– Folk er mer frustrert enn noen gang

Ettermiddagen 12. januar 2010 var Siv Mika Engebretsen i Haitis hovedstad Port-au-Prince. Hun befant seg på lærerværelset på skolen der hun jobbet som frivillig da bakken begynte å riste voldsomt. Hun kastet barna hun var sammen med i dekning under skrivebordet, men skjønte fort at de ikke kunne bli der.

Rystelsene var så voldsomme at veggene flyttet seg en halv meter, men bygget raste ikke. Engebretsen og ungene sprang gjennom skolen og kom seg ut til en åpen plass utenfor. Der var det fullstendig kaos.

– Det var hysteriske mennesker overalt. Jeg hadde ikke opplevd jordskjelv før, men jeg skjønte fort hvor ille det var, sier hun.

Engebretsen ble stående på plassen natta gjennom helt til det ble lyst dagen etter. De var en gruppe som sto og holdt hverandre i hendene. Noen sang og ba gud om hjelp. Hele tida kom kraftige etterskjelv.

– Jeg turte ikke røre meg for å gå på toalettet en gang. Det var en trygghet i å stå der og holde hender. Det var ikke noe lys i hele byen, vi sto i stummende mørke og hørte hylene fra folk som lå under sammenraste bygninger, sier Engebretsen.

Bildet er tatt 12. januar 2010 rett etter jordskjelvet i Port-au-Prince. Foto: Thony Belizaire/ NTB scanpix

Les mer: Dagsavisen besøkte Haiti fem år etter

Fortsatt krise

For ti år siden ble Haitis hovedstad Port-au-Prince rammet av et katastrofalt jordskjelv som forårsaket enorme ødeleggelser i det lutfattige landet. Hvor mange som døde er svært usikkert, mye fordi ingen vet hvor mange som bodde i de tett befolkede områdene som ble lagt i grus. Anslagene varierer fra 100.000 til 316.000 mennesker. I tillegg ble flere hundre tusen såret.

Ifølge Det internasjonale Røde Kors ble så mange som tre millioner mennesker rammet, over en million ble hjemløse. En rekke offisielle bygg ble også ødelagt, som presidentpalasset, nasjonalforsamlingen, domkirken og bygget som huset FNs operasjoner i landet, lederen ble drept.

Det var en katastrofe av enorme dimensjoner for et land som har vært lutfattig og vanskjøttet i generasjoner.

Jordskjelvet utløste en tsunami av hjelpearbeidere og nødhjelp til den fattige halvøya. Verdenssamfunnet lovet milliarder i bistand for å få Haiti opp å stå igjen. Status ti år etter er at landet fortsatt befinner seg i humanitær krise.

Siv Mika Engebretsen mener haitierne er mer fortvilt enn noen gang.

– Haiti ble ikke ødelagt av jordskjelvet. Skal du hjelpe et land som er så vanskjøttet kan du ikke bare sende litt nødhjelp. Du må gjøre folk i stand til å hjelpe seg selv, sier hun.

Engebretsen hadde allerede bodd på øya Hispaniola, som rommer Haiti og nabolandet Den dominikanske republikk, i 14 år da Haiti ble rammet av det desidert verste jordskjelvet i sin historie, men det var da hun bestemte seg for at hun måtte bli værende.

Leger uten grenser: - Ti år etter trenger haitierne hjelp mer enn noen gang

Jobber med flyktninger

Tidlig på morgenen dagen etter skjelvet hørte de helikoptre på himmelen over seg. Et håp om hjelp spredte seg i gruppa, men det kom ingen. Engebretsen var likevel blant de heldige. Gjennom organisasjonen hun jobbet for hadde hun tilgang på en bil og bensin, og hun hadde kontanter i baklomma. Vaktmesteren på skolen kjørte henne til grensa til Den dominikanske republikk.

– Det er det verste jeg har gjort noen gang. Det at jeg kunne dra, forlate Port-au-Prince. Overalt var det mengder av folk, de var redde og mange bar på folk som var skadd, vi så hauger av lik.

Engebretsen kom seg på et fly til Norge, men etter kort tid hjemme bestemte hun seg for å reise tilbake. I februar har Engebretsen bodd deler av året på Hispaniola i 24 år. Hun har tenkt å bli til hun fyller 65, det er sju år til.

– Jeg var i jordskjelvet sammen med dem. Jeg føler jeg ikke kan overgi dem til håpløsheten. Jeg har forpliktet meg til å være her på lang sikt, skal man gjøre en forandring må man jobbe på lang sikt, sier hun.

I 2014 startet Siv Mika Engebretsen hjelpeorganisasjonen Amigitos. Organisasjonen jobber med haitiske flyktninger og fattige i den lille landsbyen Pancho Mateo i Den dominikanske republikk. Forskjellene i levekår er enorme mellom de to små landene som deler øy i Karibia. Mens Haiti er politisk ustabilt og fattig, er Den dominikanske republikk stabilt og relativt rikt. Den håpløse situasjonen på Haiti har fått mange til å flykte, men forholdet mellom de to landene er ikke godt. I Den dominikanske republikk er mange av de haitiske flyktningene papirløse og uten rettigheter. De blir utsatt for diskriminering og lever med en konstant frykt for å bli sendt tilbake til Haiti, forteller Engebretsen.

I landsbyen har organisasjonen bygd opp en skole, helsesenter og et samfunnshus som tilbyr mathjelp, sosialt samvær, fritidsaktiviteter og krisehjelp. Om lag 1.000 mennesker får hjelp gjennom Amigitos.

– Alle problemene på Haiti gjør at mange kommer hit med håp om et bedre liv, men de lever like ille her og blir møtt med diskriminering i tillegg. Med små museskritt prøver vi å bygge opp et samfunn for dem, sier Engebretsen.