Et stille håp i en vanskelig verden

ISRAEL (Dagsavisen): I det urolige Midtøsten er det vanlig å vokse opp på den ene eller andre siden av en blodig konflikt. For 26-årige Heba Nabil Iskandarani, som aldri har hatt noe statsborgerskap, ble sjokket stort da hun oppdaget at hun hadde et ben på begge sider av konflikten.

Hun lever i dag i fred med sin nye identitet.

– Vi er faktisk alle barn av Abraham. Men det er arrogansen som har lært oss å la de små forskjellene oss i mellom føre til at vi mishandler hverandre. Jeg mener oppriktig at vi må se forbi forskjellene og uenighetene for å kunne gå videre i livet, sier Iskandarani til Dagsavisen.

Hennes høyst uvanlige historie som palestinsk flyktning med jødisk bakgrunn har vekket oppsikt både i Europa, Midtøsten og USA, og hun er allerede blitt intervjuet av blant annet BBC, Newsweek, El Mundo og Emarat Al Youm.

Iskandaranis far var sønn av en muslimsk palestinsk flyktning fra Jaffa. Da jødiske militser angrep kystbyen i 1947, flyktet familien til Beirut, mens Jaffa ble innlemmet i Israel. Hennes mor er libanesisk, men på grunn av familiens palestinske bakgrunn, ville ikke den libanesiske staten gi henne noe statsborgerskap. Israel, på sin side, har aldri gitt palestinske flyktninger noen mulighet til å vende hjem.

Men så skjedde det noe utrolig i Iskandaranis liv. Nettopp på grunn av hennes sammensatte identitet, begynte hun å granske sin egen familiehistorie. Hun tok en gentest som viste at hun hadde iberisk-spansk bakgrunn, og navneforskning viste at hennes etternavn er av jødisk tradisjon. Trolig er hun altså av sefardisk-jødisk bakgrunn, hun stammer fra jødene som ble kastet ut av dronning Isabel under den spanske inkvisisjonen i 1492.

Les også: Enighet om første felles valg på nesten 15 år

Merkelig tradisjon

Mange av de såkalte spanske jødene endte i Nord-Afrika. Og plutselig ble den litt rare oppførselen til hennes oldemor Latife lettere å forstå. En gang hver vår ville Latife ta et hardkokt egg og dyppe det i saltvann. Hun sa bare at det var «en tradisjon fra Tunisia». Nå tror Iskandarani at oldemoren i all hemmelighet ville markere Pessach, den jødiske påsken, som inneholder et slikt ritual.

Slektsforskningen hennes har etterhvert gitt henne noe hun aldri har hatt før: et pass og et statsborgerskap. Spania, som i 2015 besluttet å gi etterkommere av jødene som ble kastet ut i 1492 spansk statsborgerskap, aksepterte slektsforskningen til den palestinske flyktningen, og ga henne et pass.

Iskandarani underviser nå i arkitektur ved universitetet i Birmingham.

Hun er fremdeles opprørt over landene hun har biologisk bakgrunn i, men hun har håp for vanlige folk på begge sider i konflikten.

– Jeg tror det som har skjedd med meg har fått meg til å forstå at hvis jeg kan leve i fred med begge mine konfliktfylte identiteter, så tror jeg det også vil være mulig i stor skala, sier hun.

Men Iskandarani er en sjelden stemme i regionen. Midtøsten i dag rives i filler, spesielt i land som Libya, Jemen, Syria og Irak, der krig og konflikt preget folks dagligliv.

Les også: To arabiske land inngikk separate fredsavtaler med Israel. Hva kan palestinerne gjøre nå? (Dagsavisen+)

Genetiske brødre

Når det gjelder israelere og palestinere er de på mange måter nærmere hverandre enn de selv liker å høre. Ifølge en forskningsrapport som ble offentliggjort i forskningsmagasinet Human Genetics i 2012, er gruppen jødene har mest til felles med genetisk sett nettopp palestinerne. En annen forskningsrapport har tidligere kommet med like overraskende konklusjoner, og blant annet hevdet at mange av palestinerne i byen Hebron på den okkuperte Vestbredden genetisk har jødisk bakgrunn, og at disse må ha konvertert til islam for flere hundre år siden.

Slikt forandrer vanligvis ikke folks syn på for eksempel tostatsløsningen. Men at genforskning kan få overraskende konsekvenser så man klart i en kjent sak i Israel for ti år siden: En jødisk kvinne født i Jerusalem i 1968 ved navn Nurit visste at hun var adoptert, men hun visste ingenting om sine biologiske foreldre. Privatetterforskere som hun hyret inn overrasket henne da de fortalte henne at hun mest sannsynlig var palestiner.

Året før hun ble født hadde Israel erobret palestinske Øst-Jerusalem. Dermed ble Nurit plutselig pro-palestinsk i sitt syn på den historiske konflikten, noe hun aldri hadde vært tidligere. Da etterforskerne senere konkluderte med at hennes biologiske foreldre likevel hadde vært jødiske, gikk hun tilbake til sitt gamle seg.

Palestinsk-jødiske-libanesiske Iskandarani er langt mer optimistisk, og hennes nye spanske pass har gitt henne muligheten til å gjøre noe hun aldri tidligere kunne gjøre – nemlig å besøke sin families gater i Jaffa i Israel.

– Når koronapandemien er over er det første jeg skal gjøre å reise til Jaffa. Jeg vil forstå hvor jeg kommer fra og hvordan jeg har endt opp som jeg er. Dette er min drøm. Vi har jo levd med denne konflikten i 100 år nå. Men min konklusjon er at vi faktisk er ganske så like.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen