Verden

EU-tilhengere i Storbritannia styrker seg igjen

Den britiske pro-EU-siden har fått et oppsving. – Årsaken er en økende frykt for at en brexit truer velferden. Om det er en Jo Cox-effekt, kommer den i tillegg, sier opinionsekspert Peter Kellner.

Bilde 1 av 4

LONDON (Dagsavisen): Valgkampen er igang for fullt igjen etter det brutale drapet på Labour-politikeren Jo Cox. Rett før folkeavstemningen viser en rekke målinger jevnt løp og en styrking av pro-EU-siden, den såkalte Remain-kampanjen, som har ligget under de siste par ukene. Målingene ble gjort både før og etter drapet.

– Skiftet tilbake til «remain» bygger på en frykt for at brexit vil være dårlig for velferden, mer enn det grusomme drapet på Jo Cox. Hvis denne trenden fortsetter er det mer sannsynlig at «remain» vinner torsdag - men nøkkelordet er «hvis», sier Peter Kellner i et intervju med Dagsavisen.

Kellner er en av Storbritannias fremste kommentatorer og eksperter på opinion og målinger i britisk politikk. Han var fram til mars i år president i det store målingsinstituttet YouGov, og har tidligere vært politisk kommentator i BBC.

Les også: Skremt av mulig brexit

Splid i rekkene

Kellner vil likevel ikke utelukke enn effekt av Cox-drapet, som har vekket sterk kritikk mot deler av anti-EU-sidens retorikk rundt immigrasjon.

– Bevegelsen tilbake til «remain» begynte før drapet, og det har vært en stor økning i andelen som sier brexit vil være negativt for deres egen families økonomi. Hvis det er en Jo Cox-effekt, kommer den i tillegg til dette, sier Kellner.

Etter Cox-drapet har anti-EU-partiet UKIP fått kritikk for å mane til hat, og særlig for plakaten som viser en kø med flyktninger og påskriften «På bristepunktet».

I går varslet The Times at den kjente konservative politikeren Sayeeda Warsi trekker seg fra Leave-siden, de som vil ut av EU, og at avgjørelsen ble utløst nettopp av den plakaten.

– «På bristepunktet»-plakaten var nettopp bristepunktet for meg, så jeg kunne si «jeg kan ikke fortsette å støtte dette», sier Warsi.

Kritikken rundt immigrasjonsdebatten har skapt uro i Leave-leiren: Den konservative politikeren Boris Johnson forsøkte i helgen å endre retorikken rundt innvandring, og foreslår amnesti for migranter som kom ulovlig til Storbritannia for over 12 år siden.

Den offisielle Leave-kampanjen har forsøkt å distansere seg fra UKIP etter Cox-drapet, skriver The Guardian.

Drapet på Jo Cox har allerede påvirket innspurten før folkeavstemningen ved at mange har manet til en verdig og dempet debatt, i motsetning til den opphissede krisemaksimeringen man så de siste ukene. Den nyvalgte London-ordføreren Sadiq Khan oppfordret til en debatt som ikke er preget av «et klima av hat, gift, negativitet og kynsime slik man har sett så langt».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hva er tryggest?

Så hva vil avgjøre når velgerne står i avlukket og skal ta den endelige avgjørelsen torsdag?

Svært ofte har flertallet en tendens til å lande på det som innebærer færrest usikkerhetsmomenter. I Skottland i 2014 betydde det at velgerne stemte nei til uavhengighet fra Storbritannia, selv om en rekke målinger like før hadde vist flertall for uavhengighetssiden.

Denne gang tror de fleste at «det trygge valget» vil være å bli i det kjente, EU. Men: siden Leave-siden har knyttet fortsatt EU-medlemsskap til faren for flere immigranter, kan det å bli i EU oppfattes som usikkert av mange velgere, tror Peter Kellner.

– Jeg forventer at vi i innspurten ser et skifte i retning av at folk velger det som oppfattes som det trygge valget. Jeg er bare ikke sikker på hva trygghet betyr denne gang, sier Kellner.

Hvordan det ender kommer an på om det er økonomispørsmålet eller innvandringsspørsmålet som slår inn hos velgerne i innspurten, mener Kellner.

– Normalt er økonomi er avgjørende, og i Skottland så man at folk fryktet risikoen ved forandring, og holdt på status quo. Det er fortsatt det sannsynlige utfallet også nå, men vi har sett at immigrasjon har kommet høyt på agendaen. Mange synes den trygge løsningen er å gå ut, for da kan man få kontroll over immigrasjonen, sier Kellner.

