Et splittet Midtøsten lettet og fortvilet etter Biden-seier

Regionen der Trump gjorde seg mest gjeldende forbereder seg allerede på maktskiftet.

Trump snudde opp ned på Washingtons Midtøsten-politikk slik verden hadde kjent den de siste tiårene. I Syria og Irak prøvde Trump å redusere USAs nærvær - som sin forgjenger Barack Obama - men vis-a-vis Iran og Palestina ble det dramatiske omveltninger.

Nasser Fakouhi, en kjent intellektuell og sosiolog fra universitetet i Irans hovedstad Teheran, sier at USA de siste fire årene har mistet så mye makt og innflytelse i Midtøsten at Joe Biden ikke kan forvente å fortsette som om ingenting har skjedd de siste årene.

– Biden vil møte en helt annen verden enn for fire år siden. USA er nå en mislykket verdensmakt, spesielt i Midtøsten. Russland og Kina er vinnerne, sier Fakouhi til Dagsavisen.

Han tror ikke at en ny start av atomavtalen med Iran vil bli lett, og legger til at mange hauker i Teheran kan komme til å foretrekke situasjonen slik den er.

Les også denne: Iran kan fritt selge våpen igjen - USA truer med sanksjoner mot dem som kjøper (+)

I motsetning til mange andre regioner i verden har ikke folk eller regimer i Midtøsten vært så kritiske mot president Donald Trump. Dette til tross for hans ofte anti-muslimske retorikk og til tross for at han flørtet med antisemittiske grupper i USA. Nasjonale interesser er blitt satt over retorikken.

Etter valget er det blitt påpekt at for første gang fikk amerikanerne en smakebit av hvordan det er å leve i Midtøsten - for heller ikke der ser statsoverhodene ofte grunn til å respektere folkets flertall.

Joe Bidens erfaring som visepresident betyr at han er godt kjent i Midtøsten, her fra et besøk hos Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Jerusalem i 2010. Foto: DAVID FURST/AFP/NTB

– Trump var katastrofe

Palestinerne var raske til å gratulere Joe Biden med seieren. Donald Trump er trolig den mest Israel-vennlige presidenten USA noen gang har hatt. Mange i det palestinske lederskapet var overbevist om at de ikke ville kunne overleve med fire nye år med Trump. For dem var dette et være eller ikke være, kanskje til og med for den palestinske staten. Palestinernes president Mahmoud Abbas oppfordrer Biden til å styrke båndene mellom palestinerne og USA. Men ingen forventer at Biden vil bli pro-palestinsk.

– Biden vil være litt mer rettferdig enn Trump. Trump var jo mer israelsk enn israelerne, forteller tidligere statsråd Hisham Awartani.

– Han ga dem Jerusalem, bosettingene, Jordan-dalen og Golan-høydene. Trump var en katastrofe for oss palestinere, sier Awartani til Dagsavisen.

Farlig allianse

På den andre siden av muren, i Israel, er statsminister Benjamin Netanyahu i klemme. Statslederen som kjente amerikansk politikk bedre enn de fleste, som hadde vokst opp i USA, knyttet sitt lands skjebne til Trump gjennom et usedvanlig nært samarbeid, og nå kommer en president fra Demokratene.

Netanyahu takket søndag Trump og gratulerte Biden i en melding på Twitter, der han kalte den påtroppende presidenten «en nær venn av Israel».

Bak lukkede dører kan en høre kritikk av Netanyahu. Men Israel går trolig mot nyvalg for regjeringen er handlingslammet. Hadde Trump vunnet, ville Netanyahu trolig ha framskyndt valget for å sole seg i alliansen. Nå er det hans rivaler som vil ha valget så raskt som mulig for å framstille Netanyahu som et hinder for forholdet til landets viktigste allierte.

Les mer fra Roger Hercz i Dagsavisen her

Ikke bare Netanyahu er fortvilet, også Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia har fått et nytt problem.

– Erdogans medier støttet Trump åpent. Og regjeringen blir sagt å være opprørt, forteller professor Ilhan Uzgel, en tyrkisk statsviter, til Dagsavisen.

– Trump og Erdogan hadde et godt arbeidsforhold, forklarer han.

For kurderne i nordlige Syria var det dette arbeidsforholdet som førte til at over 150.000 sivile måtte flykte fra hjemmene sine i 2019.

Håper på bedre tider

Et land som derimot håper å nyte fruktene av et bedre forhold mellom USA og Iran, er Irak. Iransk-støttede militser i Irak fortsetter sin utmattelseskrig mot de amerikanske soldatene i landet, og mange i Irak håper at Teheran vil be militsene innstille kampene inntil man ser i hvilken retning Biden går.

– Jeg tror de mulige forhandlingene mellom USA og Iran vil påvirke situasjonen hos oss i det minste gjennom det første året. Iran vil tvinge sine allierte styrker i Irak til å forholde seg stille, sier Rahman Aljebouri, en irakisk demokratiaktivist.

Les også denne: Aldri tidligere har en irakisk regjeringen våget å ta slike skritt (+) 

Årsaken til at så mange sunni-arabiske regimer, ledet av Egypt og Saudi-Arabia, ønsket seg nye fire år med Trump handlet ikke bare om Obama og visepresident Bidens tilnærming til Iran. De arabiske regimene så på atomavtalen med Teheran i 2015 som et dolkestøt i ryggen, en hjelp til deres regionale fiende. Men bruddet kom tidligere - under Den arabiske våren i 2011 - da Obama gikk ut offentlig og sa at tiden var kommet for at president Hosni Mubarak i Egypt måtte gå.

Med ett konkluderte arabiske ledere i land over hele Midtøsten at de ikke lenger kunne stole på sin viktigste allierte og støttespiller. Trump, derimot, hadde ingen ambisjoner om demokratisering av Midtøsten, og gjenopprettet båndene til de arabiske regimene. Mest markant så man det etter at saudiarabiske agenter i 2018 drepte og skar opp journalisten Jamal Khashoggi.

Trump sa da at de bilaterale forbindelsene var viktigere. Heller ikke nå, etter at Biden ble valgt i USA, vil Riyadh vise noen åpen bekymring for maktskiftet i Washington.

– Saudi-Arabia har levd med mange forskjellige presidenter. Det har ikke noe å si hvem som er president i USA, mitt land forblir uansett det sterkeste og også det mest respekterte landet, sier journalisten Maha al-Sarraj til Dagsavisen.

2. oktober var det to år siden den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi gikk inn i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul og aldri kom ut igjen. Her fra en markering utenfor konsulatet i år. Foto: Emrah Gurel/AP/NTB