Kinesiske myndigheter forbyr unormalt langt skjegg og bruk av slør i Xinjiang-provinsen nordvest i Kina. Lovendringen trådte i kraft lørdag, men det er enda usikkert hvordan det vil bli håndhevet.

Forbyr slør og skjegg

USA er ikke eneste land der muslimer opplever å få det verre. Nå innfører Kina tiltak som rammer ti millioner uighurer hardt.

 

– Dette er helt klart veldig ugreit, sier Kina-ekspert og gjesteforsker ved London School of Economics, Harald Bøckman, om lovendringene som Kina nå ruller ut.

Forbudet mot «unormalt store» skjegg og slør er bare to av en rekke forbud som myndighetene i regionen Xinjiang innførte lørdag.

Blant atferden myndighetene definerer som unormale, og dermed nå forbyr, er: Å nekte å se eller lytte på statlig TV og radio, å nekte barna å følge ordinær, nasjonal skolegang og å ødelegge nasjonale ID-kort eller kinesisk valuta med vilje.

Målet skal være å bekjempe religiøs ekstremisme. Og ordren kommer garantert fra øverste hold, sier Bøckman:

– Hvis det vedtas lover i autonome regioner der spenningen er så høy, er det hundre prosent sikkert at ordren kommer fra Beijing, sier Kina-forskeren.

Les også: Mannen bak nikaben

Islamofobi

De nye kinesiske lovene blir i enkelte nyhetsmedier beskrevet som en del av en økende islamofobisk tendens, både i Kina og globalt. Reguleringene kommer også ikke lenge etter USAs president Donald Trump prøvde å stoppe innreise fra sju muslimske land, og parallelt med fremvekst av innvandringsfiendtlige partier i Europa.

I Kina har hetsen mot muslimer økt på nettet, samtidig som myndighetene har advart mot radikal islam. Ifølge nyhetskringkasteren Al Jazeera har kinesiske myndigheter hardnet retorikken rundt islam. Ordskiftet har heller ikke blitt mildere etter at en video som skal komme fra IS ble spredd på nettet tidlig i mars. Videoen viser tilsynelatende kinesiske uighurer på treningsleir i Irak, der det blir sagt at gruppen vil plante flagget sitt i Kina og at blodet vil «strømme i elver».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Unormalt» langt?

Det er ikke klart hvordan brudd på de nye lovene skal sanksjoneres, eller hva som regnes som et «normalt langt» skjegg og hva som vil bli definert som unormalt. Det som er sikkert er at forbudene i all hovedsak vil ramme de muslimske minoritetene i Kina, hvorav mange bor i Xinjiang.

Rundt ti millioner tyrkisktalende uighurer bor i regionen. Det er 45 prosent av befolkningen i provinsen. Det er langt flere enn de 1.5-4 prosentene muslimer utgjør i Kina.

De vil også garantert bli provosert, sier Koen Wellens, Kina-forsker med etniske minoriteter som spesialfelt ved Universitetet i Oslo.

– For uighurene kommer dette til å bli oppfattet som at kineserne skal bestemme over hva som er normalt, som hvordan man skal kle seg og oppføre seg, sier Wellens.

For uighurene er for så vidt ikke det noe nytt. Det har lenge ulmet i regionen, og kinesiske myndigheter har utvist et stort behov for å kontrollere den nordvestlige provinsen.

Allerede i 2014 fikk innbyggerne i byen Karamay en første forsmak på begrensningene, der alle som bar slør eller hadde lange skjegg fikk forbud mot å gå ombord i busser.

– Slør og det de kaller unormalt lange skjegg blir regnet som uttrykk for ekstremisme, og det har vært lokale begrensninger på dette tidligere. Det som skjer nå er at det blir satt mer i system, sier Wellens.

Han sier dette er ny utvikling i den forstand at Kina tidligere har vært rimelig aksepterende overfor religion. Nå slår imidlertid myndighetene hardere ned på det som de oppfatter som ekstremisme.

Solberg til Kina

Forbudene trer også i kraft knapt en uke før Norges statsminister Erna Solberg (H) besøker landet.

Toppmøtet mellom Solberg og Kinas ledelse er det første etter at den seks år lange isfronten etter at Norge tildelte Nobels fredspris til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo, lettet før jul.

Men også forbudet mot slør og skjegg er helt klart menneskerettsbrudd, påpeker Bøckman. Han sier at Kina i dag begår flere menneskerettsbrudd enn da Xiaobo fikk fredsprisen for seks år siden.

– Tiltak som det vi ser nå i Xinjiang pågår hele tida. Det strammes inn på universiteter og høyskoler, og mediene må i stadig større grad bare følge partilinja, sier Bøckman.

Utenriksdepartementet har ifølge NTB opplyst at de mener det er klokt å vente med å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina til senere møter. Bøckman mener Solberg burde benyttet anledningen nå:

– Det mener jeg er ytterst beklagelig. Her ville det vært nok å ta fatt i, sier Kina-eksperten.