Verden

Folkets tilfeldige heltinne

Hun skulle bare hjem for å pleie sin syke mor. Hun ble folkets håp og demokratiets symbol. Nå står 66 år gamle Aung San Suu Kyi foran sin største utfordring.

YANGON (Dagsavisen): - Det har ikke alltid sett sånn ut, sier en eldre journalist tørt. Vi står ved et bord fullt av forfriskninger i hagen utenfor Aung San Suu Kyis hus, en prydelig, men falmet villa noen kilometer nord for sentrum av Yangon. Nå pusses den opp. Det som for noen måneder siden var et stort kratt er blitt en trimmet plen hvor rundt 500 plaststoler er satt ut for diplomater, valgobservatører og journalister.

I halvannen time står «den vevre kvinnen», som klisjeen gjerne lyder, foran oss og svarer på journalistenes hundre varianter av spørsmålet «hva føler du nå?». Ifølge de som har fulgt henne gjennom valgkampen ser hun blekere og mer sliten ut enn tidligere, hun kollapset under en valgkamptur forrige uke. Men hun har samme humor og snert som før når hun svarer.

- Jeg er sterk nok til å fortsette i politikken. Men får jeg tøffe spørsmål fra dere, kommer jeg til å besvime med en gang, smiler hun.

Ordinært liv

I morgen blir hun valgt inn i Myanmars (tidligere Burmas) parlament, og blir del av systemet hun i over 23 år har kjempet mot. Mesteparten av tida her i villaen langs University Road. Men skjebnen ble om ikke bestemt, så i hvert fall påbegynt, i en annen villa ikke langt unna. Der bodde to år gamle Aung San Suu Kyi da faren, Burmas frigjøringshelt og landsfader Aung San, ble skutt og drept av rivaler.

Slik er hun på ett vis en klassisk dynastisk statsleder fra Asia: India, Pakistan, Bangladesh, Filippinene - alle har eller har hatt døtre av generaler eller landsfedre som statsledere. Men mens andre ble oppdratt i politikken, reiste Suu Kyi bort. Først til India som 15-åring, så til Storbritannia og USA. Hun forsøkte en ikke altfor suksessrik akademisk karriere, traff mannen Michael Aris, jobbet i lange perioder hjemme med å oppdra sønnene Kim og Alexander. Skulle noen skrevet Aung San Suu Kyis selvbiografi da hun 42 år gammel vendte tilbake til Burma, ville den vært ganske ordinær.

- På mange måter er hun en antipolitiker. Hun hadde ikke gjort noe politisk før hun dro tilbake i 1988. Men dette er hennes store styrke: Suu ivrer etter å endre landet, men hun søker ikke makt for maktens skyld. Hun har et veldig sterkt moralsk kompass, sier den britiske journalisten Peter Popham til Dagsavisen. Han har skrevet den ferskeste av de minst sju biografiene som er skrevet om Suu Kyi. Som sammen med 57 priser, 66 æresdoktorater og en fersk spillefilm av Luc Besson illustrerer hvilken verdensstjerne hun er blitt.

Tilfeldighetenes år

Tilfeldigheter beseglet Aung San Suu Kyis skjebne. Våren 1988 ble moren syk, og Suu Kyi dro tilbake til Rangoon for å pleie henne. Omtrent samtidig begynte unge burmesiske studenter å planlegge demonstrasjoner mot generalene som hadde styrt landet i 26 år. Generalene svarte med å drepe 3.000 av dem i gatene i løpet av noen dager i august. Landet var i kaos, og studentene vendte seg til landsfaderens datter for å finne et samlingspunkt.

26. august trådte Aung San Suu Kyi opp på et improvisert podium foran Schwedagon-pagoden i Yangon. Hundretusener av mennesker, kanskje én million (i en by med tre millioner innbyggere), hørte henne tale for første gang. I løpet av noen intense uker ble partiet NLD stiftet og Burma opplevde en kort periode med åpen politikk før generalene slo til igjen. Suu Kyi ble satt i husarrest i villaen langs University Road.

De neste 23 årene levde hun stort sett her. Her så hun ektemannen siste gang før han ble kreftsyk og døde. Her så hun også de to sønnene for siste gang før de ble atskilt i mange år. Flere ganger fikk hun tilbud av generalene om å reise tilbake til Storbritannia. Hun sa nei igjen og igjen. Hun visste at hvis hun dro, ville hun ikke få komme tilbake. Hun måtte velge mellom sin familie og sitt folk. Selv har hun ikke villet snakke mye om dette i ettertid. Men så mye sier hun i Peter Pophams biografi:

- Det største offeret var å gi opp sønnene mine.

Drapsforsøk

- Vårt folk elsker og respekterer henne. Vi elsker henne for utholdenheten, verdigheten og offerviljen hennes, sier Ludu Sein Win, en av Myanmars journalistveteraner. Denne statusen, som har vist seg gjennom folkemengder på hundretusener under de siste ukenes valgkamp, fikk hun gjennom årene i ensomhet. Til sammen 15 år har hun sittet i husarrest. I lange perioder helt alene, med hushjelpen som eneste selskap.

Det var også perioder med frihet. Som i 2003, da hun igjen la ut på veien for å holde politiske møter. I en liten landsby ble kortesjen hennes overfalt av kriminelle som var løslatt for å drepe henne, trolig på direkte ordre fra general Than Shwe. Suu Kyi overlevde på grunn av en snarrådig sjåfør.

Det store spranget

Andre ofret mer. Inntil 70 av tilhengerne som beskyttet henne uten våpen i 2003 - Suu hadde gitt streng beskjed om aldri å heve hånden til slag - ble drept. Flere ble drept under munkeopprøret i 2007. Mange ble torturert i fengsel. Men Suu Kyi forble symbolet og samlingspunktet. Men mer enn det. Nå er hun i ferd med å bli parlamentariker, en del av systemet hun har slåss mot.

- Hun har tatt en stor og risikabel avgjørelse bare hun kunne ta. Hadde noen andre gjort dette, ville de blitt ledd av, sier Myo Yan Naung Thein. Han var en av Suu Kyis nærmeste rådgivere da hun tok avgjørelsen om å stole på president Thein Sein og slutte seg til hans løfter om en demokratisk prosess.

Avgjørelsen kom etter et møte mellom Suu Kyi og presidenten i august i fjor. Trolig vet ingen hva de to snakket om. Naung Thein sier Suu Kyi ikke har sagt noe til rådgiverne sine. Men nå skal de gå sammen, den tidligere generalen og kvinnen som har kjempet mot ham og hans menn.

Ikke alle er overbevist. Flere Dagsavisen har snakket med de siste dagene, både aktivister og observatører, frykter Suu Kyi vil bli brukt av generalene for å fjerne Vestens sanksjoner og ende opp som en maktesløs maskot i hovedstaden Naypiydaw.

- Hvis jeg blir brukt for folkets beste, så gjerne for meg, sa hun selv under pressekonferansen i går. Utenfor villaen hun snart forlater til fordel for et parlamentssete i generalenes nye hovedstad.

ivar.iversen@dagsavisen.no

Reportasjereisen er finansiert gjennom et åpent stipend fra Den norske Burmakomité.

Les mer om Dagsavisens reise til Myanmar på:

Mer fra Dagsavisen