Han mener dette er en misoppfatning, og viser til både Norge, Canada og Australia, som har større innvandring enn Storbritannia sett i forhold til innbyggertall.

– Det er likevel en oppfatning blant mange om at immigrasjonen vil bli sterkt redusert dersom vi går ut av EU, sier Kellner.

Les også: Ordkrig om økonomien

Tyrkisk trussel?

Mens østeuropeiske arbeidsmigranter til Storbritannia lenge har vært et viktig tema for anti-EU-siden, har et nytt tema dukket opp i det siste: Tyrkia. Anti-EU-siden viser til muligheten for at Tyrkia kan bli medlem av EU, og dermed at også tyrkere kan bli en del av migrasjonen innenfor EU. Også de siste dagene har Leave-kampanjen presset på dette punktet: anti-EU-politikerne presser på for å få Cameron til å svare på om han vil nedlegge veto mot at Tyrkia kommer inn.

På hjemmesiden til Leave-kampanjen vises en video fra det tyrkiske parlamentet med ville slåss-scener, og en eldre video som viser at David Cameron i en tale sier: «Jeg vil at vi skal bane vei fra Ankara til Brussel». Videoen avsluttes med en tekst fra Leave-siden: «Tyrkia skal inn i EU. Våre skoler og sykehus er overbelastet allerede.»

Tyrkia søkte om medlemsskap allerede i 1987, men først i 2005 åpnet formelle samtaler med EU. Med flyktningkrisen i Europa er dialogen igjen satt fart på mellom EU og Tyrkia. Cameron har likevel under EU-kampen sagt at et tyrkisk medlemsskap i EU er svært langt unna - det er svært mange i EU som er kritiske til Tyrkia som medlem. Men det kan skje i framtiden.

Peter Kellner tror ikke Tyrkia-spørsmålet i seg selv vil være en avgjørende sak for mange velgere.

- Men det er et ekstra element i en bredere agenda der det argumenteres for at fortsatt EU-medlemsskap vil bety flere innvandrere. Det bidrar til å plassere dette i folks tanker, sier Kellner.

Les også: Midtøsten frykter Brexit

Avgjørende innspurt

De siste par dagene er det de usikre velgerne som må mobiliseres. For pro-EU-siden vil det bety mye å få unge velgere ut.

– Leave-siden vil på sin side prøve å få ut arbeiderklassen i områdene der folk ofte ikke stemmer. Men arbeiderklassen i områder som Nord-England og Midt-England, typiske Labour-områder, er viktig for begge sider. De må bare appellere til dem på forskjellige måter: Leave-siden om innvandring, Remain-siden om økonomi, sier Kellner.

Les også: Labour sitter med nøkkelen i britenes EU-avstemning

Kan man stole på målingene?

Viser målingene det virkelige bildet? Selv meningsmålingseksperter er ikke sikre - heller ikke Peter Kellner.

Det er kun et år siden resultatene i det britiske parlamentsvalget tok alle kommentatorer og eksperter fullstendig på senga: Det ble rent flertall i parlamentet til De konservative, noe ingen hadde sett for seg.

Denne gang er det enda vanskeligere, mener Kellner.

- Det er enda vanskligere å forutse resulatet i en folkeavstemning enn i et valg. Ved valg kan man spørre hva de har stemt tidligere. Dette er en engangshendelse, sier Kellner.

Et av målingenes problem er at de ikke alltid fanger opp alle slags velgere, selv om man rekrutterer fra et bredt spekter av mennesker.

- Stadig færre mennesker er villige til å bli med på målinger. Det er derfor en del man ikke når ut til. Det er derfor også nå mulig at vi blir overrasket, sier Kellner.

Debatten rundt målingene har ført til uklarhet om hvorvidt telefonmålinger eller online-målinger gir det riktigste bildet.

- En teori går ut på at velgere er mer ærlige online, og derfor mer villig til å innrømme at de er for brexit. På den annen side ser det ut til at velgerpaneler online er noe mer politisk engasjerte enn andre. Inntil nylig var ofte de som var mest interessert i politikk for brexit, og de som var mindre interessert var forsiktige og for å bli i EU. Det kan ha endret seg noe med immigrasjonsspørsmålet, sier Kellner.

Men i tillegg kan det være en viktig gruppe som ikke fanges opp av online-målinger: de som lever travle liv og ikke har tid til å delta i paneler. Disse er ofte sosialt liberale og dermed pro-EU, sier Kellner.

- Jeg er ekstremt forsiktig med å mene noe denne gang, for det er så mange elementer og det er så jevnt. Jeg holder likevel en liten knapp påp at det blir flertall for å bli i EU, sier Peter Kellner.

Mer fra Dagsavisen