Verden

Et politisk attentat i Libanon – slik drepes håpet om demokrati

Lokman Slim, en kjent libanesisk politisk aktivist og intellektuell, visste at han kunne bli myrdet. Han døde av fire skudd mot hodet. Med ham forsvant også litt av det libanesiske sivilsamfunnet.

Bilde 1 av 2

I de siste ukene av Lokman Slims liv var det som om den 58-år gamle mannen så det komme: Han ringte en nær venn og fortalte at Hizbollah, den iransk-støttede geriljaen i Libanon, truet ham på livet. I et siste desperat trekk, publiserte han en artikkel der han sa at om han skulle bli drept, ville det bli av den mektige geriljaen.

På kvelden 4. februar ble han funnet død i bilen sin, skutt fire ganger i hodet og en gang i ryggen. Han var i bilen på vei hjem til Beirut etter å ha besøkt en venn sør i landet. Hvem som drepte ham er ikke kjent.

Slim var en kjent offentlig person i det libanesiske samfunnet, han jobbet som forlegger og arrangerte debatter og politiske møter. Og han hadde markert seg som en sterk motstander av Hizbollah-militsen som også hadde truet ham på livet, skriver BBC. 

Drapet får vidtgående konsekvenser, frykter libanesiske analytikere. 

– Det er slik man fjerner kritiske røster, dreper sivilsamfunnet, sier professor Nadim Shehadi.

– Etter dette drapet vil folk kvie seg for å si sin mening. Vi har sett slike drap i mange år, og det går ikke å etablere et demokratisk styre under slike forhold.

Shehadi er en libanesisk statsviter basert i New York og kjente Slim personlig.

An undated handout picture provided by Lokman Slim's office, shows Slim, a prominent Lebanese activist who was found dead in his car in south Lebanon on February 4, 2021. - Slim, a Shiite Muslim secular intellectual known for his opposition to the Shiite movement Hezbollah, was found dead in his car in south Lebanon today. (Photo by HO / various sources / AFP) / RESTRICTED TO EDITORIAL USE - MANDATORY CREDIT "AFP PHOTO / LOKMAN SLIM'S OFFICE " - NO MARKETING NO ADVERTISING CAMPAIGNS - DISTRIBUTED AS A SERVICE TO CLIENTS

Lokman Slim. Foto: AFP/NTB

Les mer: Krigsherjede Libanon knekker under koronakrisen: – Dette er verre enn noe vi har kjent før (+)

Han var en kritisk røst

I et intervju med Dagsavisen sier professoren at han tror det var to grunner til at Slim ble myrdet.

– Han sa det alle vet, men som ingen tør si høyt, at det var Hizbollah som kontrollerte havnelageret i Beirut som eksploderte i fjor, sier Shehadi.

I august ble den libanesiske hovedstaden rammet av en enorm eksplosjon som drepte minst 200 mennesker og førte til at rundt 300.000 andre ble gjort hjemløse.

– Den andre grunnen til at han ble drept var at han var sjiamuslim. Sjiamuslimske Hizbollah kan ikke tillate at det vokser fram kritiske røster innad i egne rekker. I Irak gjør nå sjiamuslimer opprør mot de iransk-støttede militsene der, og Iran kan ikke tillate at noe lignende skjer i Libanon, mener statsviteren.

Relatives of victims of Beirut port explosion stand near burning tires during a protest, after a Lebanese court removed the judge leading the investigation into the explosion, outside the Justice Palace in Beirut, Lebanon February 19, 2021. REUTERS/Mohamed Azakir

Beirut og Libanon har vært gjennom voldsomme prøvelser de siste årene. Sist uke protesterte slektninger til ofre for den store eksplosjonen på havnelageret mot at dommeren som ledet etterforskningen av saken ble tatt av saken. Foto: Mohamed Azakir/Reuters/NTB

Les også denne: – Det er ingen tvil om at koronavaksiner er blitt et maktmiddel i Midtøsten (+)

Et politisk mål

Imad Salamey, en annen forsker basert i Beirut, er heller ikke i tvil.

– I de siste to tiårene har attentat tjent Iran og Syrias interesser. Et av målene er å vise hvor sårbart sivilsamfunnet er. Et annet mål er å tvinge deres beslutninger på landet, sier Salamey.

Libanon er ikke ukjent med attentater, en lang rekke politikere og journalister er blitt drept, og i 2005 ble tidligere statsminister Rafik Hariri tatt av dage.

Det er flere årsaker til at demokratiet ikke har lyktes i den arabiske verdenen, men politiske attentat bidrar sterkt.

– Det er viktig å forstå at en faktisk ikke trenger en enorm politistat eller et enormt apparat for å undertrykke en befolkning. Det er nok å drepe enkelte sentrale skikkelser, og så vil andre forstå beskjeden. Det er slik man etablerer seg som en makt, forteller professor Shehadi.

Iran står mot Saudi-Arabia over hele regionen

I Midtøsten i dag er det to dominerende makter som står mot hverandre: på den ene siden ikke-arabiske, men sjiamuslimske Iran og, på den andre sunnimuslimske Saudi-Arabia. De kjemper mot hverandre over store deler av regionen, fra Libya til Syria og til Jemen.

Også Saudi-Arabia gjør bruk av politiske attentat, og senest i 2018 ble den saudiarabiske dissidenten og journalisten Jamal Khashoggi brutalt drept i Istanbul.

Eyad Abu Shakra, en London-basert libanesisk journalist, tror at drapet på Slim også har en storpolitisk side, og at det var et iransk forsøk på å teste USAs nye president Joe Biden.

– Mordet er helt klart en tidlig test av Washingtons viljestyrke, slik at iranerne vil kunne se hvor langt de kan gå når USA vil nærme seg Teheran, mener Abu Shakra.

Les også: Slik er forventningene til Biden i Midtøsten – fra håpløshet til frykt for at USA vil blande seg mer (+)

Hindrer utvikling

Likevel er det innenrikspolitisk at drapet får de største følgene.

– Politiske attentat får frie mennesker til å vegre seg for å snakke og stanser ferden mot et fritt samfunn, sier journalisten Iyad Dirani. Han jobber selv med en dokumentarfilm om eksplosjonen i Beirut.

Forsker Mohanad Hage Ali ved Carnegie senteret i Beirut mener drapet får ytterligere en alvorlig konsekvens: Et av Slims livsprosjekt var å dokumentere forbrytelsene de forskjellige partene stod bak i Libanons mangeårige blodige historie. Dette er i stikk i strid med måten landet hittil har håndtert sin historie på - hittil har de krigende partene fått amnesti for tidligere forbrytelser i håp om bare å kunne «begynne på nytt».

– Slim ville si noe helt konkret, han ville skape et slags nasjonalt arkiv om krigsforbrytelsene som de rivaliserende partene her har stått bak, han ville ikke akseptere den stadige hvitvaskingen av forbrytelsene, sier han til Dagsavisen.

Libanon har en nedslående statistikk å vise til når det gjelder å oppklare attentant, Mohanad Hage Ali har ingen forhåpninger om at det vil være annerledes denne gangen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Fakta om Libanon

* Det politiske systemet i Libanon bygger på en maktfordeling mellom landets ulike religiøse grupper.

* Libanons president skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og lederen for nasjonalforsamlingen skal være sjiamuslim.

* Systemet gjenspeiler styrkeforholdet mellom de forskjellige gruppene ved selvstendigheten i 1943, og er basert på folketellingen fra 1932.

.* Libanon sliter i dag med stor gjeld og stort budsjettunderskudd, høy arbeidsledighet og omfattende korrupsjon. Koronapandemien har kommet på toppen av en rekke kriser.

* Krigen i Syria har også skapt store problemer for landet. Hver sjette innbygger er syrisk krigsflyktning. Landet er fra før hjem for mange palestinske flyktninger.

* De to siste årene har det vært store demonstrasjoner mot myndighetene som blir anklaget for handlingslammelse i møte med landets store problemer.

Mer fra Dagsavisen