FN-sjefen: Dere må erklære klimakrise

Verdens ledere må erklære krisetilstand i sine respektive land for å redde klimaet, sa FNs generalsekretær António Guterres da han åpnet klimatoppmøtet.

Guterres advarte i sin åpningstale om at landenes nåværende forpliktelser langt fra er nok til å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader.

– Hvis vi ikke endrer kurs, kan vi være på vei mot en katastrofal temperaturstigning på over 3 grader i dette århundret, sier Guterres og spør om noen fortsatt kan benekte at vi står overfor en dramatisk krise.

– Det er derfor at jeg i dag ber alle ledere over hele verden om å erklære klimakrise i sine land inntil karbonnøytralitet er oppnådd, sa FN-sjefen.

Les også: EU skal kutte 55 prosent av utslippene innen 2030

Langt verre enn pandemi

Under 40 land har alt erklært en slik krisetilstand for klimaet og derigjennom erkjent hva som står på spill og at det er akutt. Guterres ber andre følge etter.

Climate Ambition-toppmøtet går av stabelen digitalt lørdag, med Storbritannia og Frankrike som arrangører.

– Sammen kan vi bruke vitenskapelige fremskritt til å beskytte vår planet, vår biosfære, mot en utfordring som er langt verre, langt mer ødeleggende enn selv koronapandemien, sa statsminister Boris Johnson.

Han la til at Storbritannia tar grep for klimaet ikke fordi briter er «mungbønnespisende økofriker», men fordi vitenskapelig framgang kan bidra til millioner av grønne jobber.

Les også: MDG-topp vil kutte utslipp med 80 prosent innen 2030

Frankrikes president Emmanuel Macron er med på å arrangere videotoppmøtet om klima på femårsdagen for Parisavtalen, her fra presidentpalasset i Paris lørdag. Foto: Yoan Valat, Pool via AP / NTB

Håp i gjenreising

– Vi er ikke dømt til å mislykkes, påpekte Guterres og viste til at pandemien gir oss en sjelden mulighet til en grønn gjenreising av samfunn og økonomier.

Han er ikke fornøyd med de offentlige støtteordningene så langt i pandemien.

– Hittil bruker G20-landene 50 prosent mer på stimulerings- og redningspakker til sektorer knyttet til produksjon og forbruk av fossilt brensel, enn på lavkarbonenergi, sier Guterres.

Det er uakseptabelt, mener generalsekretæren, som viser til at trillionene som trengs til korona-oppbygging, er penger som vi låner fra fremtidige generasjoner.

Les også: Slipp byene fri for klima

 

«Moralsk test»

– Dette er en moralsk test. Vi kan ikke bruke de ressursene til å binde oss til virkemidler som tynger fremtidens generasjoner med et fjell av gjeld på en ødelagt planet, sa Guterres.

Han erklærte at FNs sentrale mål for 2021, derfor er å bygge en reell global koalisjon for karbonnøytralitet innen 2050.

For at det skal kunne skje, fremholdt Guterres, trenger vi meningsfulle utslippskutt nå for å redusere de globale utslippene med 45 prosent innen 2030 – sammenlignet med 2010-nivå.

Rundt 70 stats- og regjeringssjefer var ventet å delta på det digitale toppmøtet. Taletid er gitt til de landene som har meldt inn de meste ambisiøse målene for å innfri løftene fra Parisavtalen.

Les også: Jappekrisen kuppet nordmenns miljøbekymring på 80-tallet – vil pandemien gjøre det igjen?

Solbergs tale

Blant dem er Honduras og Guatemala, som nylig ble rammet av store orkaner. Også statsminister Erna Solberg skal tale på klimatoppmøtet, for Norge har erklært at vi skal kutte 50 prosent av utslippene innen 2030.

Store økonomier som Australia, Brasil og Sør-Afrika deltar ikke på møtet.

Over 110 land har lovet å bli karbonnøytrale innen 2050, ifølge FN. Blant dem er EU, Storbritannia, Japan, Sør-Korea og Norge. Også USAs påtroppende president Joe Biden har kommet med et slikt løfte. Verdens største utslippsnasjon, Kina, har planer om netto nullutslipp innen 2060.

Et mål om karbonnøytralitet eller netto nullutslipp betyr i praksis en kombinasjon av å kutte utslipp og å oppveie effekten av alle utslipp som gjenstår. Effekten av gjenstående utslipp kan oppveies ved å suge CO2 ut av lufta, for eksempel ved å plante store mengder trær eller utvikle ny teknologi.

Les også: Hungersnød truer millioner av mennesker i flere land

Solberg på klimatoppmøte: – Bidrag kreves fra alle

Alle land, særlige de store utslipperne, må øke sine nasjonalt bestemte bidrag, sa statsminister Erna Solberg i sin tale til FNs digitale klimatoppmøte lørdag.

– Parisavtalen viser vår felles vei. Å redusere utslipp sammen. Å bygge motstandsdyktige og robuste samfunn og mobilisere økonomi og støtte. Mens covid-19 krever oppmerksomheten i år, har ikke løftene fra Paris endret seg, sa Solberg (H) i talen.

Hun trakk fram at Norge, som et av de første landene, leverte sine forbedrede nasjonalt bestemte bidrag (NDC) i februar i år, og at Norge vil kutte 50 prosent av utslippene innen 2030.

– Norge er stolte over å lede på klimatiltak. Men forbedrede NDCer kreves fra alle, spesielt de store utslipperne. Gjennom styrkede ambisjoner, samarbeid og støtte kan vi sammen levere på målene i Parisavtalen, avsluttet hun.