Verden

Et «vaksinediplomati» sprer seg i Midtøsten

Koronavaksinene er blitt et verktøy i dragkampen om makt og innflytelse i Midtøsten.

ISRAEL (Dagsavisen): Den israelske kvinnen som for to uker siden spaserte over frontlinjene og inn i fiendelandet Syria visste ikke at hun skulle utløse en internasjonal krise som også Russland ble involvert i.

Før hun dro hjemmefra postet hun en melding på Facebook om at grenser ikke skulle stoppe henne. Men vel inne i Syria kom hun ikke lenger enn til den første landsbyen på veien. Hun ble tatt da hun begynte å snakke med de lokale innbyggerne.

Hennes ferd var over, men da begynte det internasjonale spetaklet. Syria sendte en beskjed til Moskva som ble videreført til Israel. Ifølge Russland ble Israel spurt om hva de var villige til å gi for å få henne tilbake.

For bare noen år siden ville en slik beskjed bli sendt via Washington. Men USA er ikke lenger den samme stormakten i Midtøsten, og Russlands president Vladimir Putin har inntatt rollen som mekler og sjefen som alle må forholde seg til.

Les mer: Effektiv massevaksinering i Israel: – Vi er på vei ut av dette (+)

En uvanlig avtale

Etter noen dager med intense telefonsamtaler ble partene enige om en fangeutveksling: Israel skulle løslate to syrere fra sine fengsler. Dette kunngjorde israelske myndigheter sist fredag.

Men det var et annet høyst uvanlig punkt i avtalen som vekket oppmerksomhet i verden: Israel forpliktet seg til å kjøpe russiske koronavaksiner til sin erkefiende Syria for 1,2 millioner dollar.

Det var israelske medier som meldte nyheten, men statsminister Benjamin Netanyahu vil ikke kommentere det, skriver NTB.

Netanyahu insisterte søndag på at ikke en eneste israelsk vaksine er gått til Syria, men han ville ikke kommentere om Israel har betalt for russiske vaksiner. Han hevdet at Russland krever hemmelighold.

Nyhetene om vaksineoppkjøpet spredte seg raskt i det lukkede syriske regimet.

– Jeg leste om dette på Facebook, forteller Mona til Dagsavisen.

Hun bor bare noen mil øst for stedet der den israelske kvinnen krysset frontlinjen.

– Jeg hørte om det fordi noen postet et sarkastisk innlegg om vaksinene, sa hun.

Professor Moshe Maoz, Israels ledende ekspert på Syria, mener avtalen om vaksinene kan sette president Bashar Assad i en vanskelig situasjon.

– Assad trenger å kunne tegne Israel i et negativt lys. Og med denne avtalen vil syrere vite at vaksinene kom gjennom fienden Israel, sier han til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Vaksinediplomatiet kan få ringvirkninger

I over 50 år har Assad-familien, først pappa Hafez, så sønnen Bashar, rettferdiggjort deres ikke-demokratiske militaristisk regime i Syria med behovet for å konfrontere Israel. Ikke overraskende benektet det statskontrollerte nyhetsbyrået Sana at Israel skulle kjøpe vaksiner for dem.

Men avtalen kommer på toppen av andre israelske gester som både Mona og mange andre syrere for lengst kjenner til. Da borgerkrigen i Syria herjet som verst, opererte Israel et feltsykehus ved fronten, et sykehus som vekket oppsikt. Syrere kunne komme til grensegjerdet og få medisinsk behandling av dem de var opplært til å tro var en bitter fiende.

Det store spørsmålet nå er om vaksinediplomatiet vil få ringvirkninger.

– Dette har skapt en diplomatisk åpning, og spørsmålet er om Russland vil ta dette ett skritt lenger. Moskva har i flere måneder arbeidet med en regional løsning som skal stabilisere Assad-regimet. For at det skal skje, trenges også en avtale med Israel, forteller professor Maoz.

Han snakker ikke om en fredsavtale, det er ikke i kortene, men heller om lokale løsninger som vil gi partene mer ro.

Les også denne: Krigsherjede Libanon knekker under koronakrisen: – Dette er verre enn noe annet vi har kjent før (+)

Kina og Russland fyller vaksinetomrom

Vaksineavtalen er bare ett eksempel på hvordan behovet for koronavaksinene nå har skapt et kappløp mellom verdens mektige stater om innflytelse i Midtøsten. Fattigere land i Midtøsten regner ikke med å få rask tilgang til de vestlig-utviklede vaksinene til Pfeizer, Moderna eller Oxford-AstraZeneca. Her oppstår det et rom for russiske og kinesiske vaksiner.

Det dreier seg også om store penger. En dose Pfizer-vaksine inneholder 0.3 milliliter væske, og skal koste rundt 3,5 dollar, eller cirka 30 kroner. Det betyr at en liter av væsken koster nesten 100.000 kroner, og det kun for litt over 3.300 doser.

– Det er ingen tvil om at vaksiner er blitt et maktmiddel i Midtøsten, sier Maoz.

Les også: Eksperter: – Vaksinering av barn kan være nøkkelen til å bli kvitt korona

Får tilbud om russisk vaksine

I Jordan, et land som i alle år har vært nært alliert med USA og Vesten, er foreløpig kun den russiske Sputnik V vaksinen tilgjengelig.

Nadia Dajani, en arkitekt og smykkedesigner, er selv blitt syk med covid-19 og kjenner problemstillingene med å leve med sykdommen i et fattig land.

– Jeg mistet luktesansen, så jeg tok en test, og siden har jeg vært alene i isolasjon, forteller hun til Dagsavisen over telefon fra hovedstaden Amman.

Helsetjenestene er for lengst presset til det ytterste, og må også tjene flere millioner palestinske, irakiske og syriske flyktninger som lever i landet. Offisielt er 350.000 mennesker blitt smittet i en befolkning på ti millioner, men trolig er de virkelige tallene langt høyere.

Nadia Dajani ble likevel positivt overrasket. Hun forteller at hun flere ganger ble oppringt av helsedepartementet.

– De ville bare spørre hvordan det går med meg, sier hun.

Jordan er ikke et demokrati, men landet styres heller ikke av et brutalt diktatur som det krigsherjede nabolandet Syria i nord. Dermed nyter kong Abdallah faktisk en ikke ubetydelig støtte ettersom alternativet, slik mange ser det, virker mer fryktinngytende.

Også Egypt som er nært alliert med Vesten, må i disse dager ta til takke med en vaksine som mange er skeptiske til - den kinesiske Sinopharm-vaksinen. I Iran er situasjonen at regimet ikke en gang vil ha vestlige vaksiner, av frykt for at de kan være forgiftet, og kun den russiske Sputnik V vaksinen blir gitt iranere.

Les også: Vaksinerte israelere kan nå gå på konsert

Mer fra Dagsavisen