Forsinkelser og surr før valget

Mange velgere i USA som ikke kan eller vil stemme personlig i stemmelokalet har ennå ikke mottatt stemmesedlene de har bedt om, ifølge flere rapporter nylig. Trykkfeil, forsinkelser i posten og et stort antall som har bedt om å få «fraværsstemme» har ført til forsinkelser i en rekke delstater, melder CNN.

Posten får en uvanlig viktig rolle i årets presidentvalg i USA, som avholdes tirsdag i neste uke. Rekordmange ventes å «fjernstemme», enten per post eller ved å få noen andre til å levere stemmen sin, på grunn av den pågående koronapandemien.

En knapp uke før valget knyttes det stor spenning til gjennomføringen. Dersom det skal gå knirkefritt for seg, forutsetter det blant annet at velgere har søkt i tide om å få tilsendt egne stemmesedler for fjernstemming, at de mottar  stemmesedler i tide og at disse er korrekte, og til slutt at stemmesedlene kommer tidsnok inn til å bli telt med i valgresultatet.

Les også: Derfor krangler de om posten før valget i USA: Spørsmål og svar

Fikk stemmeseddel fra juni

Nicole Osborn, som bor i delstaten New Mexico, er blant de mange amerikanske velgerne som har opplevd surr i forbindelse med valget. I september søkte hun for seg selv og sin far på 84 år, Ozzie Bagg, om at de begge skulle få tilsendt såkalte «absentee ballots», stemmesedler som brukes når man ikke skal stille personlig ved valglokalet. Faren bruker rullator, og selv sitter hun midlertidig i rullestol på grunn av skader i anklene.

Nicole Osborn og faren, Ozzie Bagg, opplevde surr i valgprosessen. Foto: Privat

I oktober fikk de stemmesedlene. Det var bare én hake: Nicole Osborn fikk den riktige, mens faren på 84 år fikk tilsendt stemmeseddelen som skulle ha vært brukt i juni i Demokratenes primærvalg i New Mexico, der man skulle stemme på hvilken presidentkandidat partiet skulle stille med.

Da Osborn sjekket opp hva som hadde skjedd, fikk hun beskjed om at stemmeseddelen som skulle vært sendt til faren før primærvalget i juni, hadde blitt borte i posten. Faren fikk ikke stemt i primærvalget.

Les også: Alt du trenger å vite om presidentvalget i USA

Ville gi opp

Osborn ba om å få tilsendt riktig stemmeseddel til faren, den man skal bruke i det kommende valget. For få dager siden mottok faren sin stemmeseddel, og de to får stemt, ved at en bekjent leverer stemmen i en egen stemmeboks egnet for for «fraværsstemmer».

Nicole Osborn er likevel oppgitt. Hun mener valgprosessen er for komplisert, og at surr og forsinkelser særlig rammer dem som ikke har ressurser til å følge opp. Mange som er i samme situasjon ville kanskje gitt opp, og ikke tatt seg bryet, mener hun.

– Min far sa først til meg: «Det er greit, jeg trenger ikke å stemme», forteller Osborn til Dagsavisen.

– Men han har stemt i hvert eneste valg før, så jeg syns det ville vært utrolig trist om han ikke fikk stemt. Om han hadde vært yngre, ville han ikke gitt opp. Jeg ordnet opp for ham og ba om at han måtte få riktig stemmeseddel. Men jeg tror mange, særlig eldre velgere, vil gi opp om de opplever feil og ikke får hjelp, sier Osborn.

Les også: Slik kan Trump fortsatt vinne valget (+)

Forsinkelser

Osborn sier hun personlig ikke kjenner andre som har opplevd lignende. Men mange velgere som har bedt om å få tilstendt såkalt «absentee ballots», stemmesedler som kan brukes dersom man ikke selv skal stille opp i stemmelokalet, er frustrerte og forvirrede bare kort tid før valget finner sted, ifølge CNN, som melder om at enkelte velgere rett og slett ikke har tatt sjansen på å vente lenger.

75 år gamle Lee Zacharias i North Carolina mottok aldri sin stemmeseddel for å stemme uten å stille opp i stemmelokalet. Zacharias ville egentlig slippe på grunn av svekket immunforsvar, men endte opp med å ta sjansen og fysisk forhåndsstemme fordi det nærmet seg fristen for når man kunne motta stemmeseddelen og rekke å sende den inn, melder CNN.

Forsinkelser i postvesenet sees over hele landet. Målet om at førsteklassepost skal ankomme mottaker innen fem dager blir ikke nådd i 95 prosent av regionene postvesenet opererer, ifølge NBC News, som melder at dette målet er blitt brutt med store marginer i vippestater som Minnesota, Wisconsin, Michigan, Pennsylvania og Ohio.

Håpet er likevel at mange nok har tatt oppfordringen om å være tidlig ute dersom de skal stemme per post.

Les også: Dette er vippestatene som kan avgjøre valget – og hvorfor 

Ulik praksis

Valget i USA blir administrert på regionalt og lokalt nivå. Det varierer i stor grad fra stat til stat hvordan prosessen foregår.  I ni stater og i Washington D.C. vil alle velgere automatisk få tilsendt stemmeseddelen i posten. I andre stater må man sende inn søknad om å få det.

Alle stater åpner for noe poststemming, men hvor tilgjengelig det er i praksis, varierer. I 34 stater kan man få tilgang til å stemme via posten, enten ved å oppgi koronaepidemien som grunn eller uten å oppgi grunn, ifølge The New York Times. I andre stater må man ha en tilleggsgrunn for å be om å få «fjernstemme».

Blant velgere Dagsavisen har snakket med ulike steder i landet, mener noen at det har vært svært enkelt og problemfritt, mens andre har vært bekymret for at formaliteter skulle komme i veien, som at signaturen må ligne ens tidligere signaturer.

Blir de telt?

Eksperter sier stemmegivning gjennom posten er trygt, men siden det er så stor pågang i år, er det ventet forsinkelser i prosessen. Det er ventet at det kan ta lenger tid å få valgresultatet enn ellers, fordi mange stater vil tillate ekstra tid til å telle stemmer som ankommer etter valgdagen, så lenge de er poststemplet før valgdagen 3. november.

En av disse statene er Pennsylvania. USAs høyesterett ga Pennsylvania nylig medhold i å utvide fristen for opptelling av poststemmer. Høyesterett var delt i avstemmingen, og med fire mot fire stemmer blir avgjørelsen fra domstolen i delstaten stående. Den kjennelsen gir valgmyndigheten mulighet til å motta og telle poststemmer fram til 6. november. Det var Demokratene som hadde søkt om utvidet frist, mens Republikanerne hadde motsatt seg det.

Statene deler seg omtrent i to når det gjelder regler for hvilke stemmer som blir med i opptellingen. I 26 stater vil man kun telle stemmer som ankommer før eller på selve valgdagen 3. november. I 24 stater, i tillegg til District of Colombia, vil man telle alle stemmer som er poststemplet før eller på selve valgdagen, selv om de ankommer senere.

Les også: Trumps løfter fire år etter: Dette har han gjennomført, dette fikk han ikke til

Rekordmange har stemt

President Donald Trump har snakket mye om faren for fusk ved poststemming, selv om eksperter mener faren for dette er svært liten i USA. Trump har bedt sine velgere om å stemme personlig, mens Demokratene tidlig begynte å oppfordre sine velgere om å stemme per post på grunn av koronaepidemien, men samtidig passe på å gjøre det tidlig nok. Langt flere demokrater enn republikanere ventes å stemme per post. Men usikkerheten rundt forsinkelser i posten har ført til at demokratiske aktivister enkelte steder i stedet de siste ukene har begynt å oppfordre folk til å droppe post-stemming og heller stemme fysisk, dersom de ikke allerede var i rute med poststemmeprosessen for noen uker siden.

Samtidig har rekordmange allerede forhåndsstemt. Tirsdag denne uka hadde nesten 63 millioner gjort det, sju dager før valget, melder The Washington Post. Antallet har allerede forbigått det totale antalle forhåndsstemmer i 2016 med god margin – det var 47 millioner. Demokratene håper dette skal slå ut i seier for dem, mens Republikanerne håper på at et massivt oppmøte selve valgdagen skal gagne dem.

Dårlig system

Stemmene til Nicole Osborn og faren er blant dem som vil bli levert inn før valgdagen. For Osborn var det ikke aktuelt å sende dem med posten i år.

– Normalt ville det ikke vært noe problem, men jeg var skeptisk til det i år, forteller hun.

Faren har vært demokrat hele livet, og vil stemme på Biden, selv om han ikke mener han er den ideelle kandidaten. Nicole Osborn er usikker på sitt eget valg. Det eneste hun vet er at hun ikke skal stemme på Trump. Hun var Bernie Sanders-aktivist da han prøvde å bli presidentkandidat for fire år siden. Nå er hun uavhengig velger, og vurderer å stemme på en tredjekandidat, altså en som verken er fra Republikanerne eller Demokratene. Sist gang ble det De Grønne. Det sitter langt inne å stemme på Biden, for hun er uenig med ham i så mye.

Osborn bodde i Norge som utvekslingselev for mange år siden, og skulle ønske USA hadde et system som lignet mer på det norske, med mange partier og flere muligheter.

I hennes delstat, New Mexico, har det med ett unntak blitt seier til Demokratene i presidentvalgene de siste tre tiår. I år leder Biden foran Trump.

– Jeg tror mange kommer til å stemme på Biden, men først og fremst fordi han ikke er Trump, sier hun.

Møt USA-venn og kvinneaktivist Gro Lindstad i portrettet: – Med fire nye år uten tanke på gjenvalg, kan Trump gjøre hva han vil (+)