Verden

– Et svakhetstegn av Putin å arrestere regimekritikeren Navalnyj

Aleksej Navalnyj er tilsynelatende en stadig større utfordring for det russiske regimet. Russland-eksperter mener arrestasjonen er et svakhetstegn fra Putin.

Navalnyj ble 17. januar arrestert av fengselsmyndighetene da han returnerte til Russland. Fem måneder tidligere ble han sendt til Tyskland i koma etter å ha blitt utsatt for nervegiften novitsjok.

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt sier Navalnyj representerer den eneste reelle opposisjonen i dagens Russland. Likevel vil Putin med stor sikkerhet slå enhver utfordrer i valg.

– Arrestasjonen av Navalnyj vitner om nervøsitet. Putin har nærmest hvisket at det skal være en opposisjon; at det tilsynelatende skal være noe annet å stemme på ved valg, sier Neumann til NTB.

Les også: «Aleksej Navalnyj har det. Joe Biden har det, kanskje. Men Erna Solberg har det åpenbart ikke»

– Bare et skue

Men når Putin slår ned på Navalnyj, viser han at det såkalte «suverene demokratiet» bare er et skue.

– Det er et svakhetstegn at Navalnyj blir satt i kasjotten til tross for at det er demonstrert at FSB forsøkte å ta livet av ham., sier Neumann.

De russiske myndighetene har avvist at de sto bak drapsforsøket mot den kjente opposisjonelle 20. august i fjor.

Like før jul offentliggjorde Navalnyj en video der han opptrer som overordnet til en FSB-agent som skal ha medvirket i forgiftningsforsøket. Tjenestemannen innrømmet flere detaljer, blant annet at de skal ha hatt nervegiften i undertøyet til Navalnyj. I koma ble den mangeårige korrupsjonsadvokaten fløyet til Tyskland for behandling.

– Hvis vi ville drepe Navalnyj, hadde vi gjort det, har vært standardfrasen fra russiske myndigheter. Men det er jo ikke sant. Navalnyj selv har jo bevist at dette ikke stemmer, sier Neumann.

Seniorrådgiver Inna Sangadzhieva i Den norske Helsingforskomité sier at menneskerettighetssituasjonen i Russland ikke er like ille i Russland som i Hviterussland og Ukraina, men utviklingen går feil vei.

– På føderalt nivå, hvis vi snakker om ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, har menneskerettighetssituasjonen forverret seg siden 90-tallet under Jeltsin, sier hun til NTB.

Dråper av frihet

Ifølge Sangadzhieva var det aldri snakk om demokrati i det første tiåret etter Sovjetunionens fall. Men arkivene ble åpnet opp, og man snakket åpent om represalier under Sovjetunionen.

– Det ble aldri noe rettsoppgjør, men folk opplevde dråper av frihet. Etter at Putin kom til makten har han skrudd til kranene igjen. Systemet som brukte vold mot egen befolkning, var der og er til stede i dag. Men systemet har ikke samme mulighet som under Sovjetunionen til å stenge alt og jevne alt med jorda, sier hun.

– Navalnyj kom fra døden, balanserer mellom døden og livet. Han drar tilbake for å vekke samfunnet og vise at han ikke er redd. Putin må hele tiden reagere på hva Navalnyj gjør. Han blir en slags martyr under et regime uten framtidsvisjoner med store reelle utfordringer, men som gjør Navalnyj til hovedproblemet.

Politisk rolle

Både Neumann og Sangadzhieva understreker at Navalnyj måtte reise tilbake til Russland dersom han skulle spille en politisk rolle.

– For hans personlige sikkerhet var det nok ikke lurt å vende tilbake. Men han hadde nok ikke levd sitt liv slik han gjør hvis ikke han var besatt av å få innflytelse i hjemlandet, sier Iver B. Neumann og legger til:

– Russland har en lang erfaring med eksilpolitikere. Det har ikke gått særlig godt med de aller fleste av dem. Unntaket er Vladimir Lenin. Hvis Navalnyj skal ha politisk innflytelse i Russland, måtte han dra tilbake.

Mer fra Dagsavisen