– Folk tar seg mer til rette nå

– Alt vi har av kilder viser at det er en økning i avskogingen. Det skjer selv før den nye regjeringen har gjort noe særlig konkret på dette feltet, sier generalsekretær Øystein Eggen i Regnskogfondet til Dagsavisen.

Mye tyder på at grunnen til at stadig mer av verdens største regnskog avskoges, er at folk i større grad tør å ta seg til rette nå, ifølge Eggen.

– Det meste av avskogingen i Brasil er ulovlig, men landet har i varierende grad klart å implementere lovverket. Nå er det forventninger om at den nye regjeringen vil se lett på det, så folk tar seg mer til rette, fortsetter han.

Klimaskepsis

I fjor ble Jair Bolsonaro, også kjent som «Tropenes Trump», valgt til ny president i Brasil. Bolsonaro, en høyrepopulist og klimaskeptiker, ble valgt med støtte fra blant andre bønder og landbruket.

Jair Bolsonaro er Brasils nye president. Foto: Jorge Silva/NTB scanpix

Mange av dem er av den oppfatning at Amazonas er for beskyttet, og Bolsonaro har allerede opphevet eller lempet på flere tiltak som skulle beskytte regnskogen.

Les også: Valgt til president: Slik vil Bolsonaro endre Brasil

Øker igjen

Fra 2008 har avskogingen i Brasil blitt betydelig redusert, men de siste årene har utviklingen snudd.

Juni-tallene i år viser at hele 920 kvadratkilometer med regnskog ble hogget på én måned. Det er 88 prosent mer enn på samme tid i fjor, skriver den brasilianske avisen Globo.

Det tilsvarer rundt to fotballbaner i minuttet, hver dag.

En høytstående brasiliansk tjenestemann som uttaler seg anonymt, sier til BBC at regjeringen nå oppfordrer til avskoging.

Ifølge ham kan anslagene på hvor store deler av Amazonas som forsvinner, være enda høyere enn de offisielle tallene.

Dovendyr er blant artene som lever i Amazonas. Avskoging kan føre til tap av biomangfold i regnskogen. Foto: Evaristo Sa/NTB scanpix

På samme tid som flere forskere og miljøorganisasjoner peker på økt avskoging i Amazonas, sa Brasils miljøminister Ricardo Salles onsdag at det er en fare for at Amazonasfondet kan legges ned, skrev NTB. Bakgrunnen er blant annet uenighet om styringen av fondet.

Fondet er satt opp for å ta imot penger fra utlandet og fordele dem på prosjekter for å hindre avskoging. Norge har hittil utbetalt over 8 milliarder kroner til fondet over en tiårsperiode.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) advarer mot nedleggelse, og sier Norge er i dialog med Brasil.

Uenigheten om styringen bunner i at Bolsonaros regjering ønsker en annen retning for regnskogen, mener professor Arild Angelsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Til NTB sier han at Brasil heller ønsker å bruke regnskogen til å utvikle landsbygda og satse på jordbruk.

Les også: Regnskog i fare

«No return»

Eggen i Regnskogfondet sier til Dagsavisen at en eventuell nedleggelse av fondet vil være ett av tiårets største nederlag i kampen for å bevare regnskogen.

– Veldig mye viktig arbeid som i dag bidrar til å bevare regnskog, vil bryte sammen om fondet avvikles, sier han.

Etter hvert som det blir mindre skog, mister den evnen til å vedlikeholde seg selv, forklarer Eggen.

– Den vil forsvinne raskere, og man kan komme til et «point of no return», fortsetter han.

Eggen sier flere forskere mener det punktet er nært i Amazonas. Tap av regnskog vil også påvirke jordbruket, som er avhengig av det regnet som produseres.

– Paradokset i Brasil er at de rydder regnskog for landbruksformål, men konsekvensen kan bli at landbruk i hele landet bryter sammen, sier Eggen.

En avsløring i avisen The Guardian viser hvordan Brasils storfeindustri truer Amazonas.

Storfe er observert beitende i områder der det er forbudt, og en lokal jordbruksarbeider sier de lar dyra gå i områder de vet at det av klimahensyn ikke er tillatt.

Regnskog ryddes av bønder og tømmerhoggere i 2013. Foto: Nacho Doce/NTB scanpix

Storfekjøtt som kobles til områder som har blitt avskoget, eksporteres til hele verden, skriver The Guardian.

Eggen sier det ikke nødvendigvis er sånn at skog hogges for å gjøre plass til storfe.

– Økt etterspørsel etter soya bidrar til at den næringen ekspanderer. Fordi Brasil vet at importører ikke vil kjøpe soya fra avskogede områder, gis soyaproduksjonen plass der det tidligere var storfe, og dyra drives inn i skogen, sier han.

Les også: – Vi har så mye å gjøre og så lite tid. Men ungdommen gir meg håp

Verdens farligste land

Hvert eneste år tar bladene på trærne i regnskogen opp store mengder karbondioksid, som ellers ville blitt værende i atmosfæren og bidratt til global oppvarming.

Andre konsekvenser av avskoging er både ødeleggelse av biomangfold og rasering av levekårene for urfolk.

Urfolk, som høvding Marcelino Apurina, rammes hardt når store områder avskoges. Foto: Paula Ramon/NTB scanpix

Klimaaktivister over hele verden trues og drepes. Verst har det gått ut over brasilianske aktivister, viser tall fra nonprofit-organisasjonen Global Witness. I 2017 ble 57 miljøforkjempere drept i landet.

Eggen, som nylig kom tilbake fra Brasil, sier befolkningen er reddere enn tidligere.

– Trusselbildet for dem som kjemper for urfolks rettigheter og for å bevare skogen, endrer seg. Det kommer konkrete trusler, sier Eggen.

Det er en utvikling som har funnet sted de siste månedene, under den nye presidenten, fortsetter han,

– Det har etablert seg en slags frykt som nærmest er til å ta og føle på, ifølge Eggen.

Les også: Brasils nye utenriksminister mener klimaendringer er et marxistisk komplott

Amazonasregnksogen

* Verdens største regnskog. Området er på 5,5 millioner kvadratkilometer.
* Avskoging har lenge vært en utfordring. Regnskogen ødelegges i hovedsak på grunn av landbruk og kvegdrift, olje- og gassutvinning, gruve- og tømmerdrift og ulike infrastrukturprosjekter.
* I 2008 ble Amazonas­fondet opprettet. Avskogingen, som hadde nådd en topp i 2004, falt etter at fondet ble opprettet.
* Norge har så langt bidratt med 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet.
(Kilde: Regnskogfondet, NTB)