Får flere barn enn de vil ha

Den raske befolkningsveksten i Afrika sør for Sahara skyldes tradisjonelle strukturer, fattigdom og mangel på prevensjon, og ikke et genuint ønske fra kvinnene om å få så mange barn. Hadde det vært opp til dem, hadde de i snitt fått 0,7 færre barn hver.

Det sier årets rapport fra Bill & Melinda Gates Foundation som måler hvordan verden ligger an til å nå FNs mål om å utrydde fattigdommen i verden.

Direktør Jon Lomøy i Norad synes rapporten er svært oppløftende.

– Dette viser at tiltak for å begrense befolkningsveksten i Afrika ikke handler om å overbevise kvinnene om å få færre barn, men om å gi dem rom til å få de barna de selv vil, sier han.

Det handler spesielt om å gi kvinnene seksualinformasjon og tilgang på prevensjon. Å redusere antallet tenåringsgraviditeter vil ha stor effekt fordi tenåringsmødre som regel avslutter skolegangen for tidlig. Erfaring viser at når jenter fullfører utdanninga si får de barn seinere og de får også færre barn.

– Jenter som får utdanning får større rom til å påvirke egen framtid. De får makt og myndighet til å ta beslutninger selv, sier Lomøy.

Om alle kvinner fikk kun de barna de vil ha kan det bety 30 prosent lavere befolkningsvekst i Afrika fram mot 2100, ifølge rapporten Goalkeepers.

Ifølge FNs befolkningsframskrivninger ligger befolkningen i Afrika an til å dobles innen 2050 og bli mer enn tre ganger så stor fram til 2100.

Les også:Slik kan Mays plan B for brexit se ut

Blir flere fattige

Å redusere fødselstallene vil ikke bare ha stor verdi for kvinnene selv, men også for landene de bor i, forklarer Norad-sjefen.

Den store befolkningsveksten i Afrika de neste tiårene er konsentrert i et lite antall svært fattige land.

Befolkningen i Angola, Burundi, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia vil bli minst fem ganger så stor som i dag innen 2100, ifølge FN.

Kraftig økning i folketallet vil gjøre det vanskeligere for myndighetene å bekjempe fattigdom og sult, og det vil bli vanskeligere å tilby utdanning og helsetjenester til stadig flere mennesker. Økte folketall betyr også økt press på ofte allerede hardt pressede naturressurser.

Utfordringen er å få myndighetene til å innse at å tilrettelegge for mindre barnekull er bra for landets økonomi, i følge Norad.

– Kvinnenes ønsker og landenes makroøkonomiske behov henger sammen. Noen land har sett at det lønner seg å satse på familieplanlegging, mens i andre blir dette sett på som et forsøk fra Vesten på å påvirke og diktere en utvikling. Det handler ikke om det, men om å la afrikanske kvinner bestemme selv, sier Lomøy.

Afrikanske statsledere som ikke ønsker at kvinner skal få større makt over egen kropp, har nå fått en mektig alliert i USA.

Trues av «gag rule»

Da Donald Trump ble innsatt som president i fjor var gjeninnføringa av den såkalte «global gag rule» en av de første tingene han gjorde.

Bestemmelsen gjør at USA har stanset penger til organisasjoner i utlandet som tilbyr eller gir informasjon om abort, kuttet rammer også organisasjoner som jobber med all slags arbeid innen seksuelle og reproduktive rettigheter.

Norge merker at USA er blitt vanskeligere å ha med å gjøre i diskusjoner om befolkningsspørsmål og kvinners seksuelle rettigheter, sier Norad-sjefen. Det gjør andre land modigere.

– Mange land har nå fått en mektig og stor alliansepartner i USA, sier han.

USAs endrede holdning og store kutt kan få store konsekvenser for befolkningsveksten og muligheten til å redusere antallet uønskede graviditeter i spesielt fattige land.

Organisasjoner som jobber med abort er blitt spesielt hardt rammet. En rekke europeiske land, deriblant Norge, har trappet opp sin innsats for å kompensere for USAs kutt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bestemmer ikke selv

Til tross for at fødselstallene synker over hele verden, vil verdens folketall fortsette å øke de neste tiårene, ifølge FNs beregninger. Men veksten går saktere enn før. Mens verdens befolkning økte med én milliard de siste 12 årene, vil det ta 13 år før den øker med en ny milliard. Etter 2030 vil veksten bremse kraftig. I 2100 spår FN at vi vil være 11,1 milliarder mennesker på jorda, fra dagens 7,5 milliard.

Også i Afrika synker fødselstallene, men fra et mye høyere nivå enn i andre regioner.

Niger er i dag det eneste landet i verden der kvinner i snitt får så mye som sju barn hver, men i flere afrikanske land får kvinner i snitt fem barn hver, i følge FN. Til sammenligning får norske kvinner nå i snitt 1,62 barn.

De høye fødselstallene henger sammen med kvinnenes muligheter til å bestemme over egen kropp. I Niger er det under 10 prosent av kvinnene som selv bestemmer over egen helse, prevensjonsmetoder og om de vil ha sex med partneren sin eller ikke, ifølge en rapport fra Verdensbanken.

I Niger, Tsjad, Mali, Guinea og Burkina Faso er halvparten av kvinnen gift før de har fylt 18 år.

En annen forklaring på Afrikas høye befolkningsvekst framover handler om at Afrika i dag har en mye yngre befolkning enn andre regioner så selv om dagens barn vil få langt færre barn enn sine foreldre vil det totale folketallet øke fordi dagens barnegenerasjon er så mye større.

FN understreker at en forutsetning for at fødselstallene per kvinne vil synke fram mot 2050 og 2100, er at stadig flere får tilgang på sikre prevensjonsmidler.

Les også: – Feilen i Afghanistan var å gi forbryterne makt og la dem slippe straff

Verdens folk

I 2017 var verdens befolkning 7,5 milliarder mennesker. I 2030 vil den øke til 8,5 milliarder. I 2050 til 9,7 milliarder og i 2100 til 11,1 milliarder.

Over hele verden er kvinner ventet å få færre barn i snitt. Etter 2050 er det kun Afrika som vil ha betydelig befolkningsvekst.

Fruktbarhetsraten er ventet å synke fra 4,7 barn per afrikanske kvinne i snitt i 2010-2015, til 3,1 i 2045–2050.

Afrikas befolkning er ventet å øke fra dagens 1,2 milliarder til 2,5 milliarder i 2050 og hele 4,4 milliarder i 2100.

Mange av verdens nye innbyggere vil bli født inn i fattigdom. Befolkningsveksten er spesielt høy i de 47 minst utviklede landene i verden, 33 av dem er i Afrika sør for Sahara. I Angola, Burundi, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia kan det bli minst fem ganger så mange mennesker i 2100 som i dag.

60 prosent av verdens befolkning bor i dag i Asia, bare i India og Kina bor det til sammen 2,7 milliarder mennesker.

Asias befolkning er ventet å øke svakt fram til 2050 og så synke fram til 2100. Det er i dag 4,5 milliarder asiater, i 2100 er det ventet å være 4,7 milliarder.

Europa er det eneste kontinentet der befolkningen vil krympe de neste tiårene, fra dagens 742 millioner til 653 millioner i 2100.

Kilder: FNs «World population prospects 2017»