Verden

Forlenger unntakstilstanden

Unntakstilstanden etter terroren forlenges i dag til tre måneder. Samtidig stilles det spørsmål ved den sikkerhetspolitiske kursen Hollande legger inn på.

PARIS (Dagsavisen): Hva nå? Hvordan skal Frankrike svare på terroren? Hvordan vil dette blodbadet endre landet? Tirsdag formiddag, mindre enn fire dager etter terrorangrepene der 129 mennesker mistet livet, blander disse spørsmålene seg med sorgen og lyden av politisirener som uler gjennom gatene.

Spørsmålene ble ikke mindre etter at president François Hollande mandag holdt en 45 minutter lang alvorstung tale for den franske nasjonalforsamlingen, samlet i Versailles, der han startet med å erklære at «La France est en guerre».

Hollande varslet at han vil be nasjonalforsamlingen om å forlenge unntakstilstanden han erklærte rundt midnatt fredag, kort tid før politiet stormet Bataclan, der 89 mennesker ble ofre for en massakre. Hollande vil forlenge unntakstilstanden til tre måneder. Men han stanset ikke der: Hollande varslet en serie sikkerhetspolitisk tiltak og lovendringer.

Han kan ifølge franske aviser vente seg full støtte for å forlenge unntakstilstanden. Samtidig stilles det spørsmål ved den sikkerhetspolitiske kursen han legger inn på.

LES OGSÅ: Dette landet sponser ekstreme islamister i Europa

Aksjoner i hele landet

Mens franske krigsfly natt til i går bombet nye mål i Raqqa, gjennomførte fransk politi 128 antiterroraksjoner over hele Frankrike. Natten før slo fransk politi til i 168 antiterroraksjoner. Det ble beslaglagt 31 våpen, og 23 personer ble pågrepet.

Franske aviser beskriver en intens jakt på våpen. Aksjonene er ikke nødvendigvis knyttet til terrorangrepene i Paris, men finner sted under unntakslovene, som gir politiet utvidet myndighet til å gjennomføre slike aksjoner.

Tiltakene som settes i verk under unntakstilstanden skal ikke skal gå på bekostning av rettssikkerheten for franskmenn, understreket innenriksminister Bernard Cazeneuve og la til at «vi må samle alle styrkene våre i gatene for å sikre sikkerheten for franskmenn». 115.000 politi, soldater og medlemmer av det franske gendarmeriet skal være utkommandert etter terroren.

Hollandes tiltak

Som svar på terroren varslet Hollande at det de neste to årene skal opprettes 5000 nye politistillinger, 2500 i rettsvesenet og 1000 for å styrke kontrollen ved grensene. Han avlyste også alle kutt for franske militærstyrker fram til 2019.

Samtidig presenterte han altså en rekke tiltak han ber parlamentet om å få på plass raskt. Hollande vil ha en endring av unntakslovene fra 1955, vedtatt i Algerie-krigens dager, for å tilpasse dem «ny teknologi og trusler». Med samme begrunnelse vil han endre den franske grunnloven. Og dette skal igjen komme sammen med andre tiltak.

Personer med dobbelt statsborgerskap, dømt for terrorvirksomhet, eller trusler mot landet, skal kunne fratas statsborgerskapet.

Franske statsborgere «innblandet i terroraktivitet i utlandet» skal kunne nektes innreise til Frankrike uten spesiell tillatelse, og uten at de aksepterer å underlegge seg streng kontroll. Forslaget har tidligere blitt fremmet av fransk høyreside. Avisen Le Monde viser til et brev fra innenriksminister Cazeneuve til Nicolas Sarkozy like etter terrorangrepene i januar, der han understreker at et slikt tiltak vil være i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

LES OGSÅ: Samler støtte til terrorkrigen

Sikkerhet

I tillegg vil Hollande blant annet kunne «utvise raskere utlendinger som representerer en trussel av særlig alvorlighet mot nasjonen».

Dette kommer sammen med en rekke andre tiltak. Tonen er en annen enn etter terrorangrepene mot Charlie Hebdo og en jødisk forretning i januar, skriver Libération. Avisen stiller samtidig spørsmål ved om det virkelig kan blitt spikret på plass i løpet av 72 timer, og viser til at flere av forslagene har blitt fremmet før, men da forkastet.

«Jeg tror Hollande har hatt alt dette i hodet en god stund, vel vitende om at det ville komme nye angrep», anslår en nær rådgiver til avisen.

«Den permanente unntakstilstand», skriver Libération på forsiden. Avisen er blant dem som stiller spørsmål ved Hollandes svar på terroren. «Vi vet hvor strategien fra George Bush fører oss,» skriver avisen på lederplass og legger til at «andre europeiske land har ikke erklært unntakstilstand i lignende situasjoner». De spør om forlengelse som vedtas i dag er berettiget, og hvordan de tiltakene som kommer står seg mot republikkens prinsipper. Under tittelen «Sikkerhet til enhver pris?» stiller avisen Le Monde lignende spørsmål på lederplass, og advarer mot å gjøre unntakstilstanden til «et permanent våpen». Lignende bekymring uttrykkes også fra advokat- og dommerforeninger overfor avisen Libération.

LES OGSÅ: Dramatisk skifte fra IS

Får støtte

Hollande får støtte fra sine egne i det franske Sosialistpartiet, og fra en samlet høyreside, inkludert en klam omfavnelse fra høyrepopulistiske Front National. Men han får motbør fra opposisjonen til venstre i parlamentet. Noe av den tydeligste kritikken kommer fra det franske miljøpartiet, og parlamentsmedlem Noël Mamère, som mener Hollandes tale minnet om en «Patriotic Act à la francaise».

LES OGSÅ: Hva er IS og hva vil de?

Mer fra Dagsavisen