Verden

– Flere kidnappinger før valg

Stedet der nordmannen er tatt som gissel på Filippinene, er sentrum for flere konflikter om religion, urfolksrettigheter og tilgang på jordområder.

Bilde 1 av 3

Området der nordmannen Kjartan Sekkingstad (56) og de tre andre personene er blitt bortført på Filippinene, har vært herjet av voldelige konflikter mellom ulike geriljagrupper og filippinske myndigheter i lang tid.

De fire ble tatt av en ukjent gruppe ved et feriested nær byen Davao sør på Filippinene mandag kveld, og myndighetene, politiet og militæret leter på spreng etter gislene. Signaler fra mobiltelefonen til ett av gislene tydet i går på at de kunne befinne seg i området ved øya Balut, helt på sørspissen av Mindanao, skriver NTB.

Politiet visste i går kveld fortsatt ikke hvem det er som står bak kidnappingen, og heller ikke hva kidnapperne krever.

Muslimsk opprør

Øya Mindanao er sentrum for flere konflikter, forteller Aron Halfen, programkoordinator for Sørøst-Asia i hjelpeorganisasjonen Caritas. Han var selv i landet senest i juni i forbindelse med feltarbeid. Konfliktene går langs religiøse skillelinjer, men handler også om tilgang på jordområder og rettigheter for urfolk, forklarer han.

Filippinene har en overveiende katolsk befolkning og muslimene er i klart mindretall. Den største delen av den muslimske befolkningen bor på Mindanao og de utgjør her om lag 30 prosent. Myndighetenes bosettingspolitikk har presset muslimene til marginaliserte områder med mål om å gjøre dem til en minoritet, forteller Halfen.

Diskriminering og konfliktene med myndighetene har født flere islamistiske opprørsgrupper. I en fredsavtale i fjor ble myndighetene og den islamistiske gruppen Moro Islamic Liberation Front (MILF) enige om å legge ned våpnene, avtalen blir i stor grad overholdt, sier Aron Halfen. Men det skjer likevel sammenstøt mellom den filippinske hæren og flere geriljagrupper.

– Det kommer til store trefninger om lag en gang i måneden, men partene ønsker fortsatt å opprettholde fredsavtalen, sier han til Dagsavisen.

LES OGSÅ: – Ofre for penger og propaganda

Flere grupper

Fredsavtalen skulle også gi muslimene større grad av selvstyre, men da avtalen skulle opp i parlamentet tidligere i år, ble den ikke vedtatt. Motstanden mot loven handler om fordommer, frykt og mangel på kunnskap, mener Halfen.

– Motstanderne sier ting som at vi ikke kan gi bort landet vårt til ekstremister. Det er frykt for at det vil utvikle seg til en islamsk autonom sone, men frykten er ubegrunnet. Det er lite radikal islam på Mindanao, sier han.

Den islamistiske Abu Sayyaf-geriljaen som også er aktiv i området, kommer i stor grad utenfra, mener Halfen. Gruppen har kontakter til al-Qaida og ble ekskludert fra fredsavtalen som ble undertegnet med myndighetene i fjor. Geriljaen er beryktet for å kidnappe utlendinger og kreve løsepenger. Filippinske myndigheter kunne i går ikke knytte gisselaksjonen til dem. Men kriminelle grupper har tidligere tatt utlendinger på Mindanao og solgt dem videre til Abu Sayyaf.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

– Bølge av kidnappinger

En annen aktiv opprørsgruppe er kommunistgeriljaen New People’s Army (NPA), den væpnede fløyen av en sammenslutning av blant annet det filippinske kommunistpartiet. Norge har bistått som en upartisk tredjepart i fredsforhandlingene mellom NDF og filippinske myndigheter siden 2001.

I mai skal det være presidentvalg på Filippinene. Halfen forteller at det er vanlig at sikkerhetssituasjonen forverres i forkant av valg, og utlendinger er særlig utsatt. Området rundt Davao der de fire gislene ble tatt, er vanligvis en trygg by for både turister og lokalbefolkningen.

– Men i forbindelse med valg, som nå, er det en bølge av kidnappinger, sier han.

Under president Benigno Aquinos styre har Filippinene opplevd økonomisk vekst, men fortsatt lever 25 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Landet har en av verdens raskest voksende befolkninger, og en av verdens største migrantbefolkninger – filippinere jobber over hele verden.

Landets videre utvikling og utsiktene til konfliktløsning på Mindanao avhenger av hvem som vinner presidentvalget neste år og hvordan den neste regjeringen vil bli. Dagens president Benigno Aquino kan ikke stille til gjenvalg. Det politiske systemet representer i stor grad eliten, sier Halfen.

– Kirken er viktige i å få fram de fattiges kår, men ønsker dessverre ikke å være politiske. Filippinene trenger et parti som tar opp de fattiges situasjon, sier han.

Mer fra Dagsavisen