.

– Hva vil skje dersom styrker Norge støtter operativt havner i en militær konflikt mot russiske interesser i Syria?

– Vi får håpe at vi ikke havner i en situasjon der vi finner svaret på det. Men så lenge russerne støtter Assad og Vesten støtter grupperinger som kjemper mot Assad er det klart det kan skje.

Les også: Lyktes best med å være USA-venn

– Grunn til uro

Sosialistisk Venstreparti er kritisk til det norske bidraget i Syria. Ap mener derimot dette er et viktig bidrag.

Av Sofie Prestegård

– SV er imot dette norske bidraget i Syria, sier Bård Vegar Solhjell som sitter i utenrikskomiteen for partiet.

– En viktig grunn til det er uklarheten rundt det folkerettslige grunnlaget. Fra UD konkluderes det med at dette er folkerettslig ganske uproblematisk. Det er ikke åpenbart, mener vi. Flere folkerettslige jurister som setter spørsmålstegn ved det.

– Et annet usikkerhets­moment her er Russland, som også er en aktør i Syria-konflikten. Norge er ett av svært få NATO-land som har felles grense til Russland, som er en uforutsigbar aktør. Det gir grunn til uro, sier Solhjell til Dagsavisen. Russland gikk i forrige uke til angrep på de syriske opprørerne og deres amerikanske mentorer, skriver VG.

Arbeiderpartiet derimot mener beslutningen om å sende norske styrker inn i Syria er et viktig bidrag.

– Vi forutsetter at Stortinget blir holdt løpende orientert om den videre utviklingen. Dette er et viktig bidrag, samtidig som det åpenbart er forbundet med risiko, sier leder i forsvar- og utenrikskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (Ap) i en skriftlig kommentar til Dagsavisen.