Verden

FN: På grensa til tortur i Libya

Flere tusen migranter lever under umenneskelige forhold i flere leire i Libya, ifølge FN. Idet borgerkrigen raser rett ved, er det lite som tyder på bedring.

Minst 44 flyktninger og migranter ble drept i et luftangrep mot en leir utenfor Libyas hovedstad Tripoli sent tirsdag kveld. Minst 130 andre ble såret, ifølge en talsmann for helsedepartementet.

Libyske myndigheter har anklaget styrkene til opprørsgeneralen Khalifa Haftar for å stå bak.

Haftars LNA-milits innledet i starten av april en offensiv mot Tripoli, med mål om å velte den internasjonalt anerkjente regjeringen i landet.

Flere titalls tusen mennesker har flyktet fra hjemmene sine i nærheten av hovedstaden siden april, og flere hundre personer er drept.

Les også: Libya-offensiv kan bli blodig

FN-kritikk

Mens borgerkrigen raser, er rundt 3.000 flyktninger og migranter sperret inne i leire ikke langt fra frontlinja.

FN og andre menneskerettsorganisasjoner har gjentatte ganger de siste årene kritisert forholdene i leirene der migrantene holdes.

– Vi er svært bekymret over de grufulle forholdene for migranter og flyktninger som holdes i leire i Libya, skreiv FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i en uttalelse i juni.

bombet: Migranter sitter utenfor leiren som ble bombet ved Tripoli. FOTO: NTB SCANPIX

Flyktninger og migranter sitter utenfor migrantleiren som ble bombet tirsdag kveld. Foto: Ismail Zitouny/NTB scanpix

Anklager om menneskehandel, tuberkulose-utbrudd og underernæring er blant avsløringene FN legger fram. Ved en av leirene FN har besøkt, omtales behandlingen av migrantene som både umenneskelig og nedgraderende, på grensa til tortur.

– Vi har i lengre tid dokumentert de ulike forferdelige overgrepene migranter og flyktninger utsettes for i Libya, skreiv FN, og ba om umiddelbar løslatelse av migrantene.

Uforutsigbar situasjon

Kamphandlinger betyr færre rapporter ut om situasjonen i landet generelt, også om hvordan det er for migranter, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Det er klart at de ikke er en part i den konflikten som pågår rundt Tripoli. Så i den grad den påvirker migranter i Libya, er det at de kan havne mellom ulike stridende parter, sier han.

I en konflikt som den i Libya, der det er flere parter som er involvert, har noen av de ikke-stridende partene en eller annen tilknytning til de som sloss, forklarer Bøås.

– Da er det mindre sannsynlig at de finner på å plyndre deg. Er du migrant mangler du antakelig den tilknytningen. En uforutsigbar situasjon, som i dag, blir enda verre for dem, fortsetter han.

Les også: FN-rapport slår alarm om migrant-voldtekter i Libya

Militsene

Det er militsgrupper som driver leirene der migrantene og flyktningene sperres inne.

Det er grupper som har gjort to ting, og tatt betalt for begge deler, sier Bøås. De har drevet leirene på vegne av noen, og dermed hindret migrantene å komme seg videre. Samtidig har de tatt betalt for å la noen reise likevel.

– Det har vært en ganske brutal affære, men samtidig en form for orden. Når kamphandlinger tiltar, vil også den typen brutale orden forsvinne, fortsetter han.

Les også: Slaveri i Libya sjokkerer

Avtale med EU

Libya har i flere år vært utreisepunktet for migranter og flyktninger som prøver å ta seg til Europa sjøveien.

EU har tidligere inngått en avtale med den libyske kystvakta for å hindre migrantene fra å legge ut på den farlige reisen. Kystvakta får både økonomisk støtte og opplæring av EU.

Båt: EU har inngått en avtale med Libyas kystvakt om migrantbåter. FOTO: NTB SCANPIX

Migranter og flyktninger legger ut over Middelhavet i små båter. Foto: Jose Benavente/NTB scanpix

Samtidig har Italia det siste året gjort det vanskeligere å redde migranter i Middelhavet, ved å nekte redningsskip å legge til kai. De har heller krevd at migranter og flyktninger skal overleveres til den libyske kystvakta.

Dagen før migrantleiren ved Tripoli ble bombet, var Libyas president Fayez Sarraj i Italia, ifølge avisen La Repubblica.

Migrasjon skal ha vært blant temaene for møtet med Italias innenriksminister Matteo Salvini, som leder det svært innvandringskritiske ytre høyre-partiet Ligaen.

Sarraj skal ha forsøkt å legge press på Italia for å få mer hjelp i kampen mot Haftars milits.

Hvis borgerkrigen blir langvarig, vil det ikke bare ramme Libyas innbyggere, skal Sarraj ha understreket. Migrantenes kår i Libya, samt landets evne til å bistå dem, samtidig som de prøver å forhindre menneskesmugling, vil være utsatt, ifølge ham.

Les også: Skip med migranter til havn i Italia

Ingen politikk

Om Sarraj lykkes med oppfordringen, kommer an på hvem EU stoler på, sier Bøås.

– Denne såkalte FN-støttede regjeringen har ikke spesielt mye makt. Og en del europeiske land har sett Haftar som en større stabiliserende kraft enn andre, sier han.

Samtidig er det ingen fast EU-politikk i møte med krigen i Libya. Det er en hodepine for unionen, mener Bøås.

Ulike land har forsøkt seg på forskjellige tilnærminger, mens EU selv har ikke gått ut og støttet en bestemt part.

Bøås sier verdenssamfunnet har vært ute av stand til å samle seg om en felles politikk.

REFILE - CORRECTING GRAMMAR A destroyed and burnt tank, that belongs to the eastern forces led by Khalifa Haftar, is seen in Gharyan south of Tripoli Libya June 27, 2019. REUTERS/Ismail Zitouny

En utbrent tanks som tilhørte styrker lojale til Khalifa Haftar, utenfor Tripoli. Foto: Ismail Zitouny/NTB scanpix

– Grunnen til det, er at det internasjonale samfunnet skapte Libya-krisa. Alle er redd for at hvis de tar ledelsen i et større engasjement i Libya, vil de sitte igjen med ansvaret for det, sier Bøås, og viser til bombingen av Libya i 2011, da den autoritære lederen Muammar Gaddafi ble styrtet.

Da deltok også norske jagerflygere da NATO gjennomførte en rekke luftangrep mot mål knyttet til Gaddafi.

Bøås sier det er vanskelig å se en slutt på krigen, eller at partene vil komme til en felles politisk løsning uten en helhetlig internasjonal tilnærming som mer eller mindre tvinger dem til det.

– Dessverre klarer jeg ikke se konturene av det. Det er for få voksne i det internasjonale rom i dag, sier Bøås.

Les også: Libya har rast 35 plasser på få år.

Flyktninger og migranter i Libya

* Minst 6.000 flyktninger og migranter fra Eritrea, Etiopia, Somalia, Sudan og andre land er sperret inne i flere titall leirer i Libya.

* Leirene drives av militsgrupper som anklages for tortur, voldtekter og andre overgrep.

* De fleste flyktningene og migrantene er blitt stanset av Libyas kystvakt mens de har forsøkt å krysse Middelhavet. FN har dokumentert at innesperrede flyktninger og migranter lider av alvorlig underernæring, at de mangler mat og vann, og at mange er smittet av tuberkulose. Det anslås at 20 prosent er barn.

* Libya ble et viktig transittland for mennesker som ønsker å ta seg til Europa, etter at landets autoritære leder Muammar Gaddafi ble styrtet og drept i 2011.

* Siden 2011 har det vært et internasjonalt forbud mot å eksportere våpen til Libya.

* Nye våpen strømmer likevel inn i landet etter den siste opptrappingen.

* Khalifa Haftar har støtte fra Egypt og De forente arabiske emirater, mens Tyrkia og Qatar støtter den Tripoli-baserte og FN-anerkjente regjeringen.
(Kilde: NTB)

Mer fra Dagsavisen