Farlig spenning i Middelhavet

JAFFA (Dagsavisen): I utgangspunktet dreier striden seg om maritime rettigheter og de enorme gassforekomstene som er funnet i det østlige Middelhavet. Både Tyrkia og Hellas gjør krav på overlappende havområder.

President Tayyip Recep Erdogan gjorde det da i helgen klart at Tyrkia har «makt og evne» til å forandre på kart landet ikke vil akseptere, og at Hellas vil komme til å betale prisen.

– Enten vil de forstå politikken og diplomatiets språk, eller så vil de forstå det i form av smertefulle opplevelser, sa president Erdogan under et besøk ved et sykehus i Istanbul.

– De kommer til å forstå at Tyrkia har den politiske, økonomiske og militære makten til å rive i filler umoralske kart og påtvungne dokumenter, sa han morskt.

– Ulovlig

Kyriakos Mitsotakis, den greske statsministeren, kaller Tyrkias manøvreringer «ulovlige».

– Av alle de overdrevne uttalelsene fra Erdogan, er det bare en jeg holder fast med, den om dialog, og jeg svarer med seks klare ord: Stopp disse provokasjonene, og start samtalene, sa statsministeren.

I mellomtiden sendte den tyrkiske armeen 40 stridsvogner fra grensen til Syria til grensen til Hellas. En tyrkisk talsmann understreket at forflytningen av stridsvognene var forhåndsplanlagt, og «ikke knyttet til» spenningen med Hellas. Samtidig i Middelhavet innledet Tyrkia og Nord-Kypros en felles femdagers lang militærøvelse nettopp i de omstridte havområdene.

Spenningen skaper frykt langt utenfor de to landenes grenser. NATO forsøker nå å redusere spenningen mellom sine to medlemsland ved å invitere til «tekniske samtaler» om havområdene. EU, som Hellas og ikke Tyrkia er medlem av, truer Ankara med sanksjoner og fordømmer de stadige krigstruslene.

Les også: Han ble skutt sju ganger i ryggen av politiet. Nå snakker Jacob Blake

– Ønsker en krig

Men ifølge tyrkiske regimekritikere dreier striden seg ikke kun om gass og maritime rettigheter, men mer om tyrkisk innenrikspolitikk, og da et pågående forsøk fra Erdogans side til å piske opp en nasjonalistisk stemning i Tyrkia.

– Erdogan og hans ultranasjonalistiske koalisjonspartnere ønsker en krig, en hvilken som helst krig, for å styrke de nasjonalistiske sentimentene for å kunne vinne mer støtte hjemme. De er nemlig i ferd med å miste mer og mer grasrotstøtte. Og for Erdogan er Hellas eller «Vesten» saftige, og da en grei måte å nå deres mål på, sier professor Murat Özbank, en historieforsker, som i likhet med mange andre intellektuelle de siste årene har sett seg tvunget til å gå i eksil.

Gresk-ortodokse Hellas og sunnimuslimske Tyrkia har en lang nabolandshistorie med spenning og rivalisering. Hvordan Erdogan også spiller på islamistiske strenger så verden senest i juli da han forvandlet Hagia Sofia, den tidligere storkirken i Istanbul, til en moské.

Dette igjen, er del av et bredere mønster der Erdogan søker å stramme sitt grep om Tyrkia. I 2016 brukte Erdogan det mislykkede kuppforsøket mot ham til å tvinge titusener av kritikere og innbilte motstandere ut av deres jobber. Kvelertaket mot pressen ble også gjort sterkere, og i dag er Tyrkia, ifølge Reportere uten Grenser, det landet med flest profesjonelle journalister i fengsel.

Så på få år har Tyrkia gått fra å ha en utenrikspolitikk basert på en selverklært «null-problems linje med naboene» til å bli involvert i militærkonflikter nær sagt på alle kanter. Tyrkia er involvert i Syria, Irak, Libya og nå vokser altså denne nye fronten fram: Hellas.

Nytt Midtøsten

Spenningen i Middelhavet kommer imidlertid samtidig med enorme allianseforandringer i Midtøsten. Regionen er ikke lenger som før. På den ene siden står land som Tyrkia og Iran, begge dypt involvert i Syria, og på den andre står land som Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Disse to alliansene er på kollisjonskurs flere steder i Midtøsten.

Også i havområdet ser en nye allianser. Israel og Egypt har selv funnet store gassforekomster, og sammen med Hellas ønsker de å legge en underhavsgassledning til Europa for å eksportere energiressursen til kontinentet. Tyrkia og Libya inngikk så en avtale der de bokstavelig talt delte Middelhavet vis-à-vis sine respektive kyster, slik at Libya kontrollerer den sørlige delen og Tyrkia den nordlige. På grunn av denne avtalen kan ikke den andre alliansens gassledning til Europa bli lagt.

Tyrkia har også et nytt problem. I de senere tiårene ble Iran, et ikke-arabisk land, oftest sett på som den arabiske verdenens største trussel. Men i takt med Erdogans stadig mer aggressive utenrikspolitikk, blir Tyrkia nå sett på som en voksende utfordring. I forrige uke møttes topplederne i Egypt, Irak og Jordan i Amman for å diskutere nettopp Tyrkia.

Slik en ekspert så det, er det ikke lenger tvil om de nye frontlinjene.

– Gjennom denne alliansen vil de tre landene prøve å hindre de tyrkiske ambisjonene, fortalte Hassan Abu Taleb, en ekspert ved Al-Ahram senteret i Kairo, til nyhetsnettsiden al Monitor.