Verden

Et valg om demokratiets framtid

For mange tyrkere dreide parlamentsvalget i går seg, paradoksalt nok, om hvorvidt Tyrkia skal være et demokrati. Svaret blir ikke entydig.

JAFFA (Dagsavisen): President Recep Tayyip Erdogan har mye å se fram til. Hans nye palass i Ankara har hele 1.150 rom, og dekker et område på svimlende 300.000 kvadratmeter. Presidenten skal angivelig ha vannkraner i gull.

– Det var kakerlakker på badet, det var derfor vi bygde dette palasset, forklarte Erdogan i et fjernsynsintervju senest for to dager siden. Med en prislapp på 615 millioner dollar, er det mange som anklager ham for stormannsgalskap, for å ville være en ny osmansk sultan.

Da er det kanskje ikke så overraskende at valget i stor grad dreide seg om Erdogan. Dette var et parlamentsvalg, presidenten er ikke engang på noen liste, men hans nærvær var å føle overalt.

Mange mente at nok måtte være nok.

– Sist gang stemte jeg på Erdogans AK-parti, sa en velger i Ankara til nyhetskanalen al Jazeera.

– Denne gangen stemte jeg på det pro-kurdiske HDP-partiet, kun fordi jeg ønsker mer motvekt og balanse i politikken, fortalte han.

LES OGSÅ: Erdogan forsøker å stramme grepet

Ventet valgseier

Tross en bombe mot nettopp en kurdisk valgsamling fredag, der to ble drept og over hundre skadd, var valgdagen i går relativt rolig. Da Dagsavisen gikk i trykken forelå ennå ingen resultater, men det var klart for alle at Erdogans pro-islamistiske AK-parti ville vinne. Spørsmålet var bare med hvor mye. Og dette skapte bekymring.

Under overskriften «Siste stoppested før diktaturet», skrev den velkjente kommentatoren Yusuf Kanli i går at «enten kan vårt sårbare demokrati reddes ved å svekke AKP, eller vil vi ha valgt oss selv et diktatur». Kanli skrev i den tyrkiske avisen Hurriyet.

AK-partiet legger ikke skjul på at det ønsker å gi presidenten mer makt, noe opposisjonen hevder vil omforme Tyrkia til et diktatur. Trolig får AK-partiet, eller Rettferd og utviklingspartiet som Erdogan etablerte i 2001, rent flertall i parlamentet, altså minst 276 av 550 seter. Men får pro-islamistene hele 367 seter, kan AKP gjennomføre grunnlovsendringer uten å måtte gjennom en folkeavstemning.

– Det er klart mange demokrater og liberalere ser rødt, sier Kerem Altiparmak, en statsviter fra universitetet i Ankara som spesialiserer seg på menneskerettighetssituasjonen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Frykter for frihetene

– Hvis Erdogan vinner, vil han kun innskrenke frihetene ytterligere. Vi kommer ikke til å bli som Saudi-Arabia eller Iran, men det er klart at vi legger den sekulære Kemalismen bak oss og går mot en islamistisk framtid. Kvinners rettigheter vil sakte bli innskrenket. Kritikk vil bli stilnet, og ytringsfriheten redusert, sier Altiparmak i et intervju med Dagsavisen.

Da Erdogan kom til makten i 2003, gjennomførte den daværende statsministeren en rekke demokratiske reformer. Blant annet svekket han militærets innblanding i politikken. Videre skapte han også økonomisk vekst og bedret forholdet til kurderne. Men etter at han fjernet sine fiender og utfordrere, begynte en motsatt prosess: Kritikere blir i dag kastet i fengsel, gateprotester er forbudt og internett overvåket og sensurert.

– Men hemmeligheten bak Erdogans suksess er at han har presentert seg som en beskytter av de muslimske verdier. Så har alle andre vært en trussel mot de samme verdiene. Og når nesten alle i landet her er muslimer, da har han oppskriften på en valgseier, sier Altiparmak.

Basert på opinionsmålingene, er det kun det pro-kurdiske HDP, eller folkets demokratiparti, som kan ødelegge Erdogans drøm om mer makt. HDP ligger an til å få rundt ti prosent av stemmene. Men sperregrensen i Tyrkia ligger også på ti prosent. Så hvis partiet ikke kommer over sperregrensen, vil alle deres stemmer gå tapt, noe som vil gi økt tilslutning til Erdogan.

Og hvis HDP ikke får parlamentarisk representasjon, kan dette også føre til både håpløshet og nye krav om å voldelig opposisjon blant kurderne, frykter mange. Kurderne er antatt å utgjøre opptil 20 prosent av befolkningen.

Uten demokratisk tradisjon

Men ifølge statsviteren Altiparmak, er valget i Tyrkia avgjørende også av en annen grunn.

– I stadig flere stater, i land som ikke har en dyp eller bred demokratisk tradisjon, ser en at autokratiske ledere kommer til makten gjennom valgurnene. En ser det i Russland, i Ungarn, i Israel og i Tyrkia, sier han.

– Deretter bruker disse lederne makten de har fått nettopp til å undergrave demokratiet. Og her er mønsteret vi alle må være klar over: Disse lederne skaper en dem-mot-oss virkelighet, og så beskriver de alle andre som fiender. Og deretter ber de folk om å mobilisere seg bak dem, mot alle de andre. Dette er farlig. Men slik blir neo-autokratiske ledere som Putin og Erdogan skapt. Paradoksalt nok kommer de til makten gjennom demokratiske valg, men de har knapt noen respekt for demokratiet, sier han.

Da Dagsavisen gikk i trykken i går kveld viste foreløpige opptellinger, ifølge NTB, at Tayyip Erdogans parti ikke får nok støtte til å innføre sterkere presidentstyre. Etter at to tredeler av stemmene var talt opp hadde AKP 43,6 prosent av stemmene til ny nasjonalforsamling. Prokurdiske HDP lå an til 10,6 prosent av stemmene, så vidt over sperregrensen.

roger.hercz@dagsavisen.no

LES TIDLIGERE KOMMENTAR PÅ NYEMENINGER.NO: Erdogan vs. Gülen

Ble truet av soldater

To svenske valgobservatører hevder de ble truet av soldater med automatvåpen i byen Bingöl øst i Tyrkia.

– Opprørende og trist, sier politikeren Ann-Margrethe Livh fra Vänsterpartiet, som selv er på plass i Tyrkia, til Dagens Nyheter.

– Å true internasjonale valgobservatører på livet er en alvorlig trussel mot demokratiet, sier hun.

Soldatene ga de to valgobservatørene to minutter på å forlate området, og pekte på dem med geværene, sier Livh.

Sverige har sendt i alt åtte observatører til Tyrkia, og flere av dem er i de østlige områdene.

– Det finnes en del riktig fascistiske bevegelser i disse traktene. Vi har sett eksempler på åpenbar valgjuks. Da vi påpekte det, ble vi kastet ut av valglokalet, sier Livh. (NTB)

Mer fra Dagsavisen