Verden

Ett selvmord i minuttet

Leger uten grenser mener psykisk helse er en av verdens ti glemte kriser.

– Jeg synes jo ikke psykisk helsevern fungerer godt nok i Norge en gang. Men mange andre steder i verden finnes det ingenting, sier psykolog Ane Bjøru Fjeldsæter.

Hun har jobbet med Leger uten grenser (MSF) siden 2012, og var i går med på å presentere organisasjonens årlige liste over verdens glemte kriser.

I lav- og mellominntektsland står 3 av 4 uten psykisk behandlingstilbud. Av de 800.000 menneskene som tar sine egne liv hvert år lever 3 av 4 i fattige land – om lag 600.000.

– Poenget er at dette kunne like gjerne vært deg, sier Fjeldsæter.

Vanskelig å måle

Et av problemene med mental helse i fattige land er at det er vanskelig å måle. Dermed blir det både mindre konkret og vanskeligere å framstille, ifølge Fjeldsæter.

– Selvmord er omtrent den eneste indikatoren vi har. Antallet selvmord er sammenlignbart med antallet malariadødsfall. Men malaria er mye mer konkret, og lettere å illustrere, forteller Fjeldsæter.

Malaria – en annen av krisene MSF ønsker å fokusere på i listen sin dette året – dreper også 600.000 hvert år, på tross av at medisinene finnes.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Rammes dobbelt

Mange av landene med dårligst behandlingstilbud rammes også ofte av krig, konflikt, og naturkatastrofer. Jorunn Pedersen er nettopp tilbake fra Nepal, hvor hun har jobbet for Røde Kors med psykososial oppfølging etter jordskjelvet som tok over 9.000 liv i april i år.

Når støvet har lagt seg etter en krise og hjelpearbeiderne har reist, sitter folk igjen med problemer det ikke finnes apparat for å håndtere, forteller hun.

– Det er folk som var mentalt syke fra før, og så er det de som rammes av katastrofen som får traumer og symptomer av det de har opplevd, og som kan bli invalidiserte av angst, depresjon og utbrenthet, sier Pedersen, som er psykoterapeutisk sykepleier.

– Stigmatiseres

En av de største utfordringene hjelpearbeidere møter i felt er stigma knyttet til psykiske lidelser, forteller Pedersen.

– Det er jo slik overalt, også her i Norge, at vi er redde for å virke svake, for at det å ha angst og depresjon kan stigmatisere, sier hun. Lokale helsemyndigheter må ta temaet på alvor, men hjelpeorganisasjoner må også øke fokuset, mener Pedersen.

– Det er lettere å reparere bein og armer, fordi man ser hva man trenger å reparere. Når man jobber i andre land er det også ofte en språkbarriere, og man forstår følelser bedre på ens eget morsmål. Da må man lære opp folk lokalt til å være dem som kan stå nærmest, og formidle kunnskapen, sier Pedersen.

I 2013 ledet Fjeldsæter et team på tolv personer i Sør-Sudan, hvor over 70 prosent av befolkningen er analfabeter.

– Flere av dem kunne verken lese eller skrive, men de gjorde en topp jobb. De kan de kulturelle kodene, og de vet hva som er viktig for folk, sier hun, og legger til at selv om mental helse kanskje er den mest abstrakte av de ti glemte krisene på MSFs liste, er det en av dem man enklest kan gjøre mest med.

Mer fra Dagsavisen