Palestinernes president Mahmoud Abbas foran en plakat som viser den omstridte byen Jerusalem under et møte i Ramallah. Palestinerne har lagt fra et forslag til FN-resolusjon som søker å bane vei for en fredsavtale med Israel. FOTO: ABBAS MOMANI/NTB SCANPIX

Forsiktige håp for palestinerne

- Denne gangen kan det bli annerledes, sier en analytiker, etter at Palestina har lagt fram et forslag til FNs sikkerhetsråd om en avvikling av Israels okkupasjon innen 2017.

JAFFA (Dagsavisen): Etter en dragkamp som har pågått i bakrom og i korridorene i flere uker, tok det palestinske lederskapet natt til i går skrittet ut: Tross press fra USA valgte president Mahmoud Abbas å ta kampen til FNs hovedscene.

Ifølge resolusjonsforslaget skal Israel trekke seg ut av Vestbredden innen slutten av 2017. Forslaget snakker om en framforhandlet fredsavtale mellom to stater, basert på våpenhvilelinjene fra 1967, og en deling av Jerusalem.

Ifølge FNs prosedyrer kan en avstemming bli holdt allerede 24 timer etter at et forslag er lagt fram, slik at en avstemming i praksis kan holdes når som helst nå. Men trolig vil partene i Sikkerhetsrådet heller innlede forhandlinger for å se om de kan enes om en felles resolusjonstekst.

- Vi er villige til å arbeide med alle som ønsker å samarbeide med oss om et meningsfullt resultat, sier den palestinske FN-ambassadøren Riyad Mansour.

 

USA avventende

For at forslaget skal vedtas, må minst ni av Sikkerhetsrådets medlemmer støtte resolusjonen. Hvis det viser seg at flertallet støtter teksten, kan USA vurdere å bruke vetoretten for å blokkere resolusjonen. Washington sier imidlertid at de kan støtte forslaget hvis det modereres noe. Denne gangen kan det lykkes, tror en palestinsk analytiker.

- Folk flest i Palestina tror ikke stort vil skje, men dette er et skritt som vil øke presset på Israel, sier Aref Jafal, lederen for Marsad, en palestinsk organisasjon som fremmer demokrati i Midtøsten.

- Vårt forslag snakker om ett år med forhandlinger og to år for en tilbaketrekning. Hvis Israel ikke oppfyller sin del, kan landet bli utsatt for sanksjoner eller bli mer isolert internasjonalt, sier Jafal til Dagsavisen.

I Israel avfeier regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu framstøtet som kun en «gimmick».

- Det ville vært bedre hvis FN hadde snakket om terror enn slike gimmicker, sa utenriksminister Avigdor Lieberman.

 

«Farlig»

Netanyahu sier offisielt at han støtter en tostatsløsning. Men for få måneder siden sa han at en palestinsk stat med kontroll over egne grenser ville bli en fare for Israel. Det Netanyahu foreslår kan trolig bedre beskrives som et utvidet autonomi.

FN-initiativet kommer imidlertid på et vanskelig tidspunkt for Netanyahu. I mars skal det holdes valg i landet, og mange israelere ser at deres land blir stadig mer isolert. En rekke nasjonalforsamlinger i Vest-Europa har allerede uttrykt sin støtte til opprettelsen av en palestinsk stat.

Netanyahu trodde opprinnelig at valget ville bli enkelt å vinne, men nye opinionsundersøkelser viser at hans popularitet er fallende.

Avisen Haaretz offentliggjorde i går en meningsmåling som viste at flertallet av landets velgere ikke ønsker at Netanyahu fortsetter.

Venstre- og sentrumspartiene ønsker nå å vise velgerne at en håpefull framtid kan være innen rekkevidde, i sterk kontrast til Netanyahus langt mer pessimistiske visjoner. Netanyahu har alliert seg med jødiske nasjonalister, noe som har lagt grunnen for et virkelig valg i mars: mer av ekstremismen, eller et forsøk på å stake ut en ny kurs.

Videre har en rekke intellektuelle også gått ut og bedt europeiske regjeringer om å anerkjenne den palestinske staten. Blant de mer kjente på listen er forfatterne Amos Oz og David Grossman, samt nobelprisvinneren Daniel Kahneman.

 

Jordans tilnærming

Palestina-resolusjonen kan faktisk også få bredere regionale følger. Formelt var det Jordan som la fram resolusjonsteksten på vegne av palestinerne.

At nettopp Jordan har lagt fram resolusjonsteksten antyder en tilnærming mellom de to partene.

Forholdet mellom palestinerne og jordanerne er ambivalent og tidvis preget av spenning. Jordan ble opprettet da britene etter den første verdenskrigen skar bort deler av det opprinnelige Palestina, og ga det til en alliert beduinstamme fra Mekka, dagens Saudi-Arabia.

Men flertallet i nabolandet Jordan er palestinere, og spenningen mellom de to befolkningsgruppene har allerede endt i borgerkrig, som i 1970 og 1971, da tusenvis av palestinere ble drept i Ammans gater av styrker lojale til kong Hussein.

Kong Abdallah, Husseins sønn, er selv gift med en palestinsk kvinne, men også han ser sitt rike truet av palestinerne. Mens over en million syriske flyktninger har kommet til kongeriket, står jordanske sikkerhetsstyrker klare på grensen for å avvise palestinere som flykter fra de samme kampene.

I ISRAEL