Flere trusler mot folkeretten

– Utviklingen med mer nasjonalisme og populisme truer det internasjonale samarbeidet, sier Geir Ulfstein, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO) og PluriCourts, Senter for fremragende forskning.

Det er to av de umiddelbare truslene mot folkeretten, mener han.

Hovedformålet med folkeretten er å lage regler for forholdet mellom stater (se faktaboks for mer). Hovedregelen sier at det er forbudt å bruke militær makt mot andre stater.

Tyrkias invasjon i Nord-Syria har aktualisert debatten om folkeretten.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sa i et svar til Stortinget 15. oktober at Norge fordømmer den tyrkiske invasjonen, og har bedt Tyrkia avslutte den umiddelbart.

– Vi har også oppfordret Tyrkia til å respektere folkeretten, inkludert internasjonal humanitærrett, svarte Søreide.

Ulfstein etterlyser mer.

– Det som mangler er koblingen mellom å fordømme og si at det er folkerettsbrudd. Det sier ikke Norge, sier han.

Les også: Sensur i Tyrkia: – Du kan ikke si at dette er et angrep mot kurdere

– Fungerer ikke

Ulfstein forklarer at det i flere år etter andre verdenskrig var stadig økt oppslutning om folkeretten.

– Særlig på 90-tallet, med veldig optimisme for beskyttelse av menneskerettigheter og FNs sikkerhetsråd som aktivt jobbet for å bevare fred. Så har reaksjonene kommet nå, sier han til Dagsavisen.

– FNs sikkerhetsråd fungerer heller ikke. Vetomaktene nedlegger veto hele tida, sier Ulfstein.

Han mener det som er mest truet nå, er forbudet mot bruk av militær makt. Det samme er samarbeid i internasjonale domstoler, slik som den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Folkerettens framtid

I tida framover er det viktig å skille mellom det Ulfstein omtaler som berettiget kritikk av folkeretten, og det som er ideologi og rein populisme.

– All kritikk av folkeretten og internasjonale organisasjoner kan ikke avvises. Det er også et skifte i maktbalansen internasjonalt, sier han.

Kina har etablert seg som en viktig aktør på handelsområdet, mens USA har trukket seg litt tilbake.

– Ny maktbalanse kan føre til endringer i folkeretten, fortsetter Ulfstein, som mener det er bra at det ikke bare er Vesten som bestemmer.

– Samtidig skal vi være obs på hvilke verdier som eventuelt blir truet, slik som menneskerettigheter.

Les også: Kommentar: «Reelle demokratier, de bygges nedenfra»

Krigens folkerett

Det er noen unntak til hovedregelen om brukt av militær makt mot andre stater. Det ene er artikkel 51 i FN-pakten, som gir rett til selvforsvar hvis en stat er blitt utsatt for et militært angrep fra en annen stat.

FNs sikkerhetsråd kan på sin side gi mandat til å bryte regelen, hvis de mener internasjonal fred og sikkerhet er truet.

– Skal andre land se på at det begås folkemord i et land? Eller har man da et ansvar? Jeg tenker at det er enkelte tilfeller der det er riktig å bryte folkeretten, sier Ulfstein.

På den andre siden, sier han, kan en slik situasjon bli misbrukt for politiske formål.

Dagsavisen og Ulfstein har gått gjennom noen aktuelle tilfeller de siste årene der folkeretten har blitt utfordret.

Libya

Den internasjonale militærintervensjonen i Libya i 2011 skapte debatt. Da styrtet opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land Muammar Gaddafis regime. Siden har landet vært preget av kaos, og flere grupper kjemper om kontroll.

Før man går inn i et annet land, må det foreligge en klar plan, mener Ulfstein.

– Det er noe av kritikken fra Libya-utvalget, sier han.

Byen Sirte i Libya 24. oktober 2011. Dagen før ble den libyske borgerkrigen offisielt erklært over, men opprørsgrupper fortsatte voldshandlingene. Foto: Philippe Desmazes/NTB scanpix

Utvalget har gransket Norges krigsdeltakelse i Libya i 2011.

– I Norge var det ingen klar analyse av hvor langt FN-mandatet gikk, eller konsekvensene av å gå inn; blir det bedre, eller blir det verre? Og det ble vel verre, sier Ulfstein.

Et av hovedfunnene i rapporten fra utvalget som gransket Norges deltakelse, er at norske myndigheter hadde i liten grad en egen, selvstendig forståelse av situasjonen i Libya før den endelige beslutningen om å gå inn i konflikten ble tatt, skrev NRK.

Norske myndigheter baserte seg på vurderingen FNs sikkerhetsråd gjorde av situasjonen.

Rapporten konkluderte også med at den norske operasjonen hadde tilstrekkelig folkerettslig grunnlag. FNs sikkerhetsråd hadde åpnet for bruk av «alle nødvendige midler» for å beskytte sivile.

Les også: – Han er ikke sterk nok til å bli en «ny Gaddafi»

Irak og Krim-halvøya

Ulfstein mener både Irak og Krim-halvøya er to gode eksempler på brudd på de mest grunnleggende reglene i folkeretten.

En amerikansk soldat dekker en statue av Iraks president Saddam Hussein under den amerikanske invasjonen i 2003. Foto: Ramzi Haidar/NTB scanpix 

I 2003 invaderte amerikanske styrker Irak. USA ville ha med NATO, men ledende medlemmer som Tyskland og Frankrike nektet. Det var heller ikke gitt FN-mandat til å invadere Irak. Norge deltok ikke i invasjonen.

I 2014 tok prorussiske styrker kontroll over Krim-halvøya sør i Ukraina. Krims befolkning stemte i mars 2014 for løsrivelse, og Russland annekterte halvøya.

Verdenssamfunnets svar på de to er også interessant, mener han.

– Norge og vestlige land fordømmer Russland på det sterkeste for Krim, men vi hører ikke så mye om den amerikanske invasjonen i Irak, fortsetter Ulfstein.

Prorussiske-styrker utenfor en ukrainsk militærbase på Krim-halvøya i mars 2014. Foto: Vadim Ghirda/NTB scanpix

Han sammenligner situasjonen med Tyrkias invasjon i Nord-Syria.

Syria

9. oktober i år innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiskdominerte områdene i Nord-Syria, med mål om å opprette en såkalt sikkerhetssone i Syria.

De tyrkiske angrepene har i hovedsak vært rettet mot syriskkurdisk milits, som de anser som terrorister.

De syriske gruppene har vært sentrale i kampen mot ekstremistgruppa IS i området, og inntil nylig var de USAs allierte i Syria.

Tysklands forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer har foreslått å danne en sikkerhetssone under internasjonal kontroll i Syria. Hun mener Europa passivt har vært vitne til at Tyrkia har rykket inn i nabolandet. De øvrige NATO-landene må komme på banen, sa hun.

Tyrkiske og russiske styrker patruljerer nå sammen nordøst i Syria. Foto: Delil Souleiman/NTB scanpix  

Russland fikk seinere i oktober i stand en våpenhvile, der Tyrkia gikk med på å innstille angrepene og la militsen trekke seg ut av området.

Ulfstein tror det vil være en styrke hvis land som Norge sier tydeligere fra i slike saker.

– Utfordringen er at Norge og andre land har sagt klart fra når andre land har brutt folkeretten. Jeg antar det har noe med å kritisere allierte å gjøre, med NATO-landet Tyrkia på den ene siden og Russland på den andre, fortsetter Ulfstein.

– Hva kan oppnås ved å si klart fra?

– Jeg tror det vil kunne styrke folkeretten. Nå er det en fare for at man er selektiv, svarer han.

Les også: De fem europeiske medlemslandene i FNs sikkerhetsråd krever stans i Tyrkias Syria-offensiv

Søreide: – Legger stor vekt på at folkerettens regler respekteres

På spørsmål om det er aktuelt for Norge å omtale Tyrkias invasjon i Syria som et brudd på folkeretten, svarer utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en e-post at Norge i tillegg til fordømmelsen konsekvent har oppfordret Tyrkia til å respektere folkeretten.

– Dette er på linje med hva svært mange vestlige land også har gitt uttrykk for, fortsetter hun.

Dagsavisen spurte Søreide hva som skal til for at Norge skal gå ut og si at noe er et brudd på folkeretten.

– Regjeringen legger stor vekt på at folkerettens regler respekteres. Med mindre FNs sikkerhetsråd eller Den internasjonale domstol i Haag (ICJ, journ.anm.) har tatt stilling til lovligheten, skal det normalt mye til før Norge som stat går ut med uttalelser om rettmessigheten av andre staters maktbruk. Mange elementer i en slik folkerettslig vurdering er avhengig av fakta på bakken som vi ikke besitter, svarer Søreide.

Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

– Vi fortsetter å følge situasjonen nøye, også hvilke vurderinger som gjøres i internasjonale organer og blant nære allierte, fortsetter hun.

– Betyr det at det vil være tilfeller der Norge kan basere sitt standpunkt på vurderingen til en nær alliert, sånn som USA, uten at Sikkerhetsrådet eller ICJ har tatt stilling til lovligheten?

– Vi følger med på hva andre stater, ikke minst allierte og andre nærstående land, uttaler om folkerettslige spørsmål. Disse uttalelsene vil imidlertid i seg selv ikke danne grunnlag for norske holdninger, svarer Søreide.

Ulfstein sier han har full forståelse for at det er viktig å få klarhet i fakta før en folkerettsfordømmelse.

– Men jeg mener at likevel at koblingen mellom fordømmelsen av bruk av militær makt og folkeretten kan gjøres betydelig klarere. Norge kunne for eksempel understreke betydningen av at folkerettens forbud mot bruk av militær makt overholdes, sier han.
Les også: Angela Merkel og Erna Solberg ber Tyrkia stanse kampene i Syria

Hva er folkerett?

* Reglene i folkeretten bestemmer hva stater kan og ikke kan gjøre. Hoved-formålet er å regulere forholdet mellom stater.

* Reglene deles inn i to grupper; internasjonale avtaler (traktater eller konvensjoner) og sedvanerett (såkalte uskrevne regler).

* Internasjonale organisasjoner og individer er nå også omfattet.

* Folkeretten har utviklet seg gjennom flere hundre år, og har regler for både fredstid og væpnede kon­flikter.

* En svakhet med systemet er at det på mange måter er frivillig for stater om de vil følge reglene, eller ikke.

* FN er en sentral del av folkerettssystemet.

* FN-pakten fastslår at om bruk av militærmakt mot en suveren stat skal være folkerettslig forankret må det foreligge et vedtak i Sikkerhetsrådet til (Kapittel 7), eller det må være selvforsvar (artikkel 51).

* Folkeretten og det internasjonale samfunn mangler både en obligatorisk lovgivningsmyndighet, obligatoriske domstoler og tvangsmyndighet. Den eneste ytre makt som kan tvinge en stat til å følge folkeretten er andre stater.

Kilder: FN, NTB