Fagforeningene: – Vi er skuffet

President Emmanuel Macrons reform av arbeidsmiljøloven var ventet å bli en eksplosiv pakke da statsminister Édouard Philippe la den fram i formiddag.

Dette er den første av en rekke reformer Macron har lovet for å «forvandle Frankrike» og få landet tilbake på skinnene. Hvordan den mottas, kan bli helt avgjørende for de andre reformene og resten av presidentskapet.

Det er franske arbeidsgivere og næringsliv som er mest fornøyd med reformen. 

Les også: Blir det jordskjelv?

Svekker fagforeninger

Dette er lovendringene som nå er kjent:

Fagforeningene: Bedrifter som har færre enn 50 ansatte kan forhandle uten fagforeninger, og kun med en representant fra de ansatte. Det vil berørere et stort antall franske bedrifter. Regjeringen viser til at 95 prosent av bedrifter er små eller mellomstore bedrifter. Regjeringen forsvarer seg med at de færreste av denne størrelsen har fagforeningsrepresentanter. Arbeidsgiverforeningen Medef mente grensen burde ligge langt høyere, på 300 ansatte.

I bedrifter som har færre enn 20 ansatte, kan arbeidsgiver ha direkte samtaler med ansatte, uten representanter fra fagforeninger eller ansatte. Dette er kontroversielt. Det åpnes for at de kan holde avstemninger om lønn, arbeidstid og organisering av arbeidet.

Oppsigelser: Det blir satt et øvre og nedre tak på hvor høyt erstatningsbeløp en ansatt kan få hvis vedkommende mener seg uriktig oppsagt. Dette taket gjelder ikke dersom arbeidstakeren har blitt utsatt for diskriminering eller andre brudd på faglige rettigheter.

Ansatte som mister jobben på lovlig grunnlag, kan derimot få et høyere erstatningsbeløp enn tidligere. Dette blir positivt mottatt.

Det åpnes for at internasjonale bedrifter kan sparke ansatte i franske filialer som går dårlig selv om bedriften internasjonalt går med overskudd. Dette har forbudt i Frankrike.

Korttidskontrakter: Det åpnes også for at bransjer i større grad kan styre korttidskontrakter selv, som lengde og fornyelse.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Bekrefter frykten

Fagforeningene er kritiske.

– Dette er et angrep på arbeidsmiljøloven, sier Alexis Corbière i partiet La France Insoumise («Det ukuelige Frankrike») på ytre venstrefløy, som er Macrons sterkeste opposisjon i nasjonalforsamlingen.

En representant fra CGT, Frankrikes andre største fagforening, som organiserer offentlig sektor og har tilhørighet på venstresiden, sier reformen bekrefter det de fryktet: Dette er slutten på arbeidskontrakten, sier CGT-leder Philippe Martinez, og ber franskmenn ta til gatene.

Laurent Berger i Frankrikes største fagforening CFDT, som organiserer de fleste i privat sektor, er også mer misfornøyd enn ventet. Han er skuffet over at den nye regjeringen ikke benytter sjansen til å reformere den sosiale dialogen med fagforeningene. Berger går i tillegg til angrep mot Macrons kutt i kontrakter som skal hjelpe folk i jobb, som han ser i sammenheng med kuttene i boligstøtten til fattige og studenter, en støtte Macron vil reformere. Samlet er dette tiltak som rammer Frankrikes svakeste, sier han. Han mener derimot at reformen ikke er den store ødeleggelsen av arbeidsmiljøloven som fryktet.

Pierre Gattaz, leder av arbeidsgiverforeningen Medef, sier seg fornøyd med Macron reform.

Les også: Angriper billig arbeidskraft

Nasjonal Front: - Svekker arbeidsfolk

Fagforeningslederen Laurent Berger sier at franskmenn hadde en forventning om modernisering og en viss optimisme etter valget av Macron. Han reagerer på at regjeringen i stedet ber franskmenn om å «stramme beltespennen». Berger lover en demonstrasjon i Frankrikes gater 3. oktober, i tillegg til de to andre demonstrasjonene som er ventet, fra fagforeningskjempen CGT 12. september og fra La France Insoumise 23. september.

Det ytterliggående høyrepartiet Nasjonal Front mener Macron med reformen svekker arbeidsfolk og at presidenten har mistet sin legitimitet. Flere arbeidsgivere fra privat sektor er derimot fornøyd med at presidenten gir mer frihet til små og mellomstore bedrifter. På forhånd sa 52 prosent av franskmenn at de var imot endringene av arbeidsmiljøloven, mens 46 prosent støttet dem, ifølge en måling fra Harris.

Det er flere dilemmaer for Macron: Reformen kunne ikke gå for langt, av frykt for å erte på seg fagforeningene og franskmenn flest. Samtidig kunne ikke reformen være for forsiktig, fordi Macron da ikke vil innfri sine løfter om å «forvandle Frankrike».

Forberedt på å være upop

I sitt første store intervju på 22 sider (!) med magasinet Le Point, som ble publisert i dag, sier Macron at reformen skal bekjempe massearbeidsledigheten som Frankrike har slitt med i «tre tiår». Han sier at han er forberedt på å være upopulær og at han er «nødt til å leve med franskmenns utålmodighet i flere måneder». Franskmenn aksepterer ikke reformer, med mindre man forklarer dem reformene «ansikt til ansikt», mener presidenten, som gir seg selv to år for å oppnå resultater. Reformen av arbeidsmiljøloven kan settes i verk allerede fra september.

Les også: Nå er han like upopulær som Trump på hjemmebane