En mann står i gata i Aleppo i Syria, tirsdag 12. september 2017. Syrere som vender hjem kommer ofte tilbake til krigsruinerte hjem, men likevel deres egne hjem.

Flere syrere vender hjem

Stadig flere flyktninger finner det tilstrekkelig trygt å vende tilbake til Syria. For asylsøkere i Europa kan denne utviklingen få direkte konsekvenser.

 

Av Roger Hercz

JAFFA (Dagsavisen): Ifølge FN har mer enn 600.000 syrere i år krysset grensene tilbake inn i Syria, til tross for at borgerkrigen der ennå herjer. Men store deler av landet er innlemmet i en våpenhvilesone, noe som skaper økt sikkerhet.

– Det er fremdeles en krigssone her, men det er helt klart tryggere enn før, sier Sami, en syrer i Damaskus som jobber i turistnæringen.

– Ingenting er stabilt ennå, og det vil ta tid, men vi håper, forteller han til Dagsavisen.

Sami har kontakt med venner og kjente utenfor Syria som sier de nå vurderer å reise hjem. Av mer enn 22 millioner innbyggere før borgerkrigen brøt ut i 2011, er mer enn 11 millioner på flukt, ifølge FN. Seks millioner av dem er utenfor landets grenser, de fleste i Tyrkia, Libanon og Jordan.

– Det er ikke slik at vi har tomme leiligheter rundt oss her i Damaskus. Men jeg kjenner mange som nå sier de vil tilbake, sier Sami, som selv har blitt boende alle årene med krig i hovedstaden. Han støtter selv president Bashar Assad, men sier likevel at han ikke vil ha sitt fulle navn på trykk – av hensyn til egen sikkerhet.

Strøm

Ifølge FN har strømmen av flyktninger inn til Syria vokst, og nå reiser i snitt over 1.000 syrere tilbake hver uke. De fleste passerer over grensen fra Jordan, og skal til sine hjem i de sørlige provinsene, som Daraa og Suweida. Ofte kommer de tilbake til krigsruinerte hjem, men likevel deres egne hjem.

Det var nettopp i Daraa at opprøret mot Assads diktatur startet i april 2011 da noen barn tegnet regimekritisk graffiti på en vegg i en landsby.

Hjemvendelsen av flyktningene blir fulgt nøye selv i fjerne land. For enkelte asylsøkere i Europa skaper utviklingen blandede følelser. Mange frykter at borgerkrigen langt ifra er over, men at nyheten om hjemvendelse vil få europeiske regjeringer til å vurdere å sende folk hjem. Bare Tyskland alene har tatt imot over en million syrere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke trygt ennå

– Syria er ikke trygt ennå. Og det vil ikke være trygt så lenge Assad er ved makten, fortalte Tarek, en syrisk flyktning i Berlin, til Dagsavisen. Demokratidemonstrasjonene som fulgte graffitien på landsbyveggen i Daraa ble besvart med brutal vold, som foreløpig har kostet over en halv million mennesker livet.

I Tyskland er hjemvendelse av syrere allerede på dagsordenen.

– Myndighetene oppdaget at ikke få syrere reiste hjem for å markere Id al-Adha høytiden der. De reiste over Beirut eller Teheran, var der noen dager, og kom tilbake. Dette fikk mange til å si at Syria er trygt nok i dag, sier Tarek, og siktet til den muslimske høytiden som fant sted i månedsskiftet august-september.

Men krigen er ikke over. I nordlige Syria er IS, den islamske staten, sterkt svekket, men ikke slått ut. Andre grupper kontrollerer områder i Idlib-provinsen, i Homs og selv i utkanten av Damaskus.

Kurdiske grupper har etablert selvstyre i nordøstlige Syria, men møter økende motstand fra Tyrkia tvers over grensen.

Fredssamtaler

I mellomtiden fortsetter fredssamtalene i Genève, foreløpig uten noe gjennombrudd. Representanter for regjeringen og opposisjonen er til stedet, sitter i atskilte rom, mens FN-utsendingen Staffan de Mistura prøver å mekle.

Flere opposisjonsledere har sagt at de ikke vil akseptere en løsning som innebærer at Assad forblir ved makten. Alt tyder på at presidenten, støttet av Russland og Iran, forblir sittende.

Opposisjonslederen Nasr Hariri har bedt Russland presse Damaskus til å gå med på en avtale i løpet av de neste seks månedene. Foreløpig har ikke Hariri sittet ansikt til ansikt til regimerepresentanten, men skulle det skje denne gangen, planlegger han å si: «Tross alle krigsforbrytelsene, håper jeg at regimet vil være rede til å plassere det syriske folket først», sa han til Reuters.

Denne runden med fredssamtaler kan, etter planen, fortsette til midten av desember.

Ekstremister ut

Men mens flyktninger vender hjem, ser man også en annen eksodus – at ekstreme islamister forlater Syria og reiser tilbake til landene de kom fra. Ifølge det arabiskspråklige nettstedet Al Araby Al Jadeed, reiste mellom 5.000 og 6.000 tunisiere i sin tid til Syria, og mer enn 800 har nå vendt tilbake. Mer enn 3.200 ankom fra Saudi-Arabia, og over 750 har reist hjem. Slik fortsetter en lengre liste som også inkluderer land som Frankrike og Belgia.

Mange av de hjemvendte ekstremistene i Midtøsten er ikke blitt fanget opp av myndighetene, og kan gå rundt fritt.

– Vi har ikke ressurser til å kontrollere dem, sier Badra Galoul, lederen for en Tunis-basert tenketank kalt Senteret for Strategiske og Militære Studier, til Al Araby Al Jadeed.

Galoul frykter nå at roligere dager i Syria vil bety farligere dager i andre land, som Tunisia.

– Hva skal vi si til dem? Velkommen hjem? Nei, takk!