Farlig opptrapping i Gaza

JERUSALEM (Dagsavisen): Ved morgengry i går strømmet palestinere vestover i Gaza, ut av nabolaget Shejaia. Noen gikk med hvite flagg i håp om ikke å bli bombet fra luften. Natten hadde vært forferdelig.

- Dette er rett og slett en massakre, akkurat som Sabra og Shatillah, sa en palestiner, som hadde kommet fram til Shifa-sykehuset i Gaza by.

Han siktet til massakren i Beirut tilbake i 1982, der mer enn 1.500 palestinere ble drept. I denne krigsrunden har foreløpig over 400 mennesker mistet sine liv.

Et videoopptak fra det sivile nabolaget nær Gaza by i går viste døde barn som lå i grøften, en livløs mann med døde øyne som stirret ut i luften. Et grått murstøv hadde allerede lagt seg over likene ettersom husene i området også ble bombet.

- Krigsforbrytelser

Fawzi Barhoum, en talsmann for Hamas-bevegelsen, snakket til ­al-Jazeeras arabiskspråklige nyhetstjeneste.

- Dette er en krigsforbrytelse, sa ­Barhoum.

- Israelerne hevner seg på sivile etter at våre motstandsstyrker skadet okkupanten ved frontlinjene. Men vi gir oss ikke, vi vil kjempe til den siste palestiner, til den siste dråpe blod, sa han.

Ifølge Israel hadde ikke landet noe annet valg enn å gå inn i de tettbebygde områdene ettersom Hamas og Islamsk jihad avfyrer raketter mot Tel Aviv og andre av landets storbyer nettopp fra sivile nabolag.

- Vi bruker raketter for å forsvare våre sivile, de bruker sivile til å forsvare sine raketter, sa statsminister Benjamin Netanyahu.

Israel hevder at 140 raketter ble avfyrt mot landet fra akkurat Shejaias gater.

Netanyahu avviser anklagene om krigsforbrytelser, og sier at de har tatt skritt for å unngå sivile tap, inkludert flygeblader med advarsler om at en invasjon er forestående, samt telefoner og tekstmeldinger til palestinerne som bor i områdene. Israel anklager i stedet Hamas og Islamsk jihad for bevisst å forsøke å skade sivile med sine raketter mot israelske byer.

Katastrofe

Internasjonale hjelpeorganisasjoner advarer nå om at Gaza er i ferd med å bli en humanitær katastrofe. Av kyststripens 1,7 millioner mennesker står 900.000 uten tilgang til drikkevann, ifølge FN-organet OCHA. Over 80 prosent av befolkning er uten eller har kun begrenset elektrisitet. Sykehusene sliter med å få nok medisiner og nødvendig utstyr. I går ble Israel og Hamas enige om en såkalt humanitær våpenhvile fra klokken 13.30 til 15.30.

I bakgrunnen og fjernt fra kameraene fortsetter anstrengelsene for å få i stand en langvarig våpenhvile. FNs generalsekretær Ban Ki-moon ankom i går Qatar for møter med Tamim bin Hamad al Thami, landets emir, som har nære forbindelser med Hamas.

Også Norge, et av få vestlige land med forbindelser med Hamas, er involvert på toppnivå. Utenriksminister Børge Brende skulle i går reise tilbake til Midtøsten, mens hans toppdiplomat Jon Hanssen-Bauer fløy til Doha, Qatars hovedstad, for samtaler trolig med Hamas-lederen Khaled Meshal.

Men ikke bare dynamikken ved frontlinjen hindrer nå en våpenhvile. Som i borgerkrigen i Syria, er splittelsen innad i den arabiske verdenen i dag med på å forlenge krisen. Mens krisen i Syria er preget av sunni-islamske Saudi-Arabia mot sjia-muslimske og ikke-arabiske Iran, er det Qatar og Tyrkia som i Gaza-konflikten står mot Egypt og Den arabiske ligaen.

Felles fiende

Konflikten mellom Qatar og Egypt har ingenting med Gaza å gjøre, men er knyttet til Dohas støtte til Det muslimske brorskapet, Egypts makthavere før militærkuppet i fjor. Mens Qatar krever en Gaza-løsning som inkluderer en åpning av grensene ut av kyststripen, er ikke Egypt villig til å love noe - ut over at stillhet ved frontlinjen vil bli møtt med stillhet. For første gang i en militærkonflikt i Midtøsten, har Israel og Den arabiske ligaen inntatt en koordinert posisjon mot det begge parter nå anser som en fiende - militante islamister.

Men det går lengre enn som så. Allerede før krigen brøt ut for snart to uker siden, var Hamas presset til veggen, og kjempet en kamp for å ivareta sitt styre i Gaza. Både Israel og Egypt, Gazas eneste naboer, hadde strammet inn regimet ved grenseovergangene, og Hamas hadde ikke lenger ressurser til å betale lønningene til sine 40.000 ansatte. Hamas ble klar over at de uteblitte lønningene faktisk kunne undergrave organisasjonens grep om makten i Gaza.

- Regimeendring

Og i dag kommer ytterligere en ny trussel. Egypt vil kun åpne sin felles grense med Gaza hvis styrkene til Palestinas president Mahmoud Abbas, Hamas‘ rival, venter på den andre siden. Hamas frykter at Egypt i virkeligheten forsøker å velte deres islamistiske styre, på samme måte som med styret til den islamistiske president Mohammed Morsi i Kairo.

Også USA indikerer at de vil arbeide for en regimeforandring.

- Når denne konflikten er over, vil vi forsøke å hjelpe de moderate elementene blant palestinerne slik at de vil bli sterkere i Gaza, sa Dan Shapiro, USAs ambassadør i Tel Aviv, i et intervju med Israels Kanal 2.

- De vil kunne styre Gaza mer effektivt enn Hamas, en terrororganisasjon, la toppdiplomaten så til.

roger.hercz@dagsavisen.no