Folkemord-strid

Fredag markeres hundreårsdagen for Det osmanske rikets massedrap på kristne armenere under første verdenskrig.

Spørsmålet er om angrepene var et folkemord. Stadig flere land mener det og saken har vært oppe i flere nasjonalforsamlinger den siste tida.
 
Hvorfor er definisjonen av drapene fortsatt så betent?

– Den viktigste grunnen handler om forholdet til Tyrkia, Det osmanske rikets etterfølger. Man ønsker ikke å provosere Tyrkia som er NATO-medlem og alliert med de fleste vestlige land.

Les også kommentar på Nyemeninger.no: Arvesyndere i sommersol

Hva sier Tyrkia om hendelsen?

– Tyrkia avviser at det dreide seg om et folkemord, og er også uenige om hvor mange som ble drept. Ifølge armenske historikere ble opp mot 1,5 millioner armenere drept i massakrer fra 1915 til 1923. Det er også bred enighet i internasjonale fagmiljøer om at det var et folkemord. Tyrkia hevder mellom 300.000 og 500.000 personer ble drept, og at dødsfall og overgrep skjedde på begge sider i borgerkrigen. Tyrkia har tidligere truet med straffereaksjoner over land som vil anerkjenne massedrapene som folkemord. En egen paragraf i straffeloven forbyr tyrkere å omtale hendelsen som et folkemord. For Armenia er tyrkisk anerkjennelse helt avgjørende for forsoning.

Hva startet debatten nå?

– Hundreårsmarkeringen fredag, men spesielt pave Frans’ tale tidligere i måneden der han omtalte massedrapet som «det første folkemordet i det 20. århundre». Tyrkia har reagert sterkt på pavens ordbruk.

Hvilke land bruker betegnelsen folkemord?

– Totalt 22 land, deriblant Sverige, Frankrike, Sveits og Nederland, i tillegg til EU-parlamentet. USA anerkjenner det ikke. I Tyskland diskuterer nasjonalforsamlingen spørsmålet denne uka, og kommer trolig til å vedta å bruke ordet folkemord. Både politikere og medier er nøye med å understreke at anerkjennelsen av folkemordet på armenerne ikke gjør Nazi-Tysklands forbrytelser mindre.

Hva sier norske myndigheter?

– Den norske regjeringen har unngått å ta stilling.

– Det er ingen tvil om at det var angrep og nedslakting av armenere fra tyrkernes side. Spørsmålet er om hendelser forut for andre verdenskrig i ettertid skal kalles folkemord, sa statsminister Erna Solberg til NTB i mars.

Hva er definisjonen på et folkemord?

– FNs folkemordkonvensjon ble vedtatt i 1948 som reaksjon på nazistenes jødeutryddelser. Den definerer folkemord som systematisk drap på mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe, basert på nasjonalitet, etnisitet, eller religion.

Kilder: Civita, NTB, HL-Senteret