Verden

– Folk sendes til helvete på jord

EU-land nekter hjelpeorganisasjoner å redde folk i Middelhavet. Selv har de satt ut ansvaret til Libya. – Alle dødsfall som skjer på grunn av dette hviler på EU, sier Leger Uten Grenser.

– Søk og redning i Middelhavet er EUs ansvar. Ikke nok med at de ikke gjør det, de fratar også oss muligheten til å gjøre det, sier feltarbeider Itta Helland-Hansen i Leger Uten Grenser opprørt.

De siste ukene er redningsbåter drevet av hjelpeorganisasjoner i Middelhavet blitt nektet å legge til havn i Italia og Malta.

Begrunnelsen er at EU har en avtale med den libyske kystvakta om å patruljere libysk farvann på jakt etter båtmigranter på vei over Middelhavet. Oppdraget går så ut på å snu båtene og frakte menneskene om bord tilbake til Libya.

Hjelpeorganisasjonenes mål er å redde liv og gi folk mulighet til å søke asyl i en trygg havn, sier Itta Helland-Hansen, men det får de ikke i Libya. Hun kaller Libya-avtalen et absolutt bunnmål.

– EU fasiliterer at folk sendes til helvete på jord. Alle dødsfall som skjer på grunn av dette ligger i EUs hender, sier Helland-Hansen.

Les mer: Her er flokene som splitter EU på migrasjon

Kollapset stat

Etter styrtingen av Libyas leder Muhammed Gaddafi i 2011 har den libyske staten brutt helt sammen. Rapporter fra i fjor vinter avdekket at migranter i Libya, inkludert barn, selges som slaver og blir utsatt for tortur og vold i interneringsleirer.

Da Itta Helland-Hansen jobbet på Leger uten grensers redningsskip Prudence i fjor sommer møtte hun migranter som la ut på den livsfarlige reisen over Middelhavet for tredje og fjerde gang. Det sier noe om den desperate situasjonen, me- ner hun.

– Folk risikerer livet sitt igjen og igjen for å slippe unna grusomhetene.

For de fleste er Libya en mellomstasjon på veien fra land lenger sør i Afrika til Europa.

Husker du dette? Slaveri i Libya sjokkerer

Flere dør

Hjelpeorganisasjoner startet redningsoperasjoner i Middelhavet sommeren 2015, året da over én million flyktninger og migranter kom til Europa. Da var den politiske viljen en annen. Det var stort press fra opinionen i mange land om å sende båter for å redde folk fra å drukne. Norge har sendt tre skip til redningsoppdrag i Middelhavet de siste fire årene, men fra i år er det ikke lenger satt av penger til dette.

Retorikken har endret seg dramatisk, mener Helland-Hansen.

– Vi som er om bord kommer tett på menneskene, vi får en nærhet og forståelse som det kan være lett å se bort fra når man ikke møter folk ansikt til ansikt. Da trumfer frykt medmenneskelighet, og mennesker blir dehumanisert, sier hun.

Å redde folk i havsnød er en plikt etter internasjonal lov. Hjelpeorganisasjoner har kritisert den libyske kystvakta for å mangle utstyr til livredning.

Så langt i år er 1.405 mennesker antatt druknet i Middelhavet, ifølge nye tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Forskeren Matteo Villa fra det italienske instituttet for politiske studier (ISPI) har beregnet at nærmere 10 prosent av dem som la ut fra kysten av Libya i juni, omkom eller forsvant. Det er en økning fra 2 prosent tidligere i år. Risikoen for å drukne har steget dramatisk etter at Italia stengte havnene for redningsskip rundt 11. juni, sier Villa til det tyske nyhetsbyrået DPA.

Likevel er antallet som har druknet totalt sett lavere enn i fjor, i første halvdel av 2017 døde 2.268 mennesker på vei over Middelhavet, ifølge IOM.

Les også: Flere dør i Middelhavet

Slik avviser Italia og Malta skipene

Kort tid etter at den innvandringskritiske regjeringen i Italia kom på plass, erklærer innenriksminister Matteo Salvini at alle private redningsskip kan glemme å legge til ved italienske havner. Også Malta nekter å ta imot redningsskip.

* 11. juni plukker redningsskipet Aquarius 629 mennesker opp fra Middelhavet, men når det setter kurs mot nærmeste havn på Sicilia, sier italienske myndigheter nei. Også Malta avviser skipet.

Aquarius blir drevet av organisasjonen SOS Mediterranee og Leger uten grenser og først etter flere dager blir det klart at båten får gå i land i Spania, en reisevei på flere dager.

* 22. juni avviser Italia redningsskipet Lifeline drevet av en tysk organisasjon, med 234 mennesker om bord. Italia kaller skipet for lovløst da organisasjonen hevdet skipet var nederlandsk, men Nederland avviste det. Etter flere dager får skipet legge til på Malta.

* 28. juni blir kapteinen på Lifeline avhørt og senere stilt for retten på Malta, anklaget for å ha seilt under falskt flagg og ikke fulgt ordre fra den italienske kystvakta da han tok migrantene om bord.

* 30. juni ber Italia det spanske redningsskipet Proactiva Open Arms om ikke å redde over 100 migranter da gummibåten deres forliser fordi Libyas kystvakt håndterte situasjonen. Nesten alle om bord drukner.

* 30. juni blir 59 mennesker om bord i Proactive Open Arms nektet å legge til kai i Italia og Malta. Skipet ankommer Barcelona fire dager seinere.

* 2. juli nekter Malta både Lifeline og et annet redningsskip, Sea-Watch 3, å forlate havna i Malta, anklaget for å ha tatt seg ulovlig inn i maltesisk farvann.

* 4. juli bestemmer Malta at også Sea-Watch’s rekognoseringsfly som brukes i redningsarbeidet skal bli stående på bakken.

Kilde: NTB og Der Spiegel

Mer fra Dagsavisen