Barack Obama, Michelle Obama og døtrene Malia og Sasha etter fjorårets sommerferie ved Martha’s Vineyard. Nå tar en ny førstefamilie over Det hvite hus.

Farvel med Obama-familien

I dag tar president Barack Obama farvel. Han vil bli husket som den første svarte presidenten, men hvilken politikk som vil bli stående etter ham er usikkert.

 

I dag holder president Barack Obama sin farvel-tale til folket i hjembyen Chicago. Dermed slutter han ringen for sin politiske karriere. Det var her han startet i lokalpolitikken, og her han talte da han vant presidentvalgene i 2008 og 2012.

Obama går av som en populær president, men hvordan ettertiden vil huske Obamas presidentperiode vil avhenge mye av i hvilken grad politikken hans blir stående. Etterfølgeren Donald Trump har lovet å slette alle Obamas presidentordrer (lovvedtak der presidenten går utenom nasjonalforsamlingen) allerede første dag i jobben. Republikanere i Kongressen vil angripe helsereformen og miljøpolitikken, i tillegg til reguleringer for næringslivet og finansmarkedene innført etter finanskrisen i 2008.

Les også: Halve Norge frykter Trump som president

Ekspresspolitikk

Med både presidenten og flertall i Kongressen vil Republikanerne ha stor makt til å få det som de vil.

I et desperat siste-liten-forsøk på å bevare sin egen politiske arv har Obama satt i verk en rekke politiske tiltak i ekspressfart de siste ukene – han har innført nye miljøreguleringer, forbudt oljeboring i Arktis, utvist russiske diplomater og vist muskler overfor Israel.

Hos motstanderne blir det oppfattet som et forsøk på å lage mest mulig trøbbel for Trump når han tar over 20. januar. Men mye av politikken Obama har gjennomført, vil det bli lett for Trump og gjøre om på, sier USA-kjenner Hilde Restad ved Bjørknes Høyskole.

– Siden mye av Obamas politikk er blitt innført gjennom unilateral presidentmakt, såkalte executive orders, så er det lett å endre på av Trump. Obama prøver nå å sikre at ikke alt han har fått til, skal bli reversert, sier Restad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Helsereformen

Det er ikke uvanlig å ville snu helt om på politikken etter et presidentskifte. Også tidligere skifter har vært preget av dyp fiendtlighet, som for eksempel fra Jimmy Carter til Ronald Reagan i 1981, sier Restad.

– Det uvanlige denne gangen er innholdet i Trumps politikk og det lave kunnskapsnivået om prosessene, sier hun.

Republikanerne vil ha de beste muligheter til å få gjennomslag for sin politikk. Forsker Hilmar Langhelle Mjelde ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen tror likevel det vil bli vanskelig å fjerne alle Obamas seire. Det er ikke enkelt å ta velferdsgoder fra folk.

– Amerikanerne er typisk mot staten på et abstrakt plan, men glade i de konkrete offentlige velferdsprogrammene som eksisterer. «Keep government out my Medicare» lød et republikansk slagord – ironien er selvsagt at Medicare er det offentlige helseprogrammet for vanlige pensjonister, sier han.

Republikanerne vil endre helsereformen, men sentrale elementer, som at en ikke kan nekte folk helseforsikring på bakgrunn av tidligere sykdom og at unge dekkes lengre av foreldrenes forsikring, er ventet å bestå.

Utenriks

I tillegg til helsereformen er en av Obamas største politiske seire gjenopptakelsen av diplomatiske forbindelser med Cuba, mener Mjelde.

Obama har ellers fått mye kritikk for utenrikspolitikken. Han anklages for å ha vært svak og ikke forsvart USAs interesser i verden. Restad mener kritikken er urimelig. Obama ble valgt på løfter om et brudd med George W. Bush – Obama lovte en slutt på tradisjonell militærmakt og intervensjoner, i stedet skulle utenrikspolitikken bygge på diplomati.

– Obama har vært veldig konsekvent i utførelsen av den utenrikspolitikken han lovte og ble valgt på. Noe både Iran-avtalen og dronekrigen er eksempler på, sier hun.

Samtidig har Obama sørget for å befeste presidentens unilaterale makt i sikkerhetspolitikken.

– Etter 11. september har presidenten i USA fått ekstrem makt i bekjempelse av terrorisme. Presidenten bestemmer hvem som skal drepes av droner og har stor makt over etterretning og overvåking. Dette er en makt Trump nå vil få, sier Restad.

Symbolsk verdi

Både Restad og Hilmar Mjelde mener noe av det viktigste som vil bli stående etter Obama er det faktum at han var den første svarte presidenten.

– Den symbolske verdien av hans presidentskap for særlig afro-amerikanerne kan ikke overvurderes, sier Mjelde.

Samtidig er Obama blitt kritisert for ikke å gjøre nok for nettopp dårlig stilte afro-amerikanere. Da Obama startet i 2009 var det enorme forventninger til hva han kunne få til i velferdspolitikken. Mjelde mener Obamas ettermæle vil kunne sammenlignes med John F. Kennedy:

– En ung, inspirerende og energisk president som aldri helt klarte å utløse sitt fulle potensial, sier han.

Obamas presidentperiode har vært preget av sterk splittelse mellom Demokratene og Republikanerne og store samarbeidsproblemer i Kongressen. Obamas personlighet og lederstil må ta noe av skylden for det. Obama var en akademikerpresident, sier Hilde Restad: Han har tro på drøftinger og rasjonelle argumenter og liker ikke politisk spill. Det samme sier Mjelde.

– Obama er politikeren som forakter det politiske spillet. Han har fått betydelig kritikk for ikke å pleie relasjonene med Kongressen tilstrekkelig. Han er ingen Lyndon B. Johnson eller Bill Clinton, som var mestre i politisk hestehandling, sier han.

Ettertidens dom av Obamas æra ville trolig blitt annerledes om Hillary Clinton ble hans etterfølger. Clintons politiske program gikk i Obamas fotspor. Hun ville videreføre hans viktigste seire – helsereformen og klimapolitikken.

– Obama trengte en ny demokratisk periode for å befeste mye av det han har gjort, sier Restad.

– I stedet kan han i ytterste konsekvens bli en distraksjon som skimtes i republikanernes speil, sier Mjelde.