Festbremsen

NEW YORK (Dagsavisen): FNs generalsekretær Ban-Ki moon hadde innkalt til grytidlig feiring av den internasjonale Paris-avtalen i går morges. Feiringen var også et forsøk på å få flere land til å ratifisere klimaavtalen: Den trer først i kraft når stater som til sammen står for 55 prosent av verdens klimagassutslipp slutter seg til avtalen.

Etter gårsdagens feiring er tallet 47,5 prosent. Hvis store land som Australia, Japan og Canada ratifiserer den før utgangen av året, vil klimaavtalen tre i kraft før en ny amerikansk president innsettes 20. januar neste år.

20. januar er dermed en viktig dato for Paris-avtalen. Særlig hvis USAs neste president heter Donald J. Trump.

Avviser endringer

For hvis Paris-avtalen trer i kraft, vil det gjøre det vanskeligere for USAs neste president å trekke USA ut av den internasjonalt forpliktende avtalen, slik republikanernes presidentkandidat Donald Trump har lovet å gjøre.

Trump har gjentatte ganger kalt klimaendringene for juks og løgn. Han har bred støtte i eget parti for et slikt syn.

Klimaminister Vidar Helgesen (H) trøster seg med at det kan ta flere år å vikle USA ut avtalen, som forplikter alle land til å kutte i utslippene, og som har som mål å begrense global oppvarming til to grader høyere enn pre-industriell temperatur.

– Det vil selvfølgelig være et stort tilbakeslag om USA trekker seg. Barack Obama har vist et formidabelt klimalederskap. Hillary Clinton og hennes team vil videreføre den linjen. Når det gjelder Trump, er det svært usikkert, sier Helgesen til Dagsavisen.

Han påpeker at Donald Trump har vist evne til å snu i andre spørsmål.

375 internasjonale vitenskapsfolk er langt mer bekymret.

Med den kjente fysikeren Stephen Hawking i spissen, publiserte de tirsdag et åpent brev der de går hardt ut mot Donald Trumps løfter om å trekke USA ut av Paris-avtalen, et løfte som har fått tilnavnet «Parexit» i amerikanske medier.

«Dere står alene»

«En «Parexit» vil sende et tydelig signal til resten av verden: USA bryr seg ikke om menneskeskapte klimaendringer. Dere står alene», skriver de bekymrede vitenskapsfolkene.

196 land ble enige om den omfattende klimaavtalen i Paris i fjor. Men så langt ser vi for få praktiske konsekvenser av avtalen, sier Helgesen.

– Mange land vurderer fortsatt store investeringer i kull, sier Helgesen, og trekker fram folkerike land som Kina, India, Tyrkia, Indonesia og Japan

De siste årene har både USA og EU-landene kuttet betydelig i egne utslipp. Norge har derimot økt utslippene. Siden 1990 har norske utslipp økt med 3,9 prosent. De vil fortsette å øke de neste par årene, sier Vidar Helgesen (H). Han sier likevel Norge er nødt til å gjøre omfattende kutt også på hjemmebane, for å nå EUs mål om 40 prosents utslippskutt innen 2030.

– Vi må ha større nasjonale utslippsreduksjoner enn vi tradisjonelt har hatt, sier Helgesen.

Norge har ingen konkrete mål for utslippsreduksjon, og regjeringen åpnet nylig for ytterligere oljeboring i Barentshavet.