Føler seg ikke lenger trygge

- Jeg tenker på å flytte i løpet av de neste årene til Israel, sier Jérémie Taïeb (30).

Han går med raske skritt på vei til messe under sabbaten. På hodet har han en hvit kippa. Dagsavisen møter ham lørdag i det jødiske kvartalet Marais. Det er ett døgn etter angrepet på den jødiske koscherbutikken ved Porte de Vincennes. Jérémie er opprørt. For Frankrikes jøder skjer terroren kort tid etter angrepet på en jødisk skole i Toulouse i 2012, der sju personer ble drept.

I Frankrike bor det flest jøder i Europa, om lag 470.000. Dette vil endres, tror Jérémie. Om lag 7.000 jøder skal ha flyttet fra Frankrike i 2013, ifølge Jerusalem Post.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu svarte denne uka med å oppfordre franske jøder til aliyah (tilbakekomst til Israel, journ.anm.).

Les også: Historisk million-mobilisering mot terror

Les også: Frihet, likhet, dårskap

- Farlig utvikling

- Når jeg går i gata med kippa, merker jeg blikkene. Muslimene er i flertall i Frankrike, ikke vi. Majoriteten av muslimer i Frankrike er ikke som gjerningsmennene. Men våre fengsler er rekrutteringssted for radikale islamister. Selv har jeg to ansatte som er muslimer. Men slik det er nå, utvikler det seg i farlig retning, sier Jérémie, og lukker seg inn i synagogen.

Bak disken i den jødiske gastronomiske butikken i Rue de Roisiers står innehaver Florence Kahn (50). Hun vil ikke dra.

- Det er ikke disse handlingene som vil få meg til å flytte på meg. Selv om jeg er jøde, er jeg først og fremst fransk, sier Kahn, som mener det jødiske kvartalet er beskyttet.

Men hun er usikker på om sikkerheten er god nok.

Kahn forteller kunder at de måtte stenge fredag ettermiddag da angrepene på Porte de Vincennes startet. Flere jødiske slakterbutikker er også stengt denne lørdagen, til tross for sabbaten. Florence Kahn sier hun nølte med å holde butikken åpen.

- Jeg valgte å holde åpent. Ikke som en symbolsk handling, men som en normal handling. Disse forferdelige hendelsene får meg ikke til å slutte å leve, sier Kahn, og håper det multikulturelle Frankrike samler seg.

- Jeg håper at vi finner en balanse. Demokrati innebærer at ulike folk lever sammen. Det betyr ikke at vi skal gi avkall på vår forskjeller og vår identitet, sier hun.

Kahn stusser likevel over at franske myndigheter ikke nekter unge radikaliserte personer å komme tilbake til Frankrike.

Les også: Gjemte seg i kjølerom med barnet sitt

Les også: Drept etter 53 timers mareritt

- Tøffere å være ung

Men også andre merker blikk. Ved Saint Lazare, i nord-Paris, møter vi de unge jentene Miriam og Sonia. Miriam har på seg en svart hijab.

- Folk stirrer. Jeg prøver å ignorere det. Karikaturene var en fornærmelse mot profeten. Men det er ingen unnskyldning for å drepe, sier Miriam.

- For meg betyr skillet mellom stat og religion at ulike religioner skal eksistere side om side, sier hun.

Utenfor koscherbutikken ved Porte de Vincennes pågår en minnemarkering - vel et døgn etter attentatet. Léa (17) og Etan (16) barer plakater som sier: «Jeg er jøde, jeg er Charlie». De står i den store massen som har samlet seg til minnemarkering utenfor den angrepne butikken.

- Mens attentatet pågikk sa flere av mine muslimske medelever at gjerningsmennene handlet riktig og at Charlie Hebdo fortjente angrepene fordi karikaturene var en krenkelse av profeten, sier Léa (17), som går på skole like ved Porte de Vincennes.

Søsknene mener det blir stadig vanskeligere å si at man er jøde i Frankrike. Moren er pessimistisk for framtida. Det politiske Frankrike har latt anti-semittismen skure og gå siden 2001, mener hun. Ifølge tall fra den jødiske interesseorganisasjonen European Jewish Congress and Tel Aviv University, rammer 40 prosent av rasismen i Frankrike, jøder. Det finnes ikke offisielle tall som bekrefter dette.

- Det er mer utdanning som kreves. Vi må slutte å tilby egen mat for ulike religioner i kantinene eller egne avdelinger for menn og kvinner i svømmebasseng, sier Cohen Malka, som sier at hun er et tidligere medlem av den franske anti-rasistiske bevegelsen.