Verden

Falt av? Guide til brexit

Onsdag avgjør EU om britene får utsettelse av brexit. Samtidig gjøres de siste intense forsøk på en avtale hjemme. Her er oversikten over hvor brexit står.

Storbritannias statsminister Theresa May besøkte tirsdag både Angela Merkel i Berlin og Emmanuel Macron i Paris i forsøk på å sikre en utsettelse av brexit før EUs toppmøte onsdag. Det skjedde parallelt med forsøkene på hjemmebane på å sikre en tverrpolitisk enighet rundt utmeldingsavtalen. Fremdeles kan det bli brexit uten avtale, en kort eller lang utsettelse – eller ingen brexit i det hele tatt, i ytterste konsekvens.

Forvirret? Her er oversikten over hva som har skjedd og hvorfor brexit er så vanskelig.

Hva er situasjonen nå?

At Storbritannia går ut av EU fredag denne uka dersom det ikke blir enighet om en utmeldingsavtale eller EU ikke innvilger en utsettelse av exitdatoen. Den opprinnelige exit-datoen, 29. mars, ble utsatt til 12. april. Det er likevel lite trolig at det skjer. EU holder krisetoppmøte om brexit onsdag der de skal avgjøre om Storbritannia får utsettelse. Theresa May har bedt om en utsettelse til 30. juni. EU har tidligere sagt nei til dette, og vil mer sannsynlig innvilge en lengre utsettelse. Innenfor EU er det ulike holdninger, men felles for alle er at tålmodigheten begynner å renne ut. Samtidig ønsker ikke EU en utgang uten en avtale, og vil derfor trolig gå med på en utsettelse, men vil sette krav til May om hva som da skal skje.

Saken fortsetter under bildet

FIKK BESØK: Også Frankrikes president Emmanuel Macron var ventet å få besøk av Theresa May i går. FOTO: NTB SCANPIX

Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: NTB scanpix

Les også: Tusk foreslår brexit-utsettelse på opptil ett år

Hvorfor er exit-datoen omstridt?

EU holder valg til Europaparlamentet 23. mai, og de valgte representantene inntar plassene sine 1. juli. Dersom Storbritannia ikke går ut fredag 12. april, må landet belage seg på å delta i EU-valget. Å delta og igjen innta setene der er noe May ikke ønsker, og vil være kontroversielt blant brexit-tilhengere fordi landet nå skulle vært ute av EU. Ved å be om utsettelse 30. juni håper May at Storbritannia uansett kan slippe å innta plassene gitt at en avtale blir godkjent snart. Muligens er det også rettet mot egne partifeller, for at hun ikke skal framstå som å ønske en lang utsettelse. Men EU har fått nok av uforutsigbarheten, og mener det er bedre å gi en lengre utsettelse. Det kan ligge an til en utsettelse til 22. mai dersom det blir enighet om en avtale denne uka (noe som er lite trolig), og hvis ikke, en utsettelse ut året eller til mars 2020, men som kan kuttes dersom Storbritannia etter hvert får en avtale.

Les også: For tre år siden stemte de for å gå ut - nå må de forberede seg på å delta i EU-valget

Hvorfor er ikke Storbritannia ute av EU ennå?

Fordi det britiske parlamentet ikke har godkjent utmeldingsavtalen som Mays regjering har forhandlet fram med EU. Denne avtalen handler om selve «skilsmissen» (pengeoppgjøret, EU-borgere og britiske borgeres rettigheter i utlandet, grensene). I tillegg hører det til en politisk erklæring om de framtidige relasjonene. Detaljene om det skal forhandles om i en overgangsperiode – dersom avtalen blir godkjent. Mays avtale legger opp til at Storbritannia skal ut av det indre marked, og i en overgangsperiode være i en tollunion med EU. Avtalen er blitt nedstemt tre ganger i Underhuset; først i januar, deretter to ganger i mars. Motstanden har minket fra gang til gang, men de som fortsatt er imot står på sitt.

Hva om ikke avtalen blir godkjent?

Dersom landet skal ut av EU, er alternativet til å godkjenne Mays avtale å gå ut uten en avtale. Dette ønsker ingen, bortsett fra enkelte konservative brexit-tilhengere. Ellers må man finne et annet kompromiss som kan sikre et flertall. Det er det man prøver på nå, etter at May i forrige uke inviterte Labour til dialog for å se om man kan finne et tverrpolitisk kompromiss. Siden forrige uke har representanter fra regjeringen og Labour sittet i møter.

Hvorfor får ikke May avtalen gjennom?

Årsaken er at det er motstand, ikke bare i opposisjonen, men også blant flere i Mays eget konservative parti og regjeringens støtteparti, nordirske DUP. Theresa Mays situasjon ble enda vanskeligere etter valget i 2017, som ble holdt et år etter folkeavstemningen. May utlyste nyvalg fordi hun trodde Det konservative partiet kunne styrke seg i parlamentet, noe som ville gitt henne sterkere forhandlingskort i møtet med EU. I stedet skjedde det motsatte. Partiet, som hadde rent flertall, mistet dette. Det nordirske partiet DUP, som kun har ti representanter i Underhuset, gikk med på å støtte regjeringen. Dermed er Mays regjering ikke bare avhengig av sine egne, men også DUP, i forsøket på å få støtte for avtalen. Så langt har May fått støtte fra en god del av de konservative, i tillegg til en liten gruppe i Labour. De andre har stemt imot.

Hva går motstanden ut på?

Det er flere ting, avhengig av hvem du spør. For DUP handler det utelukkende om å holde den britiske unionen samlet, det er partiets eksistensgrunnlag. Stridens kjerne for dem er den såkalte «backstop», som er en garanti om at det uansett ikke skal bli en «hard grense» mellom EU-medlemmet Irland og britiske Nord-Irland, dersom det, når overgangsperioden går ut i slutten av 2020, ikke blir forhandlet fram en permanent handelsavtale. Verken EU/Irland eller Storbritannia ønsker en hard grense. Problemet er at «backstop» innebærer at Nord-Irland vil få noen andre reguleringer enn resten av Storbritannia, og dette godtar ikke DUP.

De harde konservative brexit-forkjemperne i Det konservative partiet mener Storbritannia ikke blir uavhengig nok av EU. De mener Mays avtale fortsatt vil innebære at Storbritannia må føye seg etter EU-regler, og at den såkalte «backstop», dersom det blir bruk for den, vil låse landet til tollunionen på ubestemt tid. For dem er det viktig å løsrive seg fra tollunionen fordi landet kun da vil kunne inngå egne handelsavtaler med land utenfor EU.

For mange i opposisjonen handler det om at de enten ikke ønsker brexit i det hele tatt, eller ønsker en tettere tilknytning til EU, altså en «mykere» brexit.

Les også: – Det er så mye sinne og hat nå

Har ikke Underhuset hatt flere andre avstemninger?

Jo. I tillegg til å ha stemt over Mays avtale tre ganger, har Underhuset tatt initiativ til avstemninger rundt alternative muligheter. I motsetning til voteringene om Mays avtale, har voteringene om alternativene vært ikke-bindende. De har vært holdt for å teste stemningen for ulike alternativer. Det kan for eksempel være brexit med medlemskap i tollunionen, brexit med medlemskap i tollunionen og det indre marked, brexit uten en avtale. Det kan også være å legge enhver avtale fram for folket i en folkeavstemning.

Problemet er at ingen løsninger så langt har fått flertall i Underhuset. De to forslagene som har fått størst støtte, er en brexit med tollunion og å holde en ny folkeavstemning. De to er imidlertid ikke gjensidig utelukkende. Det første dreier seg om hva slags brexit man ønsker. Det andre handler om prosedyren for å godkjenne en avtale.

Les også: Samlet ikke flertall for noe

Hva skjer nå?

Det som er nytt, er at regjeringen er i dialog med Labour. Samtalene mellom Labour og regjeringen handler i stor grad om hvorvidt de kan enes om å bli med i en tollunion, noe Labour ønsker, men som lenge har vært uaktuelt for May. Samtidig har Labour flere andre krav som handler om arbeidstakeres og forbrukeres rettigheter. Labour vil også ha en «tett tilpasning» til det indre marked, uten å være med. Mange tror det blir vanskelig å enes om en avtale.

En annen viktig faktor er spørsmålet om folkeavstemning. Mange i opposisjonen mener enhver brexitavtale – uansett om det er Mays avtale eller en «oppmyket» avtale – må legges fram for folket før den kan bli godkjent av parlamentet – altså at en avtale går gjennom i Underhuset under forutsetning av den blir godkjent av folket. De mener det er eneste måte å løse floken på.

Saken fortsetter under bildet

DIALOG: Labour-leder Jeremy Corbyn er i samtaler med regjeringen. 				FOTO: NTB SCANPIX

Labour-leder Jeremy Corbyn. Foto: NTB scanpix

Kan brexit bli avlyst?

Det kan ikke utelukkes. Det er sterk motstand blant mange konservative mot det, og også blant en del i Labour. Tirsdag meldte The Telegraph at regjeringen kan gå med på å la Underhuset stemme over om avtalen skal legges fram for folkeavstemning – angivelig fordi man er trygg på at det blir nedstemt.

Kampanjen for en folkeavstemning tror derimot et flertall til slutt kan slutte seg til det dersom man ikke ser noen annen mulighet for å få Mays avtale gjennom. Dersom Labour og regjeringen ikke finner en felles løsning, har May sagt at Underhuset skal få stemme over alternativer, og at regjeringen vil være bundet av resultatet. Hva disse blir er fremdeles ikke klart.

Sa ikke May at hun skulle gå av?

Hun har sagt hun vil gå av dersom avtalen hennes blir godkjent. Det var et forsøk på å få flere i hennes eget parti til å støtte avtalen. Hun har mange misfornøyde i sitt eget parti. I hennes eget parti har man begynt å forberede seg på en ny leder. Det kan bli en hard brexit-tilhenger. Labour er bekymret for at dersom partiet går inn på en avtale med regjeringen nå om de fremtidige handelsrelasjonene, vil arvtakeren etter May kunne endre på dette.

Les også: Brexit-flertallet har bokstavelig talt dødd ut

Mer fra Dagsavisen