Flere henrettet på verdensbasis

JAFFA (Dagsavisen): Tjenestepiken Rizana Nafeek fra Sri Lanka ble halshugget i Saudi-Arabia. Hun var en av over 778 fanger som ble henrettet i fjor, ifølge en nedslående rapport om dødsstraff som Amnesty International offentliggjør i dag. Antall offisielt erklærte henrettelser økte med over 15 prosent i fjor i forhold til året før.

- Dødsstraff er et av de mest kaldblodige drapene som finnes, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.

- I mange land brukes straffen til å holde folk i sjakk, barn blir jo oppfordret til å komme og se på, og dette brutaliserer samfunnene, sier han til Dagsavisen.

Men Amnesty understreker at de reelle henrettelsestallene faktisk er langt høyere. I en rekke land blir fanger henrettet i all hemmelighet, uten noen offisiell registrering. I Kina, landet som henretter flest fanger i verden, opptil flere tusen i året, er tallet en statshemmelighet.

Bare 17 år

I fjor ble tjenestepiken Nafeek fra Sri Lanka en del av statistikken. Da hun kun var 17 år gammel skal hun, ifølge de saudiarabiske myndighetene, ha drept spedbarnet hun passet på. Nafeek fikk aldri tilgang til noen advokat, ifølge Amnesty. Før hun ble halshugget sa hun at hun var blitt tvunget til å innrømme skyld.

I et sjeldent intervju gikk landets bøddel i fjor med på å fortelle hvordan han opplevde sin jobb.

- Hvis jeg synes synd på personen jeg skal henrette, dør han ikke på det første hogget. Da vil han lide. Men jeg går hjem avslappet. Jeg leker med barna, fortalte Abdallah al-Bishii til den libanesiske fjernsynskanalen LBC.

Henges i heisekraner

Måten fanger blir henrettet på varierer fra land til land. I Iran blir fanger hengt fra heisekraner etter at henrettelse ved steining ble avskaffet året før. Med unntak av Kina, sto Iran, Irak og Saudi-Arabia bak 80 prosent av henrettelsene.

Amnesty understreker at i mange tilfeller blir fangene dømt i mangelfulle rettssaker som ikke engang oppfyller minstekravene til en prosedyrekorrekt gjennomføring. Ofte blir de tiltalte torturert. Og i mange tilfeller har de ikke tilgang til en forsvarsadvokat.

I Irak ble minst 169 mennesker henrettet i fjor - en økning på nesten en tredel fra året før. Iran, landet som etter Kina henrettet flest fanger, har heller ikke bedret sitt rulleblad etter at den mer moderate Hassan Rouhani ble valgt i juni i fjor, påpeker Amnesty.

- Antallet henrettelser har økt. Og det finnes ingen indikasjon på at valget har ført til noen forandringer i Irans bruk av dødsstraff, heter det i rapporten.

Poet henrettet

Og ennå fortsetter henrettelsene uavbrutt. I forrige måned ble den iranske poeten Hashem Shaabani henrettet for å ha «forbrutt seg mot den nasjonale sikkerheten, samt gått til krig mot Gud.» Henrettelsen vakte oppsikt også ellers i regionen.

- Hengingen av poeten forteller oss mye om Iran, skrev den libanesiske kommentatoren Diana Moukalled.

- Iran forsøker å vise et nytt ansikt, men i praksis er dette det samme tyranniske regimet som før, skrev hun i den London-baserte arabiskspråklige avisen Asharq al-Awsat.

Fiendskap mot Gud, «Moharebeh», er en hyppig brukt tiltale i dødsdommene i Iran.

- Må protestere

Ifølge Amnesty Norge har den norske regjeringen prioritert arbeid mot dødsstraff.

- Men tallene har gått opp, og nå er tida inne for at Norge understreker enda sterkere i bilaterale møter at denne straffen ikke er akseptabel. Ikke bare overfor Iran, men også land som Egypt, sier John Peder Egenæs i Amnesty.

Amnesty-rapporten blir offentliggjort bare tre dager etter at en egyptisk domstol dømte hele 529 mennesker til døden. Rettssaken mot de tiltalte varte i tre dager, og ingen av dem var blitt personlig anklaget for noe. I stedet ble de dømt til døden som en gruppe. Alle var tilknyttet Det muslimske brorskapet, den islamistiske gruppen som styrte i Egypt inntil militærkuppet i fjor.

- Dette er jo en farlig tendens. Nærmest med et pennestrøk dømmer man over 500 mennesker til døden. Norge må si klart fra til Egypt at dette ikke kan aksepteres, sier Egenæs.

roger.hercz@dagsavisen.no