FN-rapport viser verre klimaeffekter enn tidligere beregnet

Det er noen av konklusjonene til FNs klimapanel (IPCC) i en ny spesialrapport om hvordan klimaendringene påvirker verdens hav og isdekte områder. Totalt 6.981 vitenskapelige artikler ligger til grunn for rapporten, som ble publisert onsdag.

De siste årene har forskerne samlet mer data om hvordan klimaendringene påvirker kloden, og de er nå enda sikrere på hvilken vei det bærer.

Havet blir varmere

FNs klimapanel beregner at havene har absorbert drøyt 90 prosent av den globale oppvarmingen som skyldes utslipp fra fossilt brensel. Som følge av dette har havet blitt varmere, surere og mindre salt.

I år 2100 kommer havet til å ta opp to til fire ganger mer varme enn hva det har gjort fra 1970 og fram til i dag – såfremt den globale oppvarmingen begrenses til maksimum to grader over førindustrielt nivå.

Hvis utslippene overstiger dette, kan det handle om fem til sju ganger så mye varme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Økosystemene forstyrres

Som følge av at havet blir varmere og CO2-utslippene gjør vannet surere, har viktige økosystemer i havet blitt forstyrret. Det fører blant annet til mindre omløp i vannet, slik at syreinnholdet og næringstilgangen minsker.

Mattilgangen fra grunne havområder i tropiske strøk vil kunne minske med 40 prosent innen år 2100 fordi havet blir varmere og surere, ifølge rapporten.

Les også: Issmelting i Vest-Antarktis får store konsekvenser for verdens kystlinje

Isen smelter fortere

Isdekket og isbreene rundt omkring i verden smelter, noe som bidrar til at havet stiger. Globalt sett har havnivået steget med cirka 16 centimeter på 1900-tallet. Nå stiger havet ifølge rapporten mer enn dobbelt så raskt, 3,6 millimeter per år, og takten ser ut til å øke.

IPCC anslår at havnivået vil ha økt med 30–60 centimeter innen år 2100, forutsatt at mennesket iverksetter drastiske tiltak for å minske utslippene av drivhusgasser. Hvis utslippene fortsetter å øke, kan havnivået stige med opptil 110 centimeter før århundreskiftet.

Verdens to isdekte områder, Grønland og Antarktis, har mistet i snitt over 430 millioner tonn masse årlig siden 2006. Dette er den viktigste årsaken til at havet stiger.

Også isbreene smelter. De som ligger i relativt lave områder, som i Alpene, Kaukasus og Norge, vil kunne miste over 80 prosent av den nåværende massen innen 2100, ifølge rapporten.

Permafrosten tiner

Temperaturen i områdene med permafrost har økt til rekordhøye nivåer fra 1980-tallet og fram til i dag. Permafrosten kommer høyst sannsynlig til å være utsatt for en omfattende tining i løpet av dette århundret, fastslår klimapanelet.

Hvis den globale oppvarmingen begrenses til under 2 grader, kommer rundt 25 prosent av permafrosten ned til 3–4 meters dyp til å tine. Hvis ingenting blir gjort, og utslippene av drivhusgasser fortsetter å øke kraftig, kommer rundt 70 prosent av permafrostens overflate til å gå tapt. Når permafrosten tiner, frigjøres store mengder av den kraftige drivhusgassen metan, som igjen setter fart på den globale oppvarmingen.