Farlig i 
og rundt Libanon

HAIFA (Dagsavisen): - Jeg kjørte i bilen på vei til jobben da jeg hørte det første nedslaget. Da jeg var fremme kom det neste nedslaget, fortalte Yitzhak Tyson, en innbygger i byen Kiryat Shmona, som var rakettangrepets mål.

Opptrappingen kom bare dager etter at en libanesisk soldat skjøt og drepte en israelsk soldat ved grensegjerdet. De to landene har utkjempet flere kriger, og lignende episoder har tidligere utløst harde kamper. De siste dagenes forverring er den farligste siden 2010.

Fiendestatene Liba­­non og Israel deler en 78 kilometer lang grense, og mange steder står soldatene bare meter unna hverandre, væpnet til tennene, på hver side av grensegjerdet. Andre steder har Hizbollah-geriljaen, den sterkeste militærmakten i Libanon, satt opp sine gule flagg langs grensen til Israel.

Bombardering

Regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu svarte i går med å avfyre minst 20 granater mot en fjellhøyde på den libanesiske siden. Ingen skal ha blitt skadd. Ennå er det ikke klart om det opprinnelige angrepet med de russiskproduserte Katyusha-rakettene var ment å undergrave ytterligere fredsprosessen mellom israelerne og palestinerne. Eller, og dette er mer sannsynlig, at angrepet var knyttet til den økende ustabiliteten innad i Libanon, som igjen er et resultat av krigen i Syria.

Rakettangrepet viser imidlertid hvor farlig hele regionen er blitt, og hvor lite som skal til for at nye områder trekkes inn i Syria-kampene. Libanons svake regjering har liten kontroll over de militante gruppene i landet, det være seg sjiamuslimske Hizballoh, sunniekstremister eller selv palestinske opposisjonsgrupper.

Stille dialog

Men i motsetning til de fleste andre av Midtøstens fronter, har israelerne og libaneserne faktisk utviklet en heller unik mekanisme som er ment å hindre ukontrollerte opptrappinger langs grensen. Militæroffiserer fra begge sider møtes jevnlig på en FN-base ved grensen for å hamre ut uenigheter som ellers kunne ha ført til krig.

I 1996 utkjempet Israel og Hizbollah-geriljaen en 16 dager lang krig som førte til at minst 200 mennesker ble drept og flere hundre tusen andre måtte flykte fra sine hjem. Som del av våpenhvileavtalen opprettet imidlertid partene så et dialogforum, der representanter fra USA, Frankrike, Syria, Libanon og Israel deltok. Målet var å hindre at våpenhvilen skulle kollapse.

Senere har den uortodokse dialogkanalen mellom fiendestatene overlevd i et mer begrenset format, og nesten uten at verden rundt har lagt merke til det. Sist gang representanter fra Libanon og Israel møttes ved FN-basen nær grenseposten Ras al-Naqura var i forrige uke, etter at den libanesiske soldaten skjøt og drepte den israelske soldaten.

Under samtalene aksepterte den israelske siden libanesernes forklaring, som var at soldaten handlet på egen hånd, og ikke som følge av en offisiell ordre. Uten denne dialogen mellom fiendestatene ville grensen vært langt farligere i dag.

Opptrapping

Ingen gruppe tok på seg ansvaret for gårsdagens angrep mot Israel, men basert på tidligere lignende hendelser, er sjansene store for at rakettavfyringen heller var knyttet til de indre motsetningene i Libanon. Etter at den tidligere finansministeren Mohamad Chatah ble drept i en større bilbombe fredag, lovte i går Fouad Siniora, en tidligere statsminister, at tiden var inne for å «konfrontere» Hizbollah-bevegelsen.

- Vi vil ikke gi oss, vi vil ikke frykte terrorister og mordere, det er de som skal være redde, sa Siniora under begravelsen til den 62 år gamle Mohamad Chatah.

Bare timer før drapet hadde Chatah tvitret at Hizbollah, eller Guds parti, hadde som mål å «undertrykke libaneserne slik Syria gjorde det før tilbaketrekningen i 2005».

Den historiske splittelsen i Libanon blir opprettholdt av et politisk system som fordeler makten nettopp langs de etniske og religiøse linjene. Men etter at den sjiamuslimske Hizbollah-geriljaen i fjor mobiliserte sine styrker for å hjelpe sin allierte president Bashar Assad i Damaskus i hans kamp mot sunnimuslimske grupper, har spenningen med sunnimuslimene også i Libanon vokst. Og ikke siden drapet på eksstatsminister Rafik Hariri i februar 2005, har en så framtredende politiker blitt drept.

I de senere månedene har en serie bilbomber skapt frykt og store ødeleggelser rundt omkring i Beirut. En bekjent i Libanon, en lokal journalist, sier til Dagsavisen at hun ikke tror volden vil stanse med det første.

- Det er forferdelig skremmende å føle at ditt liv, din overlevelse bare er et spørsmål om hell, om hvor du befinner deg, sier hun.

- Dette stadiet vil nok dessverre dra ut over en lengre periode, og vi har bare ett alternativ, og det er å fortsette å leve, avsluttet hun.