Facebook tar grep før folkeavstemning om abort i Irland

Mens Facebook er inne i selskapets største krise etter Cambridge Analytica-skandalen, har også irske aktivister rettet søkelyset mot politisk påvirkning på nettet foran kampanjen foran folkeavstemningen om abort i Irland 25. mai. Utenlandske aktører som ønsker å påvirke resultatet av folkeavstemningen betaler for politiske innlegg og poster som målrettes mot irske velgere, uten at brukerne har mulighet til å se hvem som står bak eller har betalt for det, påpeker Transparent Referendum Initiative – en aktivistgruppe som tar til orde for å øke åpenheten rundt sponsede politiske innlegg og reklame på internett foran folkeavstemningen.

Les også: - Irsk folkeavstemning blir et signal til resten av verden

Usynlig

– Reklame på sosiale medier kan vært svært målrettet basert på en persons bosted, demografi og interesser, og kan påvirke velgeratferd. Likevel er de for øyeblikket usynlig for alle utenom mottakeren, plattformen og personen som betaler, skriver Transparent Referendum Initiative på sin hjemmeside.

Gruppen har brukt de siste ukene på å bygge en database med oversikt over politiske innlegg og reklame på Facebook som er målrettet mot et utvalg irske velgere før folkeavstemningen, og hvem som står bak.

Saken fortsetter under bildet.

Facebook sier selskapet nå vil forsøke å sørge for full åpenhet om politiske innlegg rettet mot irske velgere. Her Mark Zuckerberg fra høringen i Kongressen nylig.   Foto:NTB scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Grep fra Facebook

Gruppen har også bedt Facebook om å innføre full åpenhet om hvem som står bak de ulike politiske reklamene. Nå kan det se ut som at Facebook imøtekommer dem et stykke på vei: Facebook skal ta i bruk et verktøy for å sikre åpenhet foran folkeavstemningen i Irland, kunngjorde selskapet denne uka.

– Fra 25. april vil vi legge Irland til i vårt pilotprogram for første fase av våre forsøk på gjennomsiktighet, sa Joel Kaplan, Facebooks visepresident for global policy.

Verktøyet er forsøkt i Canada, og Irland blir det andre landet til å prøve det ut. Det vil også bli brukt i USA senere i år foran mellomvalget i november der.

– Vi håper dette vil bringe mer åpenhet til annonser som har et innhold som retter seg mot den kommende folkeavstemningen, sa Kaplan.

Det skal nå være mulig å se alt innhold som kommer fra Facebook-kontoen som sender ut et bestemt innleggm, i stedet for bare den ene posten.

Transparent Referendum Initiative sier dette er et positivt første steg, og ber nå også Google og YouTube og andre om å gjøre det samme.

– Det er bedre enn situasjonen vi har for øyeblikket, der annonser kan være usynlig for enkelte brukere eller kan framstå på sider som ordinære innlegg, sier Liz Carolan, ifølge CNN.  Hun har vært med på å danne Transparent Referendum Initiative.

I henhold til irsk lov har ikke utenlandske personer eller grupper lov til å gi donasjoner til irske kampanjegrupper, men disse reglene gjelder ikke for betaling for poster og reklame på sosiale medier.

Transparent Referendum Initiative fikk ideen om å se på bidragsyterne bak politisk reklame foran folkeavstemningen etter spekulasjonene rundt russisk påvirkning av det amerikanske valget i 2016.

– Vi bestemte oss for å gjøre noe for å fjerne de mørke hjørnene der folk står fritt til å spre desinformasjon på en måte som ikke er åpen slik at det kan undersøkes, sier Liz Carolan til The Irish Examiner.

Les også: – Facebook kan bli bitt av vaktbikkja EU

Strengt lovverk

Abortspørsmålet i Irland har vært et brennhett tema i flere tiår. Landet har den strengeste abortloven i Europa, men folkeavstemningen 25. mai kan føre til en oppmykning dersom flertallet stemmer for det. Et grunnlovstillegg fra 1983, det såkalte åttende grunnlovstillegg, fastslår at det skal tas like mye hensyn til det ufødte barnet som til den gravide. Irske borgere skal stemme over om dette tillegget skal oppheves eller beholdes.

I dag er abort kun lov i Irland ved fare for kvinnens liv i Irland. Det er ikke lov ved tilfeller av voldtekt og incest eller andre alvorlige forhold som store misdannelser på fosteret.

Dersom flertallet stemmer for å oppheve grunnlovstillegget, gir det parlamentet tillatelse til å forberede en ny lov som kan tillate abort opp til 12 uker inn i svangerskapet.

Aktivister fra begge sider også utenfor Irland har engasjert seg sterkt i spørsmålet, siden utfallet av folkeavstemningen i Irland kan ha konsekvenser for abortdebatten også i andre land.

Les også: Suicidal kvinne nektet abort etter voldtekt i Irland

Facebook-skandalen

* I midten av mars ble det kjent at det britisk-baserte dataanalyseselskapet Cambridge Analytica (CA) hadde samlet inn personopplysninger om 50 millioner Facebook-brukere.

* CA solgte analyser av materialet til blant andre Donald Trumps valgkampstab.

* 4. april opplyste Facebook at opp mot 87 millioner brukere var berørt.

* Facebooks regler tillater ikke at en tredjepart bruker data til kommersielle formål. Grunnlegger Mark Zuckerberg innrømmet i slutten av mars at Facebook hadde gjort en feil.

* 10. april forklarte Zuckerberg seg for justiskomiteen i Senatet der han beklaget det som hadde skjedd. 11. april forklarer han seg også for Representantenes hus. Facebook lover endringer. (NTB